Statsministerens hilsningstale til Sametinget

Jeg vil uttrykke på sedvanlige måte anerkjennelse av at vi befinner oss i samenes tradisjonelle bosettingsområder. Vi vil ferdes her med varsomhet og respekt.

I denne vakre bygningen, det konkrete symbolet på den politiske og rettslige status samene som folk har i vårt land.

Med det store kunstverket ‘Spor’ (‘Luottat’) bak meg, hvor kunstneren Hilde Skancke Pedersen har lagt inn spor fra samiske hustufter og gravplasser.

Spor, tegn, mønstre og labyrinter som kulturen og fortellingene har etterlatt seg.

Møteleder,

Mitt besøk hit har vært planlagt lenge.

Det får likevel en egen mening etter demonstrasjonene og markeringene i Oslo for samene som driver med reindrift på Fosen-halvøya.

Jeg kommer hit en uke etter at den norske regjeringen beklaget til reindriftssamene på Fosen.

Vi beklaget at konsesjonsvedtakene for vindkraftturbinene fra 2013 innebærer et brudd på menneskerettighetene. Fordi, som Høyesterett har slått fast, de vil ha vesentlig negativ effekt på reindriftssamenes mulighet til å dyrke sin kultur.

Den muligheten har samene etter konvensjoner Norge har sluttet seg til for å beskytte urfolks rettigheter. Det er vårt ansvar å sørge for at de rettighetene ivaretas.

Og jeg understreker her, fra Sametingets talerstol, at Regjeringen tar sitt ansvar på det største alvor, og vil jobbe grundig og så raskt som mulig videre med å følge opp dommen fra Høyesterett.

Det har tatt for lang tid.

Vi vil gjøre det vi kan for å endre på det.

Jeg ser frem til å jobbe tillitsfullt sammen med reindriftssamene på Fosen, og med Sametinget, for å finne en løsning som sikrer at samenes rettigheter blir ivaretatt. Og som kan vise at vi løser dette som et fellesskap – der vi tar ansvar sammen.

Og så ønsker jeg, Møteleder, å dele en opplevelse fra mitt møte med reindriftssamene fra Fosen forrige fredag. En av dem sa at gjennom år med motgang i denne saken opplevde vi at den norske staten ikke var der for oss. Vi ble ikke sett. Vi ble ikke forstått. Vi sto alene. Det var utrygt og det var vondt, sa han.

Det gjorde et dypt inntrykk. For vi skal ikke ha det sånn.

Vi er like for loven i Norge. Alle skal oppleve at staten er en rettferdig vokter av lover og at de følges og at våre rettigheter ivaretas og at staten møter oss med respekt.

Det er en forutsetning for å kunne leve sammen, i alt vårt mangfold. Av at vi kan være et «vi» som favner alle.

 

Vi har en felles fortelling, en felles historie, det samiske folk og nordmenn.

Men samenes historie, som urfolk, går lengre tilbake. Den har vart lenger.

Dere var her for lenge, lenge siden.

Lenge før grenser, før stater, før statsinstitusjoner, før skrevne lover.

Samene oppdaget ressursene i naturen, på land, i elvene og i sjøen, hvordan de kunne utnyttes og bevares.

Dere samlet kunnskap, fra det å leve av naturen, som dere delte med oss, det norske fellesskapet.

Et fellesskap som i dag består av storsamfunn og lokalsamfunn, majoriteter og minoriteter, urfolk og innflyttede – og alle innvandrere. Slik vi markerte med så mye glede mange steder i landet på Samefolkets dag, 6. februar, og som nå har vært offisiell flaggdag i 20 år.

Møteleder,

I flere hundre år levde nordmenn og det samiske folk i sameksistens, også om utnyttelsen av ressursene.

Men det har vært mange vonde tiår hvor den norske staten har drevet fornorskning, en fryktelig urett overfor samiske språk, kultur og identitet, og det med tvang.

En urett som den norske staten påførte det samiske folk – og som Hans Majestet Kongen på vegne av felleskapet har dypt beklaget, her fra Sametingets talerstol.

Vi trenger fortsatt kunnskap om hva som skjedde i tiden med fornorskning.

Hvordan det kunne skje, hvorfor det skjedde, og hva vi kan lære til denne dag.

For at vi kan se fremover.

Derfor har Sannhets- og forsoningskommisjonen en viktig oppgave. Den avgir sin rapport til Stortinget før sommeren og vil gi oss grunnlag for å gå videre med kunnskap og forsoning.

Det trenger vi.

Både sannhet og forsoning. Menneskeverd og likeverd.

For vi har fortsatt utfordringer: Språk som forvitrer. Tradisjonelle levemåter som ikke blir overført fra en generasjon til neste. Helseutfordringer. Befolkningsnedgang i områder hvor samene tradisjonelt har bodd.

Mange samer opplever også trakassering og diskriminering. Hatefulle kommentarer spres i tilknytning til samiske nyhetssaker. Sametingspresidenten, den fremste blant dere, har mottatt mye grov hets og trusler i sosiale media de siste dagene. Det forteller også mange av de samiske ungdommene.   

