Statsministerens tale på EnergiRike 2021

Kjære alle sammen! Veldig hyggelig å møte dere i Haugesund. Det er godt å treffe folk live – ikke bare digitalt.

Sjekkes mot framføring

Pandemien traff deler av norsk næringsliv hardt og brutalt.

Særlig reiselivsbransjen, transportbransjen og utelivet ble rammet, noe Haugesund og Haugalandet også har fått merke.

I sommer har vi tatt viktige skritt i gjenåpningen av Norge.

Nå lysner det for Norge, både når det gjelder helse og økonomi.

Smittetallene nasjonalt har kommet godt ned, og en stadig større andel av befolkningen blir vaksinerte.

Store deler av norsk økonomi har klart seg godt.

Vi har møtt krisen med kraftfulle økonomiske tiltak. 

Mange bedrifter har nok utsatt investeringer det siste året som følge av stor usikkerhet.

Men 90 prosent av norsk økonomi har klart seg bedre og har mer enn hentet inn igjen det tapte.

Vi ser også en klar bedring i arbeidsmarkedet, og arbeidsledigheten har gått raskere ned enn vi forventet i vår.

Eksport av fisk og metaller går som det suser.

Industrien har i stor grad lyktes å holde hjulene i gang. Det skal industrien ha honnør for.

Vi er altså på god vei ut av krisen.

Men det er ikke over før det er over.  

Det er fortsatt en vei å gå til vi er tilbake til nivået før krisen.

Å komme ut av koronakrisen er likevel ikke den største jobben.

Den største jobben er å gjennomføre det grønne skiftet. Det er vanskeligere og vil ta lengre tid.

Men vi har satt retning, og er i gang.

Det grønne skiftet

Vi må klare to ting på en gang:

Gjøre store omstillinger på kort tid, samtidig som omstillingene må være lønnsomme.

Vi husker alle de rystende TV-bildene av hetebølgen og brannene i Canada, og oversvømmelsen i Tyskland i sommer.

Det er en sterk påminnelse om at vi må handle nå.

For å opprettholde dagens velferdsnivå i fremtiden, er vi samtidig avhengig av at de virksomhetene og arbeidsplassene vi omstiller til, er lønnsomme.

Ulønnsomme arbeidsplasser, som ser grønne ut ved første øyekast, vil raskt visne.

Vår oppgave må være å skape verdier.

Ikke redusere verdiene.

 

Det grønne skiftet skal ikke bare handle om mindre CO2 i atmosfæren.

Det handler også om å ta vare på naturverdier der vi bor og rundt oss, gode steder å være, om miljøhensyn og hensyn til artsmangfold.

Vi ser at mange forbrukere er bevisst på dette, og jeg tror etterspørselen etter grønne varer og tjenester kommer til å øke.

Jeg er optimistisk.

Vi har evnen og viljen til å ta de grepene som er nødvendige for å gjennomføre det grønne skiftet.

Det så vi også under pandemien.

Utvikling av vaksiner mot korona foregikk i rekordtempo, med private vaksineselskaper i front, understøttet av myndighetene, som kjøpte og distribuerte vaksinene.  

Grønn omstilling og aktiv stat

Slik må det også være når vi skal få ned klimagassutslippene.

De folkevalgte skal sette de overordnede målene.

Men næringslivet må ta ledertrøyen i gjennomføringen.

Staten skal være en viktig støttespiller ved å bidra med gode, langsiktige rammebetingelser, og med kapital i de tilfellene hvor markedene ikke fungerer.

Ikke motsatt.

Enda større statlige eierskap må ikke bli et premiss for å gjennomføre det grønne skiftet.

Det er næringslivet som har best kompetanse til å vurdere lønnsomheten i markedene.

Ikke politikere og byråkrater.

 

Mange bedrifter i Norge er godt i gang med det grønne skiftet.

Utslippene fra industri og bergverk er kuttet med ca. 40 prosent siden 1990, mens verdiskapingen i samme periode har økt med over 30 prosent, ifølge SSB.

Også innenfor andre næringer skjer det mye.

I Norge har vi ren, grønn kraft som gir oss en unik posisjon internasjonalt.

Vannkraften sikrer oss global konkurransekraft og gjør oss i stand til å innta en ledende rolle innen utvikling og produksjon av grønn teknologi

Norge er blitt verdensledende på grønn skipsfart. 

Flere satser på produksjon av hydrogenbrenselceller, som for eksempel Corvus Energy i Bergen. 

De første hydrogenfartøyene skal snart på vannet, og piloter som ser nærmere på ammoniakk er igangsatt. 

Og det er bare starten. 

For å bidra til omstillingen og forutsigbarhet for næringsaktørene - og for å sørge for at grønne løsninger utvikles og tilpasses flere skipsfartssegmenter - har regjeringen varslet innføring av krav om lav- og nullutslippsløsninger for ferger, hurtigbåter og servicefartøy i havbruksnæringen om få år.

Når det gjelder havvind, ser vi at norske selskaper allerede skaper betydelige eksportverdier gjennom utbygging av vindkraft til havs i andre land.

På vår egen sokkel ble det 1. januar i år åpnet to områder for vindkraft til havs.

Det er et godt tegn at næringen ivrer etter å komme i gang.

For å bidra til at utviklingen skyter fart, har regjeringen økt bevilgningene til forskning, innovasjon og teknologiutvikling til havs.

Vi har styrket satsingen på digitalisering og kompetanse i næringene, og lagt til rette for tettere samarbeid mellom offentlig og privat sektor. 

