Skog og tre 2022:

Regjeringen vil satse på skogen og norsk skogindustri

Åpningsinnlegg på Skog og tre 2022 - 2. juni 2022

Jeg vil begynne med å takke for muligheten til å si noen ord som avspark til denne konferansen – som jeg oppfatter som en av de viktige møteplassene for norsk skog- og trenæring.

Det er flott å være minister for skognæringen, som er en viktig distriktsnæring og som  skal spille en helt sentral rolle i den omstillingen samfunnet står i til et mer fornybart samfunn.

Og det er flott å være her - jeg er veldig glad for at vi nå kan møtes fysisk igjen! Etter to år med digitale alternativ er det både hyggelig og viktig å møtes fysisk igjen på arenaer som dette.

Jeg setter ekstra stor pris på å kunne innlede til konferansen sammen med Næringsministeren som vi skal høre fra etterpå. Vi har felles ansvar og oppgaver innenfor det som denne konferansen dreier seg om – å utvikle verdikjeden for skog- og trenæringene. Og det er spennende å samarbeide med Jan Kristian Vestre om det!

Jeg mener at regjeringens plattform er svært sterk på skog og skogindustri!

Plattformen tydeliggjør en høy ambisjon på dette området som hele regjeringen er sammen om og står bak. Vi skal føre en aktiv skogpolitikk og en mer offensiv politikk for skogindustrien fordi det er god næringspolitikk, god distriktspolitikk god klimapolitikk.

Siden vi tiltrådte har regjeringen operert i et landskap som har vært svært krevende – både internasjonalt og nasjonalt. Krigen i Ukraina er først og fremst en tragisk og ødeleggende krig som forårsaker alt for mye menneskelig lidelse. Men den har også ringvirkninger som rammer hardt – på toppen av en stram energibalanse og virkinger etter korona-pandemien i Europa.

Landbruket her hjemme har fått kjenne utfordringene på kroppen gjennom en vinter med galopperende priser og mye usikkerhet. Skogbruket er ikke skjermet fra dette – og har fått merke økte kostnader til drivstoff og andre innsatsfaktorer hardt på kroppen. Særlig gjelder dette entreprenører og transportører. I skog- og trenæringen har heldigvis høye markedspriser på både tømmer og ferdige produkter dempet noe av virkningene.

En sikker og langsiktig tilgang til råstoff er en grunnleggende forutsetning for å utvikle skogindustrien. Uten å kunne vise til en pålitelig strøm av virke fra skogen til industrien vil det være risikabelt å gjøre store investeringer i eksisterende eller ny industri i Norge.

Skogbruket leverer nå historisk mye virke fra skogen. I fjor ble hele 11,5 mill. m3 tømmer levert til industri. Samtidig øker stående volum i den norske skogen. Ressursen er fortsatt ikke utnyttet på nivå med potensialet som vi kan ta ut innenfor bærekraftige rammer.

Men veksttakten, eller tilvekstprosenten – har avtatt noe de siste åra. Effekten av den storstilte skogplantingen på 50-70-tallet har begynt å avta, og dette kan også ses på tallene for CO2-opptak i klimagassregnskapet som nå er på en synkende trend.

Derfor må vi ha fokus på å bygge opp skogressursene. Vi vil bidra til å øke innsatsen innenfor skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak både for å sikre råstofftilgangen for fremtidas industri, men også for at skogen skal bidra så mye som mulig til å nå våre klimamål og -forpliktelser.

EU utvikler nå et nytt regelverk for skog- og arealbrukssektoren. Dette regelverket er under behandling i EUs beslutningsorganer, og mye er ennå ikke avklart. Det som imidlertid er temmelig sikkert er at det vil ha et høyere ambisjonsnivå for reduserte utslipp og økte opptak i skog enn dagens regelverk. Klimaplanen som den forrige regjeringen la frem beskriver en rekke tiltak innenfor skogbruket som kan bidra til en slik utvikling. Vi følger prosessen i EU nøye, og er opptatt av å sikre en tilnærming til regelverket som legger til rette for et grønt skifte der fornybar biomasse kan erstatte fossile utslipp, og økte skogopptak også på lang sikt.

