Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Statsministerens innledning på halvårlig pressekonferanse

Statsminister Erna Solbergs innledning på halvårlig pressekonferanse i regjeringens representasjonsanlegg i Parkveien i Oslo, 26. juni 2019.

Nett-tv Halvårlig pressekonferanse

Se sendingen her

Se sendingen her

Kjære alle sammen,

Velkommen til den ½-årlige pressekonferansen. Mange nordmenn ser i disse dager frem til noen uker borte fra jobb. Vi kan bytte ut turnus-livet eller lange jobb-møter med sen frokost, bading, grilling og kanskje en god bok.  Også i år skal vi sjekke værmeldingen i spenning; før vi kaster oss inn i diskusjonen om sommerværet.

Når vi tar sommerpause gjør vi det i visshet om at det går bra i landet vårt. Jeg er stolt av at jeg også ved inngangen til denne sommeren kan si at norske bedrifter melder om den høyeste veksten siden 2012, at ledigheten er lavere enn på samme tid i fjor, og at det skapes nye jobber.

Når jeg reiser rundt i Norge er det nå flere bedrifter som tar opp spørsmålet om mangel på arbeidskraft. I Norges Banks regionale nettverk er det flere bedrifter som begrenses av at de ikke får tak i kvalifisert arbeidskraft. Det er særlig knapphet på teknisk kompetanse, prosjektledere og fagarbeidere som kokker, elektrikere og mekanikere.

I dag kom det nye tall som viser ytterligere nedgang i ledigheten og dagens aku-tall viser en ledighet på 3,2 og en sterk sysselsettingsvekst i Norge.

Vi må bruke de gode tidene til å hjelpe flere mennesker inn i arbeidslivet. Det gjelder spesielt de som på ulike måter har ekstra utfordringer. Jeg har hatt gleden av å møte flere som har klart nettopp dette. I fjor høst møtte jeg Kim André Åsmann. Det var lenge siden han var i vanlig jobb. Han har slitt med angst, og det stoppet ham. Nå er han i jobb hos Kirkens Bymisjon og gjør gatene fine og ryddige i Lillestrøm. Kim André sine ord er viktige: Det er fint å ha en jobb å gå til. Man føler seg som en del av samfunnet når man står opp og har noe å gjøre.

I Oslo har jeg møtt Terje Mathiasen som etter mange år med rusmisbruk byttet ut rusen med vaktmester-jobb på Scandic Helsfyr. Da jeg møtte ham; spøkte vi med at han ikke hadde et hull i CV-en, men et krater. Nå møter han på jobb hver dag. Det er bra for Terje og det er bra for bærekraften i velferdssamfunnet Norge.

Jeg blir imponert av mennesker som kjemper seg ut i arbeidslivet, etter år med motgang. Et av de viktigste prosjektene i årene som kommer er å få flere som Kim André og Terje tilbake i jobb.

Det er en del arbeidsgivere som tør å satse litt utradisjonelt, men vi trenger enda flere. Derfor har regjeringen tatt initiativ til en inkluderingsdugnad. Målet er å få flere personer som i dag står utenfor arbeidslivet, over i ordinært arbeid.

Min oppfordring til bedriftene er: ring NAV før dere ringer utlandet. Slik kan vi få flere i jobb og sikre et mer bærekraftig velferdssamfunn.

Utgangspunktet vårt er godt: Veksten i norsk økonomi de siste tre månedene er den høyeste siden 2012. Vi ser vekst i flere næringer: Både i industrien. Men også i bygg og anlegg og tjenesteytende sektor.

Ledigheten er lav i hele landet, og den laveste andelen registrerte arbeidsledige finner vi særlig i distriktsfylker som Sogn og Fjordane, Nordland, Troms og Oppland.

Før snakket vi om at deler av Norge lå i olje-skyggen. Nå ser vi at veksten er fordelt på flere bransjer. De tradisjonelle distrikts-næringene går godt. Både skogbruk, fiskeri og sjømat, reiseliv og den maritime leverandørindustrien langs kysten går godt. Ja, det går så det suser både i distrikts-Norge og i by-Norge. Dette er viktig for fremtiden – etterhvert som petroleumsnæringen får mindre betydning.