Det er alvorlig.

Det skaper utrygghet.

Det er uakseptabelt. Vi skal ikke ha det sånn.

Uvitenhet skaper fordommer.

Og fordommer kan føre til diskriminering.

Møteleder,

Vi må erkjenne fortiden – og nåtiden – for å kunne møte det som ligger foran oss.

I juni i fjor åpnet det nye Nasjonalmuseet i Oslo, Nordens største kunstmuseum.

Over en million besøkende har blitt møtt ved inngangen av et tre meter høyt og fem meter bredt kunstverk av Máret Ánne Sara fra Kautokeino: Et veggteppe av fire hundre reinsdyrhodeskaller, i det samiske flaggets mønster.

Det er mektig.

Det politiske budskapet om kampen for dyr, beite og rettigheter er klart – og brutalt.

Sammen med to andre samiske kunstnere utgjorde Sara den nordiske paviljongen under biennalen i Venezia i 2022.

Dette er ett av mange eksempler på hvordan samisk kultur får et stadig bredere fotavtrykk – i Norge og internasjonalt – filmer og TV-serier – og musikk – fra det tradisjonelle til det moderne på toppen av spillelistene.

Vi ønsker å bidra til å styrke denne utviklingen.

Som vi skriver i vår regjeringsplattform, Hurdalsplattformen, vil Regjeringen gjennomføre et krafttak for samiske språk og et nasjonalt samisk kulturløft.

Byggingen av Samisk nasjonalteater og samisk videregående skole og reindriftsskole går som planlagt. Og prosjektering for bygging av et samisk kunstmuseum er i gang.

Vi vil at samiske språk skal styrkes, på alle nivåer, fra barnehagen, videre gjennom grunnopplæringen og inn i høyere utdanning.

Regjeringen øker i år tilskuddet til samisk opplæring og setter av mer penger til samiske læremidler.

Og fra 1. august så er barnehagen gratis i Nord-Troms og Finnmark.

Vi gjør det fordi vi vet at samisk språkkunnskap er utsatt og sårbar.

Jeg husker et besøk til grunnskolen i Tana for noen år siden. En lærer i samisk var gravid og delte med meg en stor bekymring. Hvem skulle undervise barna på samisk i månedene hun er i svangerskapspermisjon?

Mange kommuner gjør en stor innsats. Mange enkeltmennesker står på med opplæring i samiske språk, det gjelder lærere og de som driver skolene og barnehagene.

Vi trenger å fremsnakke dem.

Samtidig kan vi ikke gjøre oss avhengig av ildsjeler og enkeltmennesker. Alle skal få innfridd sine rettigheter til opplæring i og på samisk på en god måte. Det må skje uavhengig av om de bor i eller utenfor et samisk distrikt.

Skal vi klare det, så må vi utdanne og rekruttere flere samisktalende lærere enn i dag.

Derfor var det naturlig for Regjeringen å velge kompetanse og rekruttering som tema for årets melding til Stortinget om samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Og egentlig så ser vi et større bilde her: Får vi flere til å holde på de samiske språkene gjennom hele utdanningsløpet, vil rekrutteringsgrunnlaget til barnehage, skole og samiske institusjoner bli større. Da styrker vi de samiske språkene – og den samiske identiteten.

Og som en følge av dette utvides kjennskapet til samisk historie og kultur hos alle oss andre.

Møteleder,

Vi møter utfordringer og muligheter i samtiden som vil kreve det beste av oss som fellesskap, i alle deler av landet.

Vi møter nå oppgaver som vil kreve at vi finner løsninger som speiler mangfoldet og respekterer rettighetene både til minoriteter og majoriteter.

Vi må utnytte naturressursene våre på en forsvarlig og bærekraftig måte.

Sammen må vi både møte og bekjempe de globale klimaendringene. De rammer oss alle – og særlig her i nord.

Klimaendringene gir oss – som folkevalgte politikere i dag – et spesielt ansvar for kommende generasjoner. Her står det mye på spill.

Nordområdene blir varmere, isen smelter, frem fra isbreer dukker oldtidens redskaper og andre spor opp. Landskap endrer karakter.

Været blir tøffere. Vi opplever lengre perioder der havet og fisken er mindre tilgjengelig for kystfiskerne – og vi opplever reinbeiter som fryser inn, som jeg fikk høre om i formiddag på besøk utenfor Karasjok.  

Vi må stå sammen om en klok politikk som kan møte og begrense klimaendringene, slik vi har lovet verdenssamfunnet og generasjonene som kommer etter oss.

Vi må stå sammen i regionale og nasjonale fora – og globalt. De samiske erfaringene skal høres, slik jeg kjente på i mine år som utenriksminister da jeg delte av min taletid med Sametingspresidenten i arktiske møter.

