Statsministerens innlegg under besøk til norske styrker i Litauen

Kjære alle sammen. La meg først få takke for gjestfriheten som forsvarsministeren og jeg er blitt møtt med. Av alle. Takk for vaflene. Dette var jo som å være på en ordentlig norsk utmarsj eller tur, og dere gir oss følelsen av å komme hjem.

Statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Bjørn Arild Gram besøkte norske soldater som tjenestegjør i Litauen. Her sammen med Senior National Representative (SNR) major Bård Thodesen.
Statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Bjørn Arild Gram besøkte norske soldater som tjenestegjør i Litauen. Her sammen med Senior National Representative (SNR) major Bård Thodesen. Foto: Torbjørn Kjosvold

Sjekket mot fremføring.

Jeg vil som statsminister, og jeg tror på vegne av det norske folk, takke dere for den innsatsen dere gjør. Noen av dere er vervet i Forsvaret. Andre har kommet inn gjennom førstegangstjeneste. Jeg blir både stolt og rørt av å høre at de som kommer fra førstegangstjeneste gjør en jobb som blir lagt merke til. Det sier noe om hvordan Forsvaret tar vare på folk. Setter dem i stand til å løse oppgaver. Og det at vi nå kan inngå i det som er essensen i Nato, det kollektive forsvaret, jobbe side ved side med tyskere, nederlendere, tsjekkere, være i Litauen og gi trygghet. Det er egentlig meningen i det forsvarsministeren og jeg skal være med på de to neste dagene under Nato-toppmøtet.

Det er et historisk Nato-toppmøte som egentlig slår ring rundt og understreker det dere er med på hver dag. Det er å gi sikkerhet til medlemslandene. Det er og egentlig følge opp prinsippet om en for alle – alle for en. Og den utryggheten som de føler i denne delen av Europa, det kan vi forstå når vi ser den brutale angrepskrigen i Ukraina. Dere er tett på naboskapet til land, som skaper utrygghet. Vi er her for å skape trygghet. Og vi gjør det på den måten som er det unike ved Nato, vi gjør det altså med allierte. Og de historiene jeg har hørt fra hver av dere nå, på de ulike delene av oppdraget her er hvor meningsfullt det er å jobbe med kolleger fra andre land. Hvor betydningsfullt det er å bruke dette ordet «interoperabilitet», at vi altså snakker samme språk militært, at vi forstår hva vi mener, at vi lærer av hverandre.

Jeg har fulgt Litauen siden 1990-1991. Da dette landet ble uavhengig. Det har også ambassadøren vår i Litauen. Vi to jobbet sammen i norsk utenrikstjeneste på nittitallet. Og helt frem til i dag. Hvor vi ser altså betydningen av å ha allierte i Baltikum, Polen, denne delen av Europa. Og betydningen det er at vi stiller opp for hverandre.

Og jeg synes det er flott ting og kunne som statsminister møte kolleger som anerkjenner jobben dere gjør. Og det skal dere vite, at det får vi høre. Så dere som er her og nå skal snart hjem, og de som kommer inn igjen i neste økt. De gjør en jobb som er av veldig stor betydning for Litauen, Latvia, Estland, Polen og områdene rundt i denne delen av Nato.

Og dette er et stort alvor i det oppdraget vi nå har. Vi opplever at det Nato-solidaritet av beste merke. Og derfor så kan vi annonsere her i dag, at dette nærværet vi har her, som er bygget opp gjennom de siste årene, blir forlenget ut 2024.

Og det er fordi at vi erfarer at det er betydningsfullt. Det er verdsatt og det er en måte hvor Norge nå også kan vise solidaritet og effektivitet i Alliansen.

Så skal vi som dere vet på Nato-toppmøtet de to neste dagene. Og det er slik at det som skjer nå, er på mange måter understreking av det Norge begynte å ta til orde for en femten års tid siden. Nemlig om at Natos kjerne, det er kollektivt forsvar inne i Nato-området. Da hadde vi hatt mange år hvor vi var med på forsvar langt utenfor Nato-området.

Men det som skjer nå, hvor vi får detaljerte forsvarsplaner for alle deler av Alliansen, også våre nordområder. Hvor vi kommer til å få oppgaver tilpasset hvor vi er lokalisert. Hvor vi kommer til å få klare mål for både styrker og operasjoner. Det er historisk. Det gir oss økt trygghet. Men det er slik i Nato at vi får økt trygghet ved at Litauen føler trygghet. Og vi kan føle trygghet fordi vi vet at andre land også vil stille opp for oss. Vi får nå et planverk å øve fra, og det kommer til å gjøre oss bedre forberedt.

Og det kommer, gode venner, til å koste. Og derfor har denne regjeringen for første gang siden 2014, har vi satt mål om to-prosent av BNP til forsvar, lagt en plan for det.

Så nå er Norge blant landene som har en plan. Og i løpet av to år skal vi opp på det nivået. Norge er det landet, etter USA, som bruker mest penger på forsvar per innbygger. Vi bruker opp mot 30 prosent på investeringer. Det er det målet vi har. Vi ser her i dag at vi har et godt og moderne og tilpasset forsvar. Men det kommer til å koste mer å sikre Forsvaret gjennom planene vi nå skal legge for en ny langtidsplan. Og forsvarsministeren og jeg har invitert alle partier på Stortinget til å være med i oppstarten av den planen. Dette må vi eie sammen. Dette må vi stå i sammen. Og så har jeg lyst til å si en ting helt til slutt, som jeg tror blir viktig.

Det er at Forsvaret vårt i de årene som kommer, det kommer til å måtte forsvare seg mot den typen trusler dere øver på her. Men betydningen av beredskap og motstandskraft mot alle typer utfordringer som kan true den freden og stabiliteten vi vil ha er en del av dette bildet. Vi har hatt en totalforsvarskommisjon og en forsvarskommisjon som har lagt fram sine anbefalinger, og når vi skal lage forsvarsplan så må vi se disse tingene i sammenheng. Slik at vi kan opprettholde en fredelig tilstand i vårt land, leve livene våre, ta våre egne valg, være herre i eget hus. Det krever altså at vi har et moderne og oppdatert forsvar. Gode allianseforpliktelser, godt utstyr, og at befolkningen – alle sammen, enten de er i Forsvaret eller ikke – vet hva det vil si å stille opp for forsvar. Det blir viktig i tiden som kommer.

Og for Norge så er det da et toppmøte som får stor betydning for vår egen planlegging og det kunne ikke vært en bedre start for oss enn å være her og se dere, se jobben dere gjør og egentlig på vegne av alle hjemme takke dere for det. Jeg håper når dere kommer hjem nå, når dere har avlevert og oppsummert, at dere får også en god pause. Og til de av dere som fortsetter videre, så takker vi dere for innsatsen, og vet at dere kommer til å være enda dyktigere etter dette oppholdet her. Så forsvarsminister, da får du også ordet.