Mottok rapport om EØS-midlene
Nyhet | Dato: 16.02.2023 | Utenriksdepartementet
Utenriksdepartementet tok i dag imot en rapport om effekten av EØS-midlene. Rapporten er laget av forskningsstiftelsen Fafo på oppdrag fra departementet.
– Vår støtte til mottakerne av EØS-midler er omfattende og langsiktig, og da er det viktig at vi har best mulig kunnskap om effekten av midlene. Jeg setter pris på å ha fått denne grundige rapporten fra Fafo. Rapporten gir oss kunnskap om hva vi kan gjøre bedre, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Støtten styrker også samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Også Island og Liechtenstein bidrar med EØS-midler. Alle programmer og aktiviteter skal være i tråd med felles europeiske verdier som rettsstat, demokrati, likestilling og menneskerettigheter. I regjeringsplattformen forpliktet regjeringen seg til gjennomgå effekten av EØS-midlene, og rapporten fra Fafo er et svar på denne forpliktelsen.
Rapporten ble presentert i Fafos lokaler 16. februar. Statssekretær Eivind Vad Petersson fra UD tok imot rapporten på vegne av regjeringen.
Positive effekter
Ifølge rapporten har ordningen hatt til dels svært positive effekter på flere nivåer i mottakerlandene, og flere programmer har bidratt til betydelige endringer på sine felt. Blant områdene som fremheves er grønn omstilling og soningsforhold i fengsel. Det vises også til at EØS-midlene har finansiert prosjekter som ellers ville hatt vanskelig for å tiltrekke seg finansering. Dette inkluderer blant annet prosjekter rettet mot spesielt sårbare grupper og økonomisk svakerestilte områder. Ifølge rapporten legger giverlandene stor vekt på å unngå misbruk av EØS-midlene, og forvaltningen av EØS-midlene beskrives som god.
Samtidig viser rapporten at det er vanskelig å dokumentere EØS-midlenes langsiktige effekt på sosial og økonomisk utjevning i Europa. Ifølge rapporten er det også beskjeden kunnskap om EØS-midlene i Norge, og informasjonsarbeidet om ordningen kan styrkes.
– Selv om rapporten er gjennomgående positiv til EØS-midlenes effekter og forvaltning, kommer den også med konkrete læringspunkter. Blant annet kan vi bli bedre til å dokumentere den langsiktige effekten av midlene. Vi ser også at vi kan bli bedre til å informere om EØS-midlene til et norsk publikum, sier utenriksministeren.
Norsk-europeisk samarbeid
EØS-midlene består av to ordninger: En felles ordning hvor Norge, Island og Liechtenstein bidrar, og en egen norsk ordning hvor kun Norge bidrar. Samarbeidet gir også muligheter for norske institusjoner til å delta. 18 norske offentlige institusjoner deltar med faglige råd i programmene i denne perioden, og rundt ett av tre prosjekter har en norsk partner.
Totalt er Norges bidrag om lag 97 prosent av EØS-midlene i inneværende periode, som løp fra 2014 til 2021. Utbetalinger kan fortsette til 2024. Forhandlingene om neste periode med EØS-midler startet i juni 2022.
– Vi forhandler nå med EU om en ny periode med EØS-midler. Styrking av demokrati, rettsstat og anti-korrupsjon vil være sentrale prioriteringer. og i I forhandlingene vektlegger vi å sikre god kontroll med at EØS-midlene faktisk bidrar til å bygge opp under disse verdiene, sier Huitfeldt.
- EØS er Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs indre marked, med fri bevegelse for personer, varer, tjenester og kapital.
- EØS-midlene er basert på EØS-avtalen og er bidrag fra Norge, Island og Liechtensteins til sosial og økonomisk utjevning i EØS. I tillegg skal midlene bidra til å styrke samarbeidet mellom giverne og mottakerlandene. Alle programmer og aktiviteter skal være i tråd med felles europeiske verdier som rettsstat, demokrati, likestilling og menneskerettigheter.
- Land som mottar midler i inneværende periode er Polen, Romania, Bulgaria, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Kroatia, Estland, Litauen, Latvia, Portugal, Hellas, Kypros og Malta. I tillegg var også Ungarn kvalifisert til å motta midler, men falt ut av ordningen da giverlandene og Ungarn ikke kom til enighet om en uavhengig fondsoperatør for midler til sivilt samfunn-programmet.
- Størrelsen på EØS-midlene i denne perioden er 2,8 milliarder euro.
- Forhandlingene med EU om en ny periode med EØS-midler startet i juni 2022. Sentrale tema for norske bidrag er bidrag til grønn omstilling, demokrati og kriseberedskap og inkludering. Norge forhandler sammen med Island og Liechtenstein, mens EU representeres av Kommisjonen. Parallelt med dette forhandler Norge og EU om markedsadgang i EU for norsk sjømat.