Statsministerens tale ved fremleggelsen av koronakommisjonens andre rapport

Det har vært noen pressekonferanser i denne salen. Nå er det interessant å få en gjennomgang av mye av det som har blitt forkynt herfra. Jeg vil få takke for presentasjonen du nå ga oss kommisjonsleder Matsen.

Jeg vil få takke for presentasjonen du nå ga oss kommisjonsleder Matsen.

Det er et ordentlig stykke arbeid, dette, og jeg ser frem til å lese gjennom rapporten, og vi får alle anledning til å sette oss grundig inn i den.

Jeg vil takke deg, alle medlemmene i kommisjonen, og sekretariatet for jobben dere har gjort.

Jeg tror vi kan forstå at dette har vært et veldig omfattende og komplisert arbeid. Jeg mener det føyer seg inn i mye av det som er bra i Norge, at vi faktisk kan gjøre denne type arbeid. Og at vi prioriterer å lære av en så omfattende hendelse som pandemien er.

 

Før mars 2020 tror jeg ingen fullt ut kunne forestille seg hvordan pandemien skulle forløpe.

Jeg føler et ansvar for å si at det er ikke erklært «faren over». Vi lever fortsatt i pandemi. Den rammer rundt om i verden, og det vi ser i store land som har valgt en annen strategi enn vår – viser jo at det kan gå ganske annerledes.

Den har preget livene våre, og alle deler av samfunnet. Dette kommer vi til å lese om i historiebøkene.

Det bør være og er et viktig prinsipp i beredskapsarbeidet at alle kriser og hendelser blir evaluert. Det tror jeg er en veldig god praksis, og vi må ta oss både tid og råd til det.

Og jeg er glad for at vi kan vende oss til det brede samfunnet og finne mennesker som faktisk setter seg ned og gjør den jobben. Det er en kvalitet ved Norge.

 

Vi skal utvikle beredskapen videre. Den neste krisen blir aldri kopi av den forrige. Det er et forslitt begrep – det er lett å si – men det er viktig å si det og viktig å tenke det.

Da den første rapporten kom, sto vi virkelig midt i pandemien. Nå har dere avgrenset mot 31. oktober, og levert rapport nummer to som den forrige regjeringen ba dere gjennomføre.

Vi hadde vært to uker i regjeringskontorene da, og opplevde gjennom november urovekkende økning i deltasmitten før vi stiftet bekjentskap med omikron.

Det betyr at vi har flere ting vi trenger å forstå bedre om håndteringen – også på vår vakt. Derfor blir ikke rapporten vi får i dag heller den siste. Men det er sluttarbeidet fra denne kommisjonen og fra denne ledelsen. Og det takker jeg for.

Vi vil i løpet av denne uken nedsette et uavhengig utvalg som skal se på håndteringen av pandemien også under denne regjeringen.

Tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen vil lede det utvalget vi nedsetter om kort tid.

 

Så vil vi legge frem en melding for Stortinget om hvordan vi samlet vil følge opp funnene fra alle tre rapporter. Og det vil gå noe tid.

Men vi vil begynne arbeidet med rapporten vi nå har fått med en gang.

Vi vil om kort tid sende den ut på offentlig høring. Det følger også av norsk praksis.

Mange av anbefalingene i rapporten vil vi gripe tak i. Og jeg vet at både helseministeren og justisministeren er i gang med arbeid som er berørt her. Læring er ferskvare. Derfor vi må gjøre dette underveis.

Et tema som hviler tungt på regjeringen, er at denne krisen har rammet skjevt. De som var sårbare i utgangspunktet har blitt mer sårbare gjennom krisen.

Vi kan ikke vente på en ny rapport for å ta tak i det, knyttet til skoler, barnehager, oppvekst – alt det som ligger rundt hva denne generasjonen har opplevd.  

Helse- og omsorgsdepartementet jobber med en Stortingsmelding om helseberedskap, gjennomgang av smittevernloven og arbeid for å bedre intensivberedskapen. Det er vi i gang med.

 

Vi har nedsatt en helsepersonellkommisjon og en totalberedskapskommisjon, og det er klart at materialet her er jeg helt sikker på vil ligge på deres bord og veldig nyttige konklusjoner underveis.

Vi har nå en leve med strategi. Pandemien er ikke over. Vi har fokus på nasjonal beredskap sammen med våre dyktige myndigheter.

Jeg er glad for at denne rapporten vier så mye oppmerksomhet om kommunenes innsats – løfter den frem.

 

Jeg synes også det er viktig at vi ser bredden av alle de som har stått i førstelinjen. Noen ganger har opplevelsen av førstelinjen vært at det er ganske smal definisjon, men den er veldig bred. Det er mange grupper som har stått i førstelinjen, og det er bra de får anerkjennelsen.

Da vil jeg takke dere for jobben dere har gjort. Jeg ønsker dere all mulig lettelse i helger og kvelder og arbeid jeg er sikker på at har tatt mye tid.

Det har vært krevende arbeid og tøffe diskusjoner.

Men vi er sterkere rustet etter å ha fått dette arbeidet, og det takker jeg dere for.