Regjeringen vil ha flere ukrainske flyktninger i jobb

I 2023 skal et historisk høyt antall flyktninger ut i det norske arbeidsmarkedet. Tirsdag møttes regjeringen med partene i arbeidslivet for å diskutere tiltak for å bidra til dette.

Siden mai har en arbeidsgruppe som er satt ned av regjeringen jobbet med innspill og forslag for bedre integrering av ukrainske flyktninger i arbeidslivet. Gruppens anbefalinger og funn ble presentert på dagens møte i kontaktutvalget mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. På møtet fikk kontaktutvalget også høre om erfaringene til en ukrainsk flyktning og hans arbeidsgiver.

Ukrainske Seva Korotyck (17) og Hanne Høivik, butikksjef ved Kiwi, delte sine erfaringer om hvordan Seva fikk jobb i Norge.
Ukrainske Seva Korotyck (17) fikk jobb hos Kiwi da han kom til Norge i 2022. Seva og butikksjef Hanne Høivik fortalte hvordan Seva fikk jobben og erfaringene deres fra arbeidslivet. Foto: Simen Gald / Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

– Arbeid er viktig for den enkelte og for fellesskapet, og det er nøkkelen til god integrering. I dag er det et stort behov for arbeidskraft i Norge. Samarbeidet med partene i arbeidslivet er helt avgjørende for å få flere ukrainske flyktninger ut i jobb, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Språk er stor barriere

Arbeidsgruppen som har jobbet med forslag til bedre integrering, viser til at språk er en av de største barrierene for å få de ukrainske flyktningene ut i jobb.

Seva fortalte hvordan det var å komme til Norge og hans start i arbeidslivet med Kontaktuvalget.
Seva fortalte Kontaktutvalget hvordan det var å komme til Norge og hans start i arbeidslivet. Foto: Simen Gald / Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Rapporten slår fast et behov for mer fleksible og digitale språkopplæringstilbud, mer veiledning til kommunene og arbeidsgivere og bedre bruk av NAVs tjenester.

– I rapporten er det mange konkrete og gode forslag til hvordan vi kan gjøre integreringsarbeidet bedre og mer tilpasset. Vi skal ta i bruk flere av forslagene i tett samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, NAV, kommunene og partene i arbeidslivet, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

I rapporten anslås det at over 8 000 ukrainere vil avslutte introduksjonsprogrammet i år. Av disse vil trolig minst halvparten gå direkte ut i arbeid.

– Vi ønsker å få en enda høyere andel ut i arbeid. For å bidra til det må alle gode krefter jobbe sammen. Regjeringen, kommunene og partene i arbeidslivet må alle bidra til de som kan og vil, får en jobb å gå til, sier Persen.

Disse tiltakene foreslår arbeidsgruppa for raskere integrering av ukrainske fordrevne

  • Sentrale myndigheter tydeliggjør sin forventning om rask overgang til arbeid selv om arbeidet ikke nødvendigvis matcher medbrakt kompetanse og erfaring. Dette sett opp mot midlertidigheten ved oppholdsgrunnlaget til målgruppen. Det utarbeides god informasjon og plan for formidling i samarbeid med partene i arbeidslivet om hvordan arbeidsgivere kan bidra og hvor de skal henvende seg hvis de ønsker å rekruttere flyktninger, samt informasjon om nødvendig språknivå.
  • Målgruppen får god informasjon om rettigheter, men også plikt til egeninnsats for å bli økonomisk selvhjulpen. Det er viktig at målgruppen får samme signaler som praksisfeltet. Arbeidsgruppen anbefaler at det blir lagt ut tydelig informasjon om dette på nettstedet Ny i Norge. Nettstedet er også et viktig tiltak for å sikre god kompetanse lokalt i praksisfeltet.
  • Det legges til rette for mer fleksible tilbud om norskopplæring, ikke minst digitale.
  • Arbeidsgruppen anbefaler å utvikle et nasjonalt tilbud om digital norskopplæring, i tillegg til å understøtte kommunene med kompetansepakker om fleksibel norskopplæring og arbeidsrettet norskopplæring. I tillegg anbefaler arbeidsgruppen å styrke ordning med Kompetansepluss for mer norskopplæring på arbeidsplassen.
  • Det utvikles en digital veileder for samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene om introduksjonsprogram for å understøtte lokalt samarbeid. Videre blir det anbefalt å utvikle en kompetansepakke for kommunene og NAV om samarbeid om korte arbeidsrettede kvalifiseringsløp, i tråd med lokale behov og variasjoner, framfor å bruke ytterligere ressurser på veiledning om «fleksibelt hurtigspor».
  • NAV anskaffer digitalt oppfølgingstiltak tilpasset målgruppen i form av språkstøtte og bruk av tolk. Et digitalt oppfølgingstiltak kan gi karriereveiledning, jobbsøkingsbistand og individuell oppfølging som er spesielt tilpasset ukrainere ved at det gis på eget språk og er skreddersydd opp mot målgruppen, og den enkelte deltakers kompetanse.
  • At det aktivt samarbeides om lokale jobbmesser for å matche arbeidsgivere med behov for arbeidskraft med flyktninger fra Ukraina som er klare for jobb.
  • NAV i samarbeid med andre relevante aktører får hovedansvaret for å utvikle yrkes/bransjerettede kurs tilpasset fordrevne fra Ukraina, som kan kombineres med å være i arbeid.
  • Det blir utredet videre hvordan midlertidig lønnstilskudd kan bli benyttet mer fleksibelt overfor målgruppen gjennom å opprette en midlertidig endring av forskriften. En slik endring kan gi adgang til at lønnstilskudd innvilges direkte