Bidrar til EUs nye bistandspolitikk

Nasjonal ekspert Turid Kongsvik er med på å legge brikkene for utvikling og bistandsspørsmål i Europakommisjonen. – Det er et spennende tidspunkt å være på innsiden av en av de viktigste aktørene i det internasjonale utviklingsarbeidet, forteller hun.

Turid Kongsvik har tidligere blant annet vært helseråd i Verdens helseorganisasjon i Genève, Norges faste representant i FNs organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri (FAO) og arbeidet ved den norske delegasjonen til Europarådet i Strasbourg. I dag sitter Kongsvik  i kontorene til et av Europakommisjonens ferskeste generaldirektorater – DG DEVCO –  i Brussel.

– Det utvikles en ny organisasjon, ny politikk, nye arbeidsmåter, ny arbeidsdeling, sier hun. 

Som nasjonal ekspert arbeider Konsvik på linje med andre ansatte i Europakommisjonen, men er sendt ut i en periode på to til fire år og betalt av sitt hjemland, Norge. Ordningen skal løfte verdifull kompetanse fra medlemslandene opp på EU-nivå og sørge for god kunnskapsutveksling mellom ulike kompetansemiljøer. Også Norge kan ha nasjonale eksperter i Europakommisjonen.

På rett sted til rett tid
Det nye generaldirektoratet for utvikling (DG DEVCO) ble opprettet  1. juni 2011, da EU slo sammen tidligere DG Development og DG EuropeAid. Kongsvik forteller at det er et meget spennende tidspunkt å komme inn i Kommisjonen på.

– Etter sammenslåingen av Kommisjonens «utviklingsdepartement» med utviklingsdirektoratet – EUs «NORAD» – samt  opprettelsen av EUs utenrikstjeneste (EEAS) –  har det vært en overgangsfase. Ting har etter hvert falt på plass.  Mye skjer nå i sammenslåingen mellom politikkutformingen og det operative, i veien mot en mer helhetlig organisasjon, forteller hun.

Sterk fagmiljø
Samtidig er utviklingspolitikken under omforming. Etter noen måneders arbeid i Kommisjonen er Kongsvik imponert over det faglige nivået til kollegene.

– Dette er folk som kan sine ting til fingerspissene. I Kommisjonen er det en kunnskapsbasert kvalitetskontroll av alt arbeidet, noe som skaper et inspirerende faglig miljø. Generaldirektøren er strategiorientert og kunnskapsrik, og på første møte sa han til oss: «Ikke vær snill med meg.»  Slike signaler fra høyeste hold sender signaler  videre nedover i systemet om viktigheten av  å oppmuntre til og å lytte til konstruktiv kritikk, sier hun.

Nordiske erfaringer
Kongsvik opplever at de som  har nord-europeisk bakgrunn, ser at større innslag av deres bedriftskultur  kan bidra til â gjøre Kommisjonen til en enda bedre organisasjon.

– Det gjelder forhold som innsyn, informasjonsdeling og  funksjonelle kommunikasjonslinjer. Vi nordister opplever at praktiske endringsforslag mottas positivt og tas til følge, sier hun.

Kongsvik setter også pris på samarbeidet på tvers av nasjonale grenser, for Kommisjonen er fremfor alt en europeisk arbeidsplass, påpeker hun.

– Det er overraskende få som kommer fra de ulike landenes statsforvaltninger. En fordel med dette er at de mangler de nasjonale bindingene.  Jeg har til gode â møte noen som har nasjonale agendaer de søker å fremme.

Mennskerettigheter som strategi
EU er verdens største bistandsaktør, og DG Devcos hovedoppgave er å sørge for at bistandsarbeidet går hånd i hånd med EUs utviklingsmål og FNs tusenårsmål. Fattigdomsbekjempelse er primær målsetningen.

Kongsvik forteller at opprettelsen av enheten Styresett, demokrati, likestilling og menneskerettigheter  – som hun er tilknyttet – speiler en nyere tendens i bistands- og utviklingspolitikken.

– Prioriteringene baserer seg i stadig økende grad på mottakerlandenes ønsker. Det er imidlertid samtidig en tendens til at partnerland selv vektlegger styresett og menneskerettigheter i sine egne landstrategier.  Det er en lovende utvikling som det er viktig â belønne, mener hun.

Likestilling
Likestillingsspørsmål i utviklingspolitikken inngår også i Turid Kongsviks arbeidsoppgaver.

Nylig ble det utarbeidet en handlingsplan som omfatter både Kommisjonen og medlemslandene. Kommisjonen er tillagt samordningsansvaret for gjennomføringen av 53 konkrete og målbare tiltak.  

Kommisjonens evne til  â bidra til at likestillingsperspektivet innarbeides i all støtte – særlig i produktive sektorer – fikk skarp kritikk da det ble evaluert i 2003. Det har man gjort noe med, og situasjonen er i dag atskillig bedre selv om det fortsatt er rom for forbedringer.

– Matvaresikkerhet og landbruk har topprioritet i Kommisjonen nâ. Det er samtidig et område der kvinners rolle er særs viktig, ikke minst i Afrika. Lik behandlig av kvinner vil bidra både til sult- og fattigdomsbeskjempelse og til større økonomisk selvstendighet for kvinner.

Dette ønsker Kongsvik å bidra til. Hun har derfor engasjert seg i en kvalitetskontrollerende gruppe, som gjennomgår strategidokumenter.

– For å få integrert kjønnsperspektivet må det være noen som passer på at det skjer – det gâr ennâ ikke helt av seg selv.