Historisk arkiv

Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted – til rett tid

Samhandlingsreformen: Pasientene skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Regjeringen vil satse mer på å unngå at folk blir syke og vil sørge for at det lønner seg for kommuner og sykehus å samarbeide.

Pasientene skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Regjeringen vil satse mer på å unngå at folk blir syke og vil sørge for at det lønner seg for kommuner og sykehus å samarbeide. Dette er de viktigste målene i St. meld. nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted – til rett tid, som i dag legges fram.

Stoltenberg, Hanssen og Kleppa presenterer Samhandlingsreformen. Foto: Statsministerens kontor
Statsminister Jens Stoltenberg, helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen og kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa på presentasjonen av Samhandlingsreformen fredag. Foto: Statsministerens kontor.

– Vi står overfor store utfordringer i årene framover. Flere blir gamle, flere blir syke og trenger hjelp over lang tid og flere sykdommer kan behandles med ny teknologi, sier statsminister Jens Stoltenberg. 

Utviklingen vil ikke være bærekraftig uten at det tas nye grep.  Det skal fortsatt satses på sykehusene, men mye av veksten i ressurser må gå til å bygge opp gode tjenester med solid kompetanse der folk bor. Det skal lønne seg for kommunene å satse på forebygging, slik at folk i mindre grad trenger spesialisthelsetjenester og det skal lønne seg for sykehus og kommuner å spille på lag. 

– Folk skal få mer, bedre og tidligere helsetjenester nærmere hjem og pårørende, fortsetter statsminister Jens Stoltenberg.  

Kommunene skal styrkes, de skal settes i stand til å følge opp pasientene med mye større kraft enn i dag. Derfor er samhandlingsreformen langt på vei en kommunehelsereform. 

– Flere kommuner har bygd opp distrikts- og lokalmedisinske sentre med senger for pasienter som ikke trenger sykehus. For noen pasientgrupper erstatter dette tilbudet helt eller delvis sykehusopphold. Dette er bra for pasienter, for pårørende og et mer effektivt alternativ for helsevesenet. Slike sentre skal vi ha flere av, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. 

– Ikke alle kommuner vil ha mulighet til å etablere slike tilbud. Kommunene må derfor samarbeide om å opprette team, om sengeposter og om lærings- og mestringstjenester. Vi ser allerede at stadig flere kommuner nå planlegger samarbeid om helsetjenester, fortsetter statsråd Hanssen.

Samarbeid mellom kommuner og helseforetak skal lovfestes, og innholdet skal nedfelles i en forpliktende avtale som også skal følges opp av myndighetene i etterkant.

– Samhandlingsreformen skal være en god reform for kommunene. De vil få flere oppgaver, de vil få mer ressurser til å løse oppgavene, og de vil få bedre grunnlag for godt samarbeid med både helseforetak og med andre kommuner. Det er til det beste for alle om kommunene er i stand til å tilby et godt tjenestetilbud nærmere pasienten. Da må vi bygge opp kompetanse og gi mer penger til kommunene, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Regjeringen vil styrke kommunene på flere måter:

  • Vekst i rammene til kommunene - en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens budsjetter skal komme i form av frie inntekter til kommunene.
  • Midler til forebygging. 
  • Ved en eventuell oppgaveoverføring skal ressurser følge med.
  • Ved at veksten i legeressurser i hovedsak skal komme i kommunene.
  • Etablere et nytt økonomisk insentivsystem.
  • Overføre økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter til kommunene.

240 millioner kroner til forebyggende helsetjenester i kommunene
I statsbudsjettet for 2010 vil regjeringen foreslå 230 millioner kroner gjennom kommunenes frie inntekter til forebyggende helsetjenester. I tillegg foreslås 10 millioner kroner til understøttende tiltak fra Helsedirektoratet, i form av veiledningsmateriell, kunnskapsoppbygning og evalueringer. Regjeringen vil også i årene framover legge til rette for at en større andel av forventet vekst i helsesektorens samlede budsjetter kommer i form av frie inntekter til kommunene. Innenfor denne veksten vil regjeringen styrke forebyggingsarbeidet.

– Vi vet at det er store gevinster å hente ved å oppdage sykdom tidlig og hjelpe brukerne til å legge om livsstil, mestre livet med sykdom og hindre komplikasjoner. Men de færreste kommuner har et system for å følge opp pasienter med gryende symptomer på alvorlig kronisk eller langvarig sykdom. Slik individrettet innsats er også viktig for å utjevne sosiale helseforskjeller. Det er viktig at kommunene ruster seg til å bygge opp systemer som gir oversikt over befolkningens helsetilstand. Kommunene må nå forankre forebyggingsinnsatsen i kommunale planer, fortsetter helse- og omsorgsministeren.

