Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Regjeringen vil finne ut hvorfor nyutdannede innen IKT sliter med å få jobb

Arbeidslivet roper etter IKT-kompetanse, samtidig som en del nyutdannede innen IKT sliter med å få jobb. Nå vil forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) og digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) finne ut hva som er problemet.

– Det er tydelig at det er en mismatch for nyutdannede som vi må få mer kunnskap om, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Arbeidsledigheten blant IKT-utdannede et halvt år etter fullførte studier var nesten dobbelt så høy som gjennomsnittet for alle masterutdannende, ifølge NIFUs kandidatundersøkelse.

Dette til tross for at NAVs bedriftsundersøkelse viste at den beregnede mangelen på IKT-arbeidskraft økte kraftig fra 2016 til 2018. Kompetansebehovsutvalget estimerer mangelen på IKT-arbeidskraft til 3550 personer og den registrerte ledigheten er 1757 personer.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har derfor fått i oppdrag å undersøke arbeidsmarkedssituasjonen for personer med IKT-relaterte høyere utdanninger – og komme med mulige forklaringer på ulike former for mistilpasninger.

–  Vi vet allerede nå at arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene må snakke mer sammen og samarbeide tettere, sier Nybø.

Hun jobber med en stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning, og ett av målene er at det skal bli en tettere kobling mellom utdanningene og arbeidslivet. Digitaliseringsminister Nikolai Astrup er også opptatt av at utdanningsinstitusjonene må ha mer kontakt med næringslivet, og tror mange bedrifter ser etter spisskompetanse.

- Når det utdannes folk i IKT-fag som ikke får jobb, kan en av grunnene være at næringslivet ser etter mer spisset kompetanse. Denne undersøkelsen skal blant annet gi oss svar på hva arbeidsgivere legger vekt på når de rekrutterer nyutdannede innen IKT, sier Astrup.

Om undersøkelsen 

Undersøkelse skal gi en samlet analyse av arbeidsmarkedssituasjonen for personer med IKT-relaterte høyere utdanninger. De skal også gi mulige forklaringer på ulike former for mistilpasninger, inkludert å finne svar på blant annet disse spørsmålene:

  • Varierer arbeidsmarkedstilpasningen etter utdanningsnivå (master, bachelor), innretningen på studieprogrammene og regionale og lokale arbeidsmarkeder? Hvordan har dette vært over tid?
  • Hvordan påvirker ulike former for kontakt og samarbeid mellom aktører i arbeidslivet og fagmiljøer/studieprogrammer arbeidsmarkedssituasjonen til kandidatene?
  • Hvilke faktorer vektlegger relevante arbeidsgivere i rekrutteringen av nyutdannede IKT-kandidater, og i hvilken grad er ulike utdanninger erstatninger for hverandre? Hvordan foregår rekrutteringen?
  • I hvilken grad erstatter relevante arbeidsgivere rekruttering av nyutdannede IKT-kandidater på ulike utdanningsnivå med investeringer i etter- og videreutdanning i IKT-kompetanse for ansatte?
  • Hvilken betydning har grad av arbeidsmobilitet mellom regionale og lokale arbeidsmarkeder?
  • Hvilken betydning har næringsstruktur for muligheter og kapasitet til å utnytte kompetansen til personer med IKT-relaterte utdanninger?

Målet med oppdraget er å få et bedre kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling. Dette vil blant annet bli brukt i arbeidet med stortingsmeldingen om arbeidsrelevans i høyere utdanning. Oppdraget har en økonomisk ramme på inntil 1,5 mill. norske kroner ekskl. MVA. Tildelingen av anbudet har en klagefrist på ti dager. 

Til toppen