Møteleder,

Jeg er takknemlig for miljø- og klimaengasjementet hos samiske organisasjoner, næringer og enkeltpersoner, og særlig hos de unge. Det betyr mye at urfolk verden over bruker utestemme og varselklokker og vekker de land og myndigheter som sover.

For dere ser hva som skjer.

Vi må ta noen viktige valg.

For å nå klimamålene, for å legge om til mer bærekraftig vekst, for å gi varme i hus og energi til virksomheter, da trengs mer fornybar kraft – da trengs mer nett – og da trengs mer energiøkonomisering – over hele landet.

Omleggingen som må til, er betydelig.

Nær alle deler av landet legger planer for å utnytte de fornybare energiressursene, fra vind på land og vind til havs – og fra sola. Det grønne skiftet er godt i gang.

I deler av landet er vi samtidig på vei mot et kraftunderskudd som hindrer inntekter og vekst hos bedrifter – og som gjør strømmen uvanlig kostbar.

Vi er ikke der i dag i det nordligste Norge. Men vi kommer dit. Om vi sitter stille.

Mulighetene for utvikling av fornybar energi i nord er gode.

Mulighetene for nye næringer og en bredde av nye, moderne arbeidsplasser i nord er mange.

Samisk ungdom vil i likhet med andre ungdommer gjerne ha et mangfold av arbeidsplasser å velge mellom når de skal bestemme seg for hvor og hvordan de vil leve sine liv.

De vil være med på verdiskapingen.

For å opprettholde bosettingen – og for å ha samiske språkbrukere, ja kulturbærere, i de områder av landet der samisk er hverdagsspråk – er trygge arbeidsplasser en forutsetning. Og de må være varierte.

For å bevare og styrke arbeidsplasser i nord – og i Finnmark spesielt – må vi styrke kraftforsyningen og den grunnleggende infrastrukturen.

Det gjør seg ikke selv.

Skal vi lykkes med alt dette, må vi bruke all vår klokskap og lærdom, som fellesskap.

Vi må sikre involvering tidlig av de som berøres.

Vi må holde fast ved gode rutiner for høring og dialog.

Og la meg gjenta: Vi skal ta godt vare på de tradisjonelle næringene – som reindriften, kystfisket og landbruket. Vi skal respektere og ta hensyn til urfolks rettigheter til å utøve sin kultur.

Derfor må vi styrke våre rutiner for konsultasjoner med Sametinget, med reindriftsnæringen og andre berørte næringer. Det har vi erfart.

Vi må ta ansvar for at konsultasjonene skjer i en tone som er respektfull, og at de forplikter.

Vi må starte tidlig, så vi kan sikre gode prosesser og forhindre konflikter om arealbruk i fremtiden.

Vi må sørge for at alle blir rettmessig hørt.

For vi har demokratiets åpne kanaler for samhandling.

Sametinget – forvalter legitimitet, tilhørighet, identitet og ulike samiske stemmer.

Vi burde i dag være bedre rustet til å løse utfordringer som følge av dette. Og bedre i stand til å etablere samarbeid og samhold, enn bare for noen tiår tilbake.

Vi burde kunne ivareta – om ikke alltid forene – flere hensyn på en gang. Og, når det er interessemotsetninger, da må vi ha gode rutiner for å løse eller håndtere dem på en måte som er rettsstaten verdig.

Veien til dialog må være kort.

 

Møtene med samisk ungdom i Trefoldighetskirken i Oslo og med to generasjoner reindriftssamer fra Fosen, i forrige uke, gjorde sterkt inntrykk på meg.

Jeg vil igjen understreke – på vegne av Regjeringen – klart og tydelig:

Vi skal styrke denne dialogen.

Styrke samhandlingen.

Styrke måten vi lytter til, respekterer og lærer av samene.

Og jeg takker Sametingspresidenten for en nær og tillitsfull kontakt disse siste ukene.

Møteleder,

La meg avslutte med å si at det å stå sammen betyr ekstra mye nå. For vi lever i en urolig tid.

Vår nabo her i nordøst, Russland forsøker å erobre et av sine øvrige naboland, med en brutalitet vi ikke har sett siden den annen verdenskrig.

Da trenger vi å bevare ro, samarbeid, stabilitet og lavspenning her i nord. Og vi trenger å løse våre interne spørsmål på en måte som er vårt demokrati verdig.

Vi trenger å behandle det russiske folk med respekt, slik vi har gjort i århundrer, særlig her i grensetraktene. Og jeg vet at dere er urolige for brødre og søstre i den samiske familien på den russiske siden av grensen. Det er en uro jeg deler.

 

Det er fint samisk ordtak har jeg lært som sier at «Tiden er et skip som ikke kaster anker». Vi er hele tiden på reise, i bevegelse, som samfunn, som nasjon og som folk. To folk – men i én og samme båt.

Demokrati på sitt beste er lærende.

Demokrati tar med seg erfaringer, noen av dem vonde, og gjør dem om til et grunnlag for bedre beslutninger ved neste korsvei.

Slik skaper vi nye spor.

Det forplikter jeg meg til. 

Tusen takk for meg.