Med utgangspunkt i de framtidige helseutfordringene er det behov for å styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunen. Målsetningen vil være å benytte og videreutvikle dokumenterte tiltak som reduserer, og til dels motvirker, risiko for funksjonstap med bortfall fra skole og yrkesliv, og som påvirker individets egenmestring og reduserer risikoen for sykdomsutvikling. Hvis vi ikke får til dette vil presset komme på behov som må dekkes gjennom dyrere og mindre hensiktsmessige sykehustjenester.

Det vil framover legges økt vekt på å veilede og informere kommunene om hvilke tiltak som kan forutsettes å være kostnadseffektive og som har samfunnsøkonomisk dokumentert effekt. Helsedirektoratet har iverksatt et program om kunnskapsbasert folkehelsearbeid og vil framover gjennomføre systematiske samfunnsøkonomiske vurderinger av forebyggingstiltak. Det vil også vurderes om det skal bygges opp et program for løpende evaluering av forebyggingstiltak i Norge med løpende vurdering av nytten ved tiltak. 

Kommunal medfinansiering
Et vesentlig grep i samhandlingsreformen er å etablere økonomiske insentiver som gjør at det lønner seg for sykehus og kommuner å samhandle på tvers av nivåene.

Regjeringen foreslår å gi kommunene et medfinansieringsansvar for pasienter som behandles i sykehus. Det innebærer at kommunene betaler en andel av kostnadene ved å behandle en pasient på sykehus. Finansieringen skjer ved å overføre 20 prosent av tilskuddene til de regionale helseforetakene, som nå går direkte fra stat til regionale helseforetak, til kommunene. Kommunal medfinansiering skal inspirere kommunene til å vurdere egen helseinnsats i et helhetlig faglig og samfunnsøkonomisk perspektiv. Regjeringen vil vurdere flere innretninger av modellen; en generell medfinansiering, en avgrensning knyttet til enkeltdiagnoser og en avgrensning knyttet til alder. Det tas sikte på at ordningen iverksettes fra 2012.

Utskrivningsklare pasienter
Kommunene får også økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter fra 2012. Dette finansieres ved at kommunene får overført pengene det koster å ha disse liggende i sykehus. Gjennom dette grepet får kommunene et økonomisk insentiv til å etablere kommunale tilbud med lavere kostnader, med mulighet til å bruke de sparte midlene til andre tiltak.

Fortsatt satsing på sykehusene
Spesialisthelsetjenesten skal fortsatt være en hjørnestein i helsetjenesten. Fremdeles skal mye og mer penger gå til spesialisthelsetjenesten. Gjennom en annen arbeids- og oppgavedeling vil sykehusene gis bedre muligheter til å utvikle seg på det de er best på – nemlig å bruke sin spesialiserte kompetanse, sier helse- og omsorgsministeren.

Regjeringen foreslår også å redusere den aktivitetsbaserte finansieringen av spesialisthelsetjenesten fra 40 til 30 prosent fra 2012. Dette for å bidra til å redusere sykehusenes insentiv til å ta pasienter unødig inn sykehus og dermed legge bedre til rette for behandling i kommunene. 

Helsepersonell viktig ressurs
Helsepersonell er den største og viktigste ressursen i helsetjenesten. Det må legges større vekt på å utdanne helsepersonell som er tilpasset de framtidige kommunale oppgavene. Legetjenestene i kommunene skal styrkes. Regjeringen vil legge til rette for at veksten i legeressursene i hovedsak skal komme i kommunene. Flere leger i kommunene vil gjøre det mulig å øke innsatsen overfor prioriterte grupper og innen allmennmedisinske offentlige oppgaver.  Denne økningen må også sees i sammenheng med behovet for fastlegens tilgjengelighet i egen praksis til de innbyggerne som står på fastlegens liste. I utviklingen av den kommunale helsetjenesten må det spilles på bredden av kompetansen som bæres av de ulike faggruppene.

Pasientkoordinator
En viktig tilbakemelding fra pasienter og brukere, er at koordineringen av tjenestene ikke fungerer godt nok. Det er ikke bare bedre systemer de ber om, men kontakt med ett menneske – en koordinator – som kjenner deres situasjon, og som kan koordinere tjenestene det er behov for. Regjeringen vil etablere en lovpålagt plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en kontaktperson i tjenesten. I utformingen av ordningen vil det skje en tilpasning til flere av ordningene som i dag er etablert for å ivareta koordineringsoppgaver, slik som individuell plan.

Ny enhet for IKT
IKT er et viktig virkemiddel for å realisere målene om samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Sommeren 2009 etableres det en ny nasjonal enhet for utvikling og drift av IKT-struktur for helse- og omsorgssektoren.

I uke 26 besøker helse- og omsorgsministeren Tromsø, Malm, Stjørdal, Fredrikstad, Rygge, Stavanger og Fjell for å presentere samhandlingsreformen.