Retter opp utilsiktede konsekvenser av dagpengeregler

Høyre- og Frp-regjeringen rydder opp i et regelverk som gjør at det ikke alltid har lønnet seg å jobbe.

Fra 1. juli rettes en utilsiktet konsekvens av dagpengeregelverket opp. Regelendringen gjelder de som har jobbet fullt og så gått ned i mindre stilling før de går over på dagpenger. Denne gruppen vil nå få muligheten til å velge om de vil legge til grunn arbeidstid siste år eller de tre siste årene før ledigheten. Det har betydning for hvordan dagpengene blir avkortet når man arbeider ved siden av dagpengene. Denne gruppen vil nå få mulighet til å jobbe mer ved siden av dagpengene og de kan dermed beholde tettere kontakt med arbeidslivet. 

– Folk som har jobbet litt er blitt straffet uforholdsmessig hardt ved beregning av dagpenger og jeg er glad for at vi nå får til denne endringen, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og legger til: 

– Det er viktig å oppfordre arbeidsledige til å beholde kontakten med arbeidslivet. All erfaring viser at det da er lettere å få seg jobb. Nå blir det mer attraktivt å jobbe litt mens man mottar dagpenger. 

Avkortingsreglene er komplekse og denne endringen fjerner ikke alle utfordringer for alle grupper.

– Dette er et arbeid som fortsatt pågår og som vi vil komme tilbake til, sier statsråden. 

Eksempel på hvordan reglene slår ut

Gjeldende regler:

Person A har jobbet på fulltid i mange år frem til og med 2014. I 2015–16 tar hun utdanning, men jobber i 24 timer våren 2016. Høsten 2016 melder hun seg arbeidsledig, og får innvilget dagpenger. Siste arbeidsforhold (24 timer) har ikke vart i mer enn seks måneder, slik at det er en gjennomsnittlig arbeidstid siste tolv måneder som skal legges til grunn, dvs. de 24 timene delt på 12 måneder. Den vanlige arbeidstiden blir da beregnet til ½ time per uke, eller 1 time per meldeperiode. Med så lav vanlig arbeidstid vil dagpengene i praksis ikke bli avkortet, men falle helt bort hvis hun tar noe som helst arbeid. 

Person B har tidligere jobbet som person A, men jobbet ikke noe i 2016, og får lagt til grunn gjennomsnittet av arbeidstiden i fulltidsarbeidet hun hadde frem til og med 2014 (vanligvis 37,5 time per uke) og 0 timer per uke for 2015, noe som ville gitt henne en vanlig arbeidstid på 25 timer per meldeperiode. Med slik vanlig arbeidstid, vil dagpengene kunne graderes pga arbeid på inntil 12,5 timer per uke (25 timer per meldeperiode), og først falle bort ved arbeid i mer enn 25 timer per meldeperiode (13 timer per uke).

Nye regler:

Person A kan nå få lagt til grunn gjennomsnittet av all arbeidstid siste tre år, og vil få en vanlig arbeidstid på 26 timer per meldeperiode. Hun kommer nå ikke lenger dårligere ut enn person B, som ikke har jobbet det siste året.