Statsministerens tale i bisettelsen til Yngve Hågensen

Kjære Yngves familie og nærmeste. Kjære alle sammen. På veggen på kontoret til LO-lederen i Folkets Hus henger en innrammet bekreftelse fra Norsk Språkråd. Det forteller at ordet «Solidaritetsalternativ» har blitt en del av det norske språket. Vi vet at ordet dukket opp i 1992.

Mange føler sikkert medeierskap til det ordet – og den kollektive fornuften Solidaritetsalternativet står for.

Men først og fremst kan både ordet og forståelsen knyttes til personen, tillitsmannen og det politiske mennesket Yngve Hågensen.

Solidaritetsalternativet var et svar på kampen mot prisstigningen og den voksende arbeidsledigheten på 1980- og 90-tallet.

Det var både tradisjon og nyskaping.

Arbeidstakerne holdt igjen i sine krav om høyere lønn.

Til gjengjeld skulle både staten og arbeidsgiverne stille opp.

Gevinsten skulle ikke brukes til å ta ut større overskudd, men til å trygge arbeidsplassene.

Og regjering og storting skulle levere trygg økonomisk styring, tiltak og utdanning for å ta vare på de som falt utenfor.

Arbeid til alle skulle være, da og alltid jobb nummer 1.

Yngves arbeid med solidaritetsalternativet viser flere av hans beste egenskaper:

  Tøff og tydelig i retorikken for full sysselsetting.

  Løsningsorientert og fleksibel for å finne svar på de problemene man måtte møte.

Det er en kombinasjon av egenskaper som er ganske unik og personlighet jeg tror mange, meg selv inkludert, beundrer ham for.

 

Ikke alle ord og vendinger i Yngve Hågensens vokabular fikk anerkjennelse hos Språkrådet, de henger heller ikke i ramme på Peggys kontor.

Men de ble forstått – de gikk – for å si det sånn – rett til hjertet eller rett i fletta – på folk.

For eksempel i kampen mot nedbyggingen av velferdsstaten.

Selvfølgelig protesterte han fordi fagbevegelsen vil ha en sterk velferdsstat.

Men det handlet også om noe mer: Yngve – barnehjemsgutten, som hadde vært på flukt fra krigen i Finnmark – hadde selv sett hvordan velferden vokste frem gjennom politikk, kamp og demokrati i Norge. Hvordan velferden var med på å gjøre Norge til Norge. Et land med mindre forskjeller og større muligheter.

Yngve Hågensen var en samfunnsbygger, men altså også stridbar.

Han sa ifra. Han tok en konflikt og en kamp om det var nødvendig.

Også på veien helt til topps i LO.

Noen slag tapte han – nederlaget i EU-striden bar han bokstavelig talt med seg hver dag siden 1972: I form av sitt karakteriske skjegg – som han hadde sverget på å beholde helt til Norge ble en del av det europeiske fellesskapet som Yngve mente at Norge så naturlig hørte hjemme i.

Det forteller en annen viktig historie, nemlig at solidariteten i arbeiderbevegelsens fortelling ikke har landegrenser. LO stod i hans tid langt framme i kampen mot apartheidregimet i Sør-Afrika, og for palestinernes sak i Midt Østen

Han kom inn i arbeiderbevegelsen gjennom idretten. Og inn i arbeidet i Arbeiderpartiet gjennom fagbevegelsen.

Selv så han hvor viktig samspillet mellom den faglige og politiske delen av partiet er. «Partiet regjerer og LO korrigerer» var hans tolkning av hvordan det skulle foregå.

Kjære Yngves familie; I vår bevegelse hender det at vi bruker dette «kamerat» om hverandre.

Det er et gammelt begrep, som stammer fra italiensk «camarata», og betyr egentlig to som deler samme rom, samme kammer – slik fagbevegelsen og Arbeiderpartiet er i lag i en felles arbeiderbevegelse.

Det betød etter hvert også kampfelle.

Det er et honnørord, om noen man står nær.

Som man kan stole på når det drar seg til.

Og for meg som ble kjent med Yngve i senere tid, fikk jeg også oppleve noe av det.

En kamerat som tok kontakt når det buttet imot. Og som kunne være overraskende varm og nær, forståelsesfull og oppmuntrende.

En som ga lyd fra seg når seiere var vunnet og vanlig folk fikk det bedre.

Yngve var i sannhet en kamerat for meg.

En som tok kontakt når det buttet og det var bruk for oppmuntrende ord.

En som også ga lyd fra seg når seire var vunnet, og vanlige folk fikk det bedre.

«Det dere gjør nå for å begrense innleie og sikre faste jobber – det er ( ja, jeg skal jo ikke banne i kirka! så jeg sier: ) svært bra».

Og det er mye svært bra som står igjen etter ham i norsk arbeids- og samfunnsliv.

Helt konkrete ting som har gjort hverdagen lettere og bedre for vanlige arbeidsfolk.

Mange er i disse dager på vei inn i ferieuker – den femte ferieuka kan man takke blant annet Yngve for.

Slitere kan forlate arbeidslivet med verdighet på grunn av ordningen med avtalefestet pensjon, AFP.

Ti tusenvis av ungdommer kan glede seg til å starte på videregående skole – alles rett til videregående opplæring ble løftet fram av LO under Yngves ledelse.

 

Yngve Hågensen hadde et rikt liv.

Med mening og betydning for mye og for mange.

Han var barnehjemsgutten som ble en av etterkrigstidens store ledere i landet vårt.

Som tillitsvalgte og medlemmer følte de eide en bit av.

Samtidig en som satte familien høyest.

Harry og Kari har nå mistet en far og barnebarna en bestefar – mine tanker går til dere og resten av familien

 

En kraftfull stemme har stilnet.

Det siste foredraget er holdt.

Den siste kampen er kjempet.

Jeg lyser fred over Yngve Hågensens gode minne.