Skatt på sekundærbolig

Hugo P. Matre og Anders Storeng kritiserer regjeringens forslag om å redusere verdsettingen av gjeld tilordnet sekundærbolig i formuesskatten (DN 15/10). Her er det nødvendig med noen faktabaserte oppklaringer, skriver statssekretær Jørgen Næsje (FrP) i DN i dag.

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2017 å innføre en verdsettingsrabatt på 10 prosent for aksjer og driftsmidler og tilhørende gjeld. Rabatten skal økes til 20 prosent i 2018, i tråd med forliket om skattereform på Stortinget. Næringseiendom er et driftsmiddel og skal omfattes av den nye rabatten, men vil beholde en rabatt på 20 prosent også i 2017 selv om rabatten for øvrige driftsmidler da vil være 10 prosent. Sekundærbolig beholder også en verdsettingsrabatt på 20 prosent av anslått markedsverdi. Det er altså ikke riktig som artikkelforfatterne skriver, at ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom øker fra 70 til 80 prosent i 2017.

Stortingsforliket om verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler innebærer at tilhørende gjeld skal reduseres tilsvarende verdsettingsrabatten for eiendelene. Regjeringen mener det er rimelig at en samtidig reduserer verdsettingen av gjeld tilordnet sekundærbolig tilsvarende rabatten slik eiendom har i formuesverdien. Regjeringen ønsker imidlertid ikke å øke formuesskatten for vanlige boligeiere, og gjeld tilordnet primærboliger skal fortsatt verdsettes fullt ut. Av administrative hensyn og for å unngå tilpasninger, bør en tilordning av gjeld til ulike eiendeler gjøres forholdsmessig etter hvor stor andel de ulike eiendelene utgjør av samlet brutto formue. Hvis ikke vil en kunne redusere formuesskatten ved for eksempel å ta opp lån med pant i primærbolig for å investere i sekundærbolig. All gjeld som tas opp, vil med regjeringens forslag fordeles forholdsmessig mellom eiendelene skattyter har, også gjeld som tas opp for å finansiere primærbolig. Vanlige boligeiere som kun har primærbolig, og eventuelt noen kroner i banken, vil imidlertid ikke få økt skatt med regjeringens forslag. Det er kun verdien av gjeld som fordeles til aksjer, driftsmidler, næringseiendom og sekundærbolig som skal reduseres, og dermed kun personer som har slik formue som vil omfattes av forslagene om redusert verdsetting av gjeld.