 

Dette er min første ½-årlige pressekonferanse som statsminister for en flertallsregjering.

Jeg har lært meg å kjenne tre dyktige statsråder fra KrF. I Stortinget samarbeider våre fire partier tettere enn vi har gjort tidligere. Sammen finner vi kompromisser i små og store saker som har betydning for folks hverdag og Norges fremtid.

Både i Jeløyaplattformen og i Granavolden slår vi fast at regjeringens hovedprosjekt er å skape et bærekraftig velferdssamfunn. Vi må omstille norsk økonomi og skape flere grønne jobber.

I går gikk startskuddet for «Småbedriftslivet», som en start på regjeringens strategi for små- og mellomstore bedrifter. I løpet av 100 timer skal statsrådene og politikere fra de fire regjeringspartiene møte 1000 bedrifter.

Poenget med denne lytte-kampanjen er å gi bedriftene en arena hvor «Norges verdiskapere» kan fortelle oss hva vi kan bidra med - for å gjøre det enklere for dem å drive og skape nye arbeidsplasser. Norsk politikk handler ofte om å bruke penger på nye formål. For å skape et bærekraftig velferdssamfunn må vi legge større vekt på at vi må skape verdier, før vi kan dele ut penger over statsbudsjettet.

Et av regjeringens hovedprosjekter er å gjennomføre et integreringsløft. Vi ser dessverre at mange som kommer til Norge havner utenfor arbeidslivet, noe som igjen fører til utenforskap. Derfor starter vi nå kvalifiseringsarbeidet allerede i mottak. Vi sørger for mer treffsikker bosetting for flyktninger og deres familier. Vi har fra i år; endret kriteriene for hvilke kommuner som blir anmodet om å bosette flyktninger. Nå er det de kommunene som er best på integrering, og som får flest i jobb – som prioriteres.

Inkluderingsdugnaden har jeg allerede omtalt. Jeg vil rose næringslivet for å ta imot dugnaden på en positiv måte. De ligger faktisk i front når deg gjelder å hjelpe mennesker tilbake i jobb. Nå skal vi også gjøre det enklere å gi noen en ny sjanse i arbeidslivet. Vi gjør det lettere for bedriftene å bruke ordningen med lønnstilskudd. Endringene skjer fra 1. juli.

Reformen Leve Hele Livet har blitt godt mottatt blant de som jobber og bruker eldreomsorgen. Over hele Norge lager kommunene sine planer for hvordan eldre skal få mer aktivitet i hverdagen og bedre mat. I Gloppen kommune legger de for eksempel vekt på mattilbudet. På eget kjøkken lager Gloppen omsorgssenter mat fra lokale produsenter som blir servert både på omsorgssenteret og frivillige i kommunen kjører maten ut til eldre som fortsatt bor hjemme.

For fire år siden innførte regjeringen fritt behandlingsvalg. Pasienter innenfor blant annet rus og psykisk helsevern, kunne selv velge hvor de ville ha behandling. I dag kommer tallene som viser at flere pasienter bruker tilbudet. I løpet av årets fire første måneder hadde nesten 4000 pasienter kommet raskere til helsehjelp, eller fått velge den institusjonen som de mener har det beste tilbudet.

Over sommer starter vi også arbeidet med en likeverdsreform. Vi trenger ny politikk for å gjøre hverdagen enklere for familier som har barn med spesielle behov.

Dette er alle viktige områder for Norge. Vi må lykkes for å skape et bærekraftig velferdssamfunn. De fire regjeringspartiene er godt i gang med denne jobben.

Samarbeidsklimaet i regjeringen er svært godt, og aktiviteten denne våren viser at regjeringen opprettholder et høyt tempo. Samtidig må vi erkjenne at det også har vært saker som har vært vanskelige oss imellom. Tidligere så vi tøffe forhandlinger mellom regjeringen og sentrumspartiene i Stortinget. Diskusjonene er selvsagt like tøffe nå, selv om de nå foregår innad i regjeringen. Men dette er ærlige og naturlige tautrekkinger mellom fire partier som har mye felles, men som også er forskjellige.

I et demokrati vil og skal det alltid finnes tøffe politiske debatter. Men mens debattene pågår, leter vi også etter løsninger. Det er en god side ved Norge og norsk politikk.

