Statssekretær Øystein Bø åpnet årsmøtet til Nettverk for Kvinnelig Befal

 

Om lag 170 kvinner i uniform fra hele landet hadde funnet veien til Krigsskolen på Linderud i Oslo for å delta på årets seminar. Forsvarets implementering av tiltak for kvinner, fred og sikkerhet og FN-resolusjon 1325 var tema for årets seminar, hvor et av spørsmålene som ble diskutert var hvordan man kan bruke gender som operativ faktor. 

-Dette spørsmålet handler om å ha et bevisst forhold til at Forsvaret består av ulik og mangfoldig kompetanse, der både kvinner og menn inngår. I en verden der kjønn spiller en rolle, og kjønn ofte er del av konflikter, er det fornuftig ikke bare å akseptere at vi mennesker er to kjønn, men å bruke kompetansen som to kjønn representerer som ressurs, sa statssekretær Øystein Bø.

Han påpekte at den kollegastøtten og kompetansehevingen som Nettverