Slik er lovforslaget om studieavgift for utenlandske studenter

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Stortinget har vedtatt at fra høsten skal nye studenter fra utenfor EØS og Sveits betale for å studere i Norge. Kravet om egenbetaling skal ikke gjelde for flyktninger og utvekslingsstudenter. Fredag 24. mars ble forslag til nødvendige endringer i universitets- og høyskoleloven sendt til Stortinget for behandling.

Bakgrunnen for forslaget er at det var behov for å gjøre noen klare prioriteringer i statsbudsjettet for 2023. Studieavgift er en av disse prioriteringene. Dette ble vedtatt av et bredt flertall i Stortinget i fjor høst, etter forslag fra regjeringen i oktober 2022. Forslag til endringer i regelverket har vært på alminnelig høring.

– Norge er ett av svært få land som har tilbudt gratis utdanning til alle internasjonale studenter. Samtidig må norske studenter i de aller fleste tilfeller betale studieavgift i andre land. Så vidt vi kjenner til, er det nå ingen andre europeiske land som ikke krever betaling av studenter fra utenfor EU, ut over noen tyske delstater. Det er ingen grunn til at det skal være annerledes i Norge, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.  

Konkret innebærer forslaget at statlige universiteter og høyskoler fra høstsemesteret 2023 skal kreve egenbetaling fra studenter som er statsborgere i land utenfor EØS eller Sveits. Egenbetalingen skal minst dekke institusjonens kostnader for utdanningen.

For private universiteter og høyskoler som mottar statstilskudd, foreslås det at statlige tilskudd ikke skal kunne brukes til å dekke driftskostnader til utdanning for samme persongruppe.

Disse gruppene skal ikke betale studieavgift:  

  • Flyktninger
  • Personer som er fordrevne fra Ukraina, med kollektiv beskyttelse i Norge
  • Studenter som kommer på utveksling til Norge gjennom avtaler mellom norske og utenlandske institusjoner
  • Utenlandske statsborgere som har rett til lån og stipend fra Lånekassen, for eksempel fordi de er gift med norsk statsborger, eller har arbeidet eller studert i Norge i en periode
  • Utenlandske statsborgere som har rett til å bli likebehandlet med norske borgere
  • Doktorgradskandidater
  • Departementet vil regulere flere unntak i forskrift til loven, blant annet for deltakere i et av de nasjonalt finansierte samarbeidsprogrammene som er rettet mot det globale sør (for eksempel for programmene, NORHED og NORPART), for ordningen Students at Risk og for Samisk høgskole. Dette er omtalt nærmere i lovproposisjonen