I tillegg til å være stabil og langsiktig må tilgangen til råstoff være basert på et tvers igjennom bærekraftig skogbruk. Å være innenfor de rammene som kravene til bærekraft setter er en stadig viktigere forutsetning som virksomhetene i alle ledd i verdikjeden må levere på. Fokuset på miljøhensyn i skognæringen er sterkt og økende, både i Norge og internasjonalt. Flere nye strategier og regelverk som er under utvikling i EU bærer tydelige preg av det.

Nær alt norsk tømmer er miljøsertifisert. Sertifiseringsordningene har nå i flere tiår vært en bærebjelke i miljøarbeidet i skogen. Jo sterkere næringen står i sin etterlevelse av miljøstandardene og i sin utvikling av eget regelverk, jo svakere står argumentene for et detaljert og inngripende offentlig regelverk. Denne balansen har næringen tatt på alvor, og jeg er glad for å se at det er enighet om et forslag til revidert PEFC skogstandard som nå er ute på høring.

Flere store skogbedrifter har gjort en innsats den siste tiden for å styrke sin bærekraftsrapportering, og der er Glommen Mjøsen skog og Statskog gode eksempler. Jeg tror det er en styrke å være transparent og etterprøvbar i sitt bærekraftsarbeid, ikke minst på miljøsiden. En slik rapportering gir mulighet til å synliggjøre egne fremskritt på området og gir en offensiv innfallsvinkel til miljøarbeidet.

Skal skogen kunne bidra med en jevn tilgang kvalitetsvirke til industrien over tid må skogen tåle de klimaendringene som vi vet at kommer. Stormen i midtre del av Østlandet 19. november i fjor, der store volum med tømmer blåste ned, ga oss en kraftig påminnelse om at dette ikke er en selvfølge. Tørken denne våren, med en usedvanlig høy skogbrannfare, har på samme måte vist oss den sårbarheten skogbruket må håndtere.

Å styrke kunnskapen om hvordan vi kan drive et mest mulig klimatilpasset skogbruk, og å sikre en best mulig beredskap mot skogbrann og ekstremværhendelser blir viktig fremover.

En annen viktig forutsetning for utvikling av skogindustri er et kostnadsnivå som kan forsvares i konkurranse med skogindustri i andre land.

Kostnadene til transport er i utgangspunktet en utfordring i et land som Norge - med store avstander og krevende terreng. Å redusere transportkostnadene for tømmeret frem til industritomt er et helt avgjørende element for å stimulere til utvikling av skogbasert industri.

I Hurdalsplattformen peker vi derfor på at vi vil lage en egen transportstrategi som skal bidra til mer industriell videreforedling av skog i Norge og reduserte klimagassutslipp.

Derfor vil regjeringen også satse på å utvikle skogsveinettet. Klimaendringene gjør skogsveiene mer utsatt for ekstremnedbør og gjør det viktigere enn noen gang med en robust og høy veistandard. Moderne og effektiv tømmertransport stiller også høye krav til vegnettet.

I jordbruksoppgjøret fikk vi reversert det store kuttet som den forrige regjeringen la opp til i fjorårets oppgjør, på midler til både skogsveger og skogkulturtiltak.

Regjeringen har satt i gang et arbeid med et grønt industriløft, og er i gang med et veikart som skal vise hvordan Dette vil næringsministeren komme nærmere inn på i sitt innlegg.

Skog- og trenæringene vil få en sentral plass i dette veikartet sammen med næringer som havvind, batterier, hydrogen og CO2-fangst og lagring. Dette viser at denne Regjeringen mener alvor med det høye ambisjonsnivået vi har for skog- og trenæringen i regjeringsplattformen.

Jeg gleder meg til å jobbe videre sammen med næringsministeren og andre ansvarlige statsråder for å konkretisere nærmere de tiltakene og virkemidlene som skal legge til rette for dette løftet!

Takk for oppmerksomheten!

Landbruks- og matminister Sandra Borch sammen med til venstre Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund og Trygve Enger administrerende direktør i Det norske skogselskap.
Skog og tre 2022. Landbruks- og matminister Sandra Borch sammen med til venstre Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund og Trygve Enger administrerende direktør i Det norske skogselskap. Foto: Landbruks- og matdepartementet