Skatteetatens kontorstruktur

I Nationen 7. juni påstås det at nedleggelse av små skattekontorer er ”nok et ledd i sentraliseringen”. Det er ikke riktig. Nedleggelse av skattekontorer skal ikke føre til økt sentralisering til de største byene, og ingen ansatte skal sies opp.

Skatteetaten har en struktur med mange små kontorer, noe som er utfordrende både faglig og kostnadsmessig. For å sikre et tilfredsstillende tjenestetilbud, økt likebehandling av skattyterne og en effektiv ressursbruk har Skattedirektoratet derfor fått Regjeringens fullmakt til å legge ned små skattekontorer med opp til fire ansatte.

Skatteetaten hadde i april 121 skattekontorenheter med fire eller færre ansatte. Med i gjennomsnitt 1,2 personer ansatt er disse kontorene naturlig preget av begrensede ressurser og små, sårbare fagmiljøer. Dette er ikke til det beste verken for skattyterne eller de ansatte. Større, mer robuste og spesialiserte fagmiljøer er også viktig i en tid der skatteetaten behandler stadig mer komplekse oppgaver.

Nedleggelse av mindre kontorer vil i liten grad påvirke tjenestetilbudet i berørte kommuner. Skattyter kan fortsatt benytte gode tjenester gjennom elektroniske kanaler eller skattetatens telefontjeneste, Skatteopplysningen. Omstruktureringen skal ikke føre til økt sentralisering til de største byene. Ved nedlegging av kontor skal etaten legge opp til å styrke nærliggende kontor i samme region. Vadsø, Narvik, Harstad, Leikanger og Molde er eksempler på distriktskommuner som har fått flere oppgaver og ansatte de siste årene.

Nedleggelse av små skattekontor er en gradvis omstrukturering som vil foregå i dialog med tillitsvalgte i etaten. Ingen ansatte skal sies opp, og ansatte ved berørte kontorer skal få tilbud om arbeid ved et nærliggende skattekontor. På denne måten bygges det opp større og mer robuste fagmiljøer i distriktene. Målet er at vi fortsatt skal ha en moderne skatteforvaltning som kan ligge i forkant av samfunnsutviklingen.