Havet har en helt sentral plass i norsk økonomi.

Å utvikle det havbaserte næringslivet, er en prioritet for denne regjeringen, og vi fortsetter med full styrke.  

 

Skal vi lykkes med det grønne skiftet, må vi også lykkes med eksport.

Det er bekymringsfullt at eksportveksten har falt noe de siste årene.

Men vi skal ikke svartmale.

Det står ikke dårlig til med norsk eksport.

Mange norske bedrifter står klare til å satse.

Sammenslåingen av GIEK og Eksportkreditt 1. juli er et viktig steg.

Nå får vi en mye bedre koordinering av virkemidlene, som skal støtte opp om næringslivets egne satsinger.

I den nye enheten, Eksportstrategirådet, som er lagt til Ålesund, skal næringslivet involveres mye mer i arbeidet med å utvikle eksportvirkemidlene, og får en hånd på rattet når virkemiddelaktørene foretar sine prioriteringer.

 

I klima-meldingen som ble lagt frem i januar, har regjeringen lagt frem en konkret og ambisiøs plan for å nå klimamålene vi har forpliktet oss til i Parisavtalen og i klimasamarbeidet med EU, samtidig som vi skaper grønn vekst.

Gode, generelle rammevilkår er vårt viktigste verktøy for å fremme næringsvirksomhet.

Regjeringen har gjennom syv år prioritert skatte- og avgiftsendringer som fremmer økonomisk vekst og legger til rette for grønn omstilling.

I tillegg har vi, gjennom Nysnø, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Enova og Siva, fylt opp verktøykassen som skal bidra til grønn vekst i industrien og næringslivet.

Internasjonalt samarbeid

Det grønne skiftet er ikke et norsk fenomen.

Verden må gjennomføre et grønt skifte.

Det hjelper lite om Norge blir karbonnøytralt om India, Nigeria, Brasil og andre mangedobler sine utslipp i årene framover.

For Norge er EU den viktigste pådriveren og samarbeidspartneren for grønn omstilling - både i Europa og i samarbeid med resten av verden.

EUs ferske regelverkspakke, "Fit for 55", skal bidra til at EU når sine forsterkede klimamål om 55 prosent kutt i klimautslippene innen 2030, på en sosialt rettferdig måte.

I tillegg skal regelverkspakken sørge for at rammene for 2030-målet harmonerer med 2050-målet om karbonnøytralitet.

Vi vil være en aktiv medspiller i Europas grønne giv.

Nå skal vi vurdere hvordan forslagene er utformet, og hvorvidt vi mener forslagene kan endres til det bedre.

Vi har blant annet nylig oversendt våre vurderinger av en eventuell innføring av en karbontoll til Kommisjonen.

Samtidig er det ikke til å komme fra at landskapet for industriell virksomhet i stor grad er endret, og på flere områder.

Vi ser tendenser ute i verden til proteksjonisme og ambisjoner om økt strategisk autonomi.

Situasjonen det siste året viser hvor sårbart det er når aktiviteten synker og handelen med våre naboland går ned.

Det er enormt viktig at det ikke skapes tvil om norske bedrifter også i fremtiden har muligheten til å eksportere varer til det europeiske markedet.

Så lenge Norge ikke er medlem av EU, er EØS-avtalen livsviktig for norsk næringsliv.

Vi fikk en god frihandelsavtale med Storbritannia, en av våre viktigste handelspartnere.

Men å handle med Storbritannia innenfor EØS-avtalen, som vi gjorde før Brexit, var bedre for Norge.

 

Når det gjelder fremtiden til olje- og gassnæringen, er mitt budskap tydelig:

Jeg vil forsvare rammevilkårene for næringen!

Men samtidig forventer jeg noe tilbake:

Vilje til omstilling, fornying og forbedring.

I Norge, som i verden for øvrig, skal vi gjennom en enorm energiomstilling.

Det betyr mindre fossil og mer fornybar energi.

Vi har satt oss noen ambisiøse klimamål – og det er ikke lenge til målene skal nås.

Hva betyr dette for Norge som olje- og gassprodusent, og som energinasjon?

Jeg mener det betyr muligheter.

Vi har en konkurransedyktig olje- og gassnæring som produserer med lave utslipp, og som er en stabil og trygg leverandør.

Det er viktig, for energiomstillingen vil ta tid, og Europa og verden kommer til å trenge olje og gass også i en fremtid der vi kutter utslipp og når klimamålene.

Derfor må vi også ha et langsiktig perspektiv i petroleumspolitikken.

Kompetansen og teknologien i olje- og gassnæringen kan brukes til å skape nye næringer. 

Listen over nye næringer som står på skuldrene av olje og gass er lang, og den blir stadig lengre: 

Havvind, hydrogen, havbunnsmineraler og ikke minst, karbonfangst- og lagring.

Norcem Brevik er i ferd med å realiseres som det første fullskala CO2-fangstanlegget i verden på en sementfabrikk, og erfaringene herfra kan bidra til både betydelige klimagasskutt og eksportmuligheter.

 

Norske bedrifter ligger langt fremme når det gjelder utvikling av ny og miljøvennlig teknologi, og det blir lagt merke til internasjonalt.

Her har både dere i næringen og vi som myndigheter en stor og viktig oppgave foran oss.

Klarer vi det, blir Norge og norsk industri en av vinnerne i energiomstillingen

Enten vi snakker om havvind eller oljeplattformer, vitner det om at Norge er en havnasjon, en energinasjon, og at vi har en enorm evne til å tilpasse oss.

Tusen takk!