I mange land preges politikken i større grad av polarisering og fragmentering. Utviklingen har skapt styringsutfordringer i flere land:

  • I Storbritannia gikk statsministeren av da politikerne ikke klarte å bli enige om Brexit. Frontene er beinharde, og det nystartede Brexit-partiet ble landets største parti ved Europaparlamentsvalget.
  • I Frankrike har de gule vestene blitt selve symbolet på fragmentering og polarisering i Europa.
  • I Italia har nye populistiske partier tatt over for de tradisjonelle styringspartiene.
  • I Norden har vi andre valgsystemer, men også i våre naboland ser vi at det er vanskeligere å danne regjering på grunn av en mer fragmentert politisk situasjon, selv om det nå ser ut til at det er enighet om en ny regjering i Danmark.

Mange partier tilbyr enkle løsninger på komplekse problemer. Det ser vi også tendenser til i vårt eget land. I et slikt politisk omland mener jeg at vårt svar må være samarbeid og vilje til å finne kompromisser på små og store saker i folks hverdag.

 

Det siste halve året har vi sett et sterkt folkelig engasjement. Vi har sett barn og unge som krever klimahandling.  Og vi ser velgere som mener grensen for bompenger er nådd. Slike tilbakemeldinger fra folk preger, og bør også prege, regjeringens diskusjoner og beslutninger.

Hvis de som protesterer opplever at de etablerte partiene, ikke tar protestene på alvor. Ja, da risikerer vi at den sterke polariseringen og fragmenteringen som vi ser i enkelte andre land, i enda større grad også kommer til Norge. Protester og streik er en del av demokratiet. Og at bompengemotstanderne stiller til valg, viser at demokratiet vårt fungerer.

Regjeringen tar klimautfordringene på alvor, selv om vi ikke er enige i alle de tiltakene som klimademonstrantene krever. Klimapolitikken vil føre til endringer i hverdagen. Men vi må stoppe utslippene, ikke utviklingen. Vi må gjøre det på en måte som fortsatt sikrer vekst, flere jobber og trygge pensjoner.

Derfor gjør Regjeringen mye:

  1. Norge var med på å forhandle frem Paris-avtalen, og vi arbeider nå for at EU skal øke kuttmålet sitt til 55 prosent.
  2. Regjeringen har sørget for en el-bil-politikk som gjør at vel 45 prosent av alle nye biler som er solgt i år, er el-biler. Det gir bedre luft i alle norske byer.
  3. Vi gjennomfører en miljørevolusjon i fergesektoren. Innen 2022 kommer rundt 80 ferger være enten null- eller lavutslippsferger.
  4. Regjeringen gjennomfører en rekord-satsing på jernbane og kollektivtransport. Og det gir resultater. I 2018 ble det registrert over 680 millioner kollektivreiser i Norge. Bare i år bevilges det 1,5 milliarder kroner i kollektivprosjekter til byer med byvekstavtaler.
  5. Vi fører en biodrivstoff-politikk som fremmer avansert biodrivstoff med god klimaeffekt, men som også skaper flere nye jobber, spesielt i distriktene.
  6. I statsbudsjettet for 2019 er bevilgningene til klima- og miljørettet bistand økt med over 1 milliard kroner.
  7. Vi har innført et forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger, med virkning fra 2020.
  8. Regjeringen har utarbeidet en ny lov om offentlige anskaffelser, som skal sikre grønne offentlige innkjøp
  9. Vi sikrer at Enova har blitt en motor i det grønne skiftet. Siden 2013 har vi økt bevilgningene til Enova med nærmere 80 %.
  10. Regjeringen sikrer at bedrifter med nye grønne ideer lettere får ny finansiering gjennom Innovasjon Norge og investeringsselskapet Nysnø.

Siden regjeringsskiftet i 2013 har utslippene gått ned, og de skal ytterligere ned i årene som kommer. Så mitt budskap til landets barn og unge som krever klimakutt, er: Vi hører dere og vi skal gjøre mer.

 

Vi ser samtidig et sterkt engasjement fra bilistene, mot bompenger. Det skjer til tross for at avgiftsbyrden for de som kjøper, eier og bruker bil har gått ned. Vi ser reaksjonene flere steder i landet, for eksempel på Jæren, i Bergen, Oslo og Drammen.

Samtidig må vi huske bakteppet. Det bygges nå mer vei og kollektivtrafikk. Regjeringen har gjennom 6 år prioritert samferdsel svært høyt. Med budsjettet for 2019 har samferdselsbudsjettet økt med nær 75 pst. siden regjeringen tiltrådte i 2013. Det er i stor grad bevilgninger over statsbudsjettet og bilistenes bidrag gjennom bompenger som gir oss den store samferdselssatsingen vi nå ser:

  1. Satsingen på bybanen i Bergen og metro-buss i Trondheim viser at regjeringen bidrar for at flere skal velge kollektiv.
  2. Til høsten åpner vi ny vei forbi Kongsberg, E134.
  3. Og vi er i full gang med å bygge ny E6 Kolomoen – Moelv – Øyer.

Bare i 2019 åpner vi mer enn 100 kilometer med motorvei. Dette er trafikksikre veier som bidrar til å binde landet vårt sammen. Det betyr at Ola og Kari kan bosette seg der de vil. Det gjør det lettere for bedriftene å bli værende i distriktene. Og det gjør det lettere og tryggere for folk å pendle til og fra jobb, selv om folk bor eller jobber utenfor bysentrene.

Vår felles utfordring er at når grønne avgifter gir endring blir det lavere inntekter.  El-bilene gir bedre byluft og lavere klimautslipp. Men de betyr også mindre inntekter i bomringene.

De fire regjeringspartiene diskuterer nå hvordan vi skal løse denne utfordringen. Det er for tidlig å gi noen løypemeldinger, men jeg kan avsløre at vi snakker sammen for å finne løsninger.

 

Høstens valg handler om lokale saker og lokale kandidater. Om hvordan vi kan skape en enda bedre skole. Det er fremgang i norsk skole nå, men vi kan ikke lene oss tilbake. Flere barn skal få oppleve mestring. Og vi skal sikre eldre mennesker den tryggheten og valgfriheten som de fortjener.

Norske kommuner har nå flere gode økonomiske år bak seg. Siden vi tok over i 2013 har norske kommuners frie inntekter økt med 31 milliarder kroner. Aldri har det vært så få kommuner i Robek-registeret som nå. I toppåret 2004 var 118 kommuner registrert i Robek – som ofte blir kalt «svartelisten» over kommuner med dårlig økonomisk styring. I mai 2019 er det kun 16 kommuner igjen i registeret, og vi forventer at enda flere går ut i løpet av 2019.

Når valgkampen setter i gang for fullt over sommeren, håper jeg at vi kan jobbe sammen mot hets og sjikane. Vi har denne våren dessverre fått flere eksempler på hvor tøft det kan være å stille opp som lokalpolitiker i Norge. Hvis hatytringer, hets og trusler er konsekvensen av å mene noe, kan samfunnet vårt miste viktige stemmer. Dette er lokalpolitikere vi trenger, uansett politisk farge. Derfor er det helt avgjørende å støtte dem som blir utsatt for trusler. Det er viktig for å verne om ytringsfriheten og demokratiet vårt, både lokalt og nasjonalt.

I en fragmentert politisk situasjon må politikere og partier søke sammen, også over blokk-grensene, for å finne gode løsninger for sine lokalsamfunn. Selv om politikken ofte deles inn i to bastante blokker, så må vi huske at det både nasjonalt og særlig i landets kommuner ofte er annerledes. Partiene samarbeider på tvers av tradisjonelle skillelinjer for å finne gode løsninger for sine lokalsamfunn. Det er en styrke for det norske demokratiet, det bør vi være stolte over, og det bør vi bygge videre på.

Avslutningsvis så vil jeg ønske de norske fotball-jentene lykke til mot England i morgen. Vi er stolte av dere, og hele Norge kommer til å følge med på kampen.

Statsminister Erna Solberg holder innledningen sin på halvårlig pressekonferanse i hagen til regjeringens representasjonsanlegg i Parkveien 26. juni 2019.
Statsminister Erna Solberg holder innledningen sin på halvårlig pressekonferanse i hagen til regjeringens representasjonsanlegg i Parkveien 26. juni 2019. Foto: Eirin Larsen/Statsministerens kontor
Til toppen