Dagpenger

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver:

Dagpenger under arbeidsløshet er en folketrygdytelse som gir delvis dekning av tapt arbeidsinntekt ved arbeidsløshet.

Bilde av to personer som samarbeider over en datamaskin.
Foto: Colourbox

Dagpengene har et todelt formål: De skal midlertidig sikre inntekt til personer som har mistet jobben, men skal samtidig være innrettet slik at de motiverer til aktiv arbeidssøking.

På den måten er dagpengene ikke bare en av folketrygdens inntektssikringsordninger, men også et arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel. 

Hvem har rett på dagpenger?

Dagpenger kan gis til personer som har fått redusert arbeidstiden sin med minst 50 prosent som følge av arbeidsledighet, og som har fått redusert inntekt på grunn av dette.  Arbeidsledige kan få dagpenger i inntil 52 uker dersom tidligere inntekt var under 2 G, og ellers i inntil 104 uker. For å ha rett til dagpenger, stilles det bl.a. krav om å være reell arbeidssøker, dvs. at man aktivt må søke arbeid og i utgangspunktet være villig og i stand til å ta ethvert arbeid, hvor som helst i landet.

Hvordan beregnes dagpenger?

Dagpenger blir beregnet på grunnlag av inntekten i sist avsluttede kalenderår, eventuelt gjennomsnittet av de tre sist avsluttede kalenderårene, dersom det gir bedre uttelling. 

Les mer om beregning av dagpenger på NAVs nettsider  

Permitterte kan også ha rett til dagpenger

Permittering innebærer et midlertidig opphør av arbeidsforholdet der arbeidstakeren fritas midlertidig for sin arbeidsplikt, samtidig som bedriften fritas midlertidig for sin lønnsplikt i et nærmere angitt tidsrom. For å kunne få dagpenger under permittering må permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. I tillegg må de generelle vilkårene for rett til dagpenger være oppfylt.

Les mer om permitteringsregelverket på NAVs nettsider

Staten har ved folketrygdlovens kapittel 4 om dagpenger under arbeidsløshet og permitteringslønnsloven tatt ansvar for en del av de økonomiske konsekvensene av permittering. Kostnadene fordeles mellom arbeidsgiver (arbeidsgiverperioden), arbeidstaker (ventedager) og staten (dagpenger under permittering).

 Se også Arbeidstilsynets faktaside om permittering

Ikke lovfestet rett til å permittere

Adgangen til å permittere og de nærmere vilkårene for permittering er ikke lovfestet, men kan følge av tariffavtale, individuell arbeidsavtale eller utviklet sedvanerett. Partene i arbeidslivet har i Hovedavtalen  nedtegnet bestemmelser om permittering. Disse har dannet mønster for praksis også utenfor avtalens område. 

Lovverk

Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for følgende lover og forskrifter knyttet til dagpenger under arbeidsløshet: