Regjeringen styrker vernet til lulesamisk og sørsamisk

Regjeringen har bestemt at Norge skal utvide vernet til lulesamisk og sørsamisk under Den europeiske pakt for regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten). Norge forplikter seg nå til en rekke nye bestemmelser for å ivareta og styrke de to samiske språkene.

Det er svært gledelig at utviklingen for lulesamisk og sørsamisk har vært så god at disse språkene nå kan innlemmes i Norges forpliktelser under del III i minoritetsspråkpakten. Her er det summen av mye godt arbeid, både fra myndighetenes side og språkbrukernes side, som gjør at vi i dag kan likestille lulesamisk og sørsamisk med nordsamisk. En slik formalisering av vernet av lulesamisk og sørsamisk internasjonalt er en viktig milepæl i arbeidet med å styrke de samiske språkene, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

Norge ratifiserte minoritetsspråkpakten i 1993. Minoritetsspråkpakten slår fast at vern om de historiske regions- eller minoritetsspråkene i Europa er med på å holde oppe og utvikle kulturell rikdom og tradisjoner i Europa. 

Når et land ratifiserer minoritetsspråkpakten, skal del II av pakten gjelde for alle regions- eller minoritetsspråk i landet. I Norge er dette nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, kvensk, romanes og romani. I tillegg kan staten velge å forplikte seg til bestemmelser under del III. Disse bestemmelsene er mer omfattende og har mer detaljerte regler for blant annet utdanning, rettsvesen, offentlig forvaltning, media og kultur. Nordsamisk har siden Norge ratifiserte minoritetsspråkpakten vært omfattet av del III.

Nasjonalt regelverk gir lulesamiske og sørsamiskiske språkbrukere mulighet til å bruke språket i offentligheten og i kontakt med det offentlige. Selv om dette vernet allerede følger av nasjonalt lovverk, gir den nye statusen internasjonalt trygghet for framtiden. Ved å forplikte seg internasjonalt til de rettighetene språkbrukerne har etter nasjonal lovgivning i dag, sikres det at rettighetsnivået ligger fast og ikke kan reduseres.

Selv om språkbrukerne ikke vil merke noen direkte endring, er innlemmelsen en viktig anerkjennelse av språkenes status nasjonalt og internasjonalt. Det er en stadfestelse av språkenes vern og betydning i Norge og viser at det gjøres mye for å beskytte og utvikle de tre samiske språkene som brukes i landet. Jeg er glad for at Norge ligger langt framme når det gjelder å styrke minoritetsspråkene, sier Helleland.

 

Liste over artikler i minoritetspråkpakten del III som Norge forplikter seg til for lulesamisk og sørsamisk(pdf)

 

For presse:

Ta kontakt på telefon 22 24 25 00 eller på ke@kmd.dep.no