Søknadsordning for tidligere lokalt ansatte og menneskerettighetsforsvarere i Afghanistan

Regjeringen etablerer en begrenset søknadsordning for tidligere forsvars- og ambassadeansatte og vil fortsette å ta imot menneskerettighetsforsvarere, sivilsamfunnsaktører og journalister på kvoten for overføringsflyktninger. Det blir ikke åpnet for utvidet familiegjenforening for personer som har fått beskyttelse i Norge.

Begrenset søknadsordning

Det blir etablert en begrenset søknadsordning for tidligere lokalt ansatte afghanere som har vært ansatt hos norske myndigheter i Afghanistan etter 31.12.2014, og som ikke har fått avslag på tidligere søknader i 2015. Det legges ikke opp til at ytterligere personell i Crisis Response Unit (CRU), som har blitt mentorert av norske soldater, blir omfattet av denne ordningen. Denne gruppen har aldri vært ansatt av norske myndigheter.

-Under evakueringen fra Kabul tok Norge imot rundt 115 ansatte av CRU-personell. Med familiemedlemmer inkludert, ble dette rundt 525 personer. I tillegg tok vi imot alle lokalt ansatte ved ambassaden, og vi hadde allerede tatt imot alle som var lokalt ansatte for Forsvaret ved avslutningen av Resolute Support Mission. Evakueringsarbeidet var en helt særegen operasjon i en nødsituasjon. Jeg er glad for at vi nå også får på plass en søknadsordning som kan ivareta flere av dem som fortsatt befinner seg i Afghanistan, sier forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp).

Henter flere menneskerettighetsforsvarere

-Jeg er glad for at vi fortsatt skal ta imot menneskerettighetsforsvarere fra Afghanistan. Talibans maktovertakelse kom brått på, og skapte usikkerhet. Slik det ser ut nå, har situasjonen generelt blitt mindre voldelig enn forventet. Situasjonen for kvinner og jenter har imidlertid blitt forverret. Andre særlig utsatte grupper er personer som jobbet for de tidligere nasjonale sikkerhetsstyrkene og påtalemyndighetene, menneskerettforsvarere, sivilsamfunnsaktører og journalister, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Ingen anledning til utvidet familiegjenforening

Afghanske tolker som har kommet til Norge siden 2012 har fått ta med seg kjernefamilien. Det vil si èn ektefelle og barn. Dette er familiekretsen som normalt gjelder i kvotesaker og saker for familiegjenforening. Regjeringen åpner ikke for å ta imot slektninger utover kjernefamilier.  

-Alle tolkene som har kommet siden 2012 og framover har fått ta med seg ektefelle og barn. Utlendingsloven åpner normalt ikke for familiegjenforening for andre enn den aller nærmeste familien. Av hensyn til likebehandling vil det ikke bli etablert en spesialordning for storfamiliene til tolkene som fikk komme til Norge fra 2012 og framover. Om vi skulle ta imot tolkenes storfamilier som ikke har et avklart beskyttelsesbehov, ville det gå på bekostning av flyktninger med et avklart beskyttelsesbehov, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Søknadsordningen vil ligge under Justis- og beredskapsdepartementet, og Utlendingsdirektoratet vil få en egen instruks om dette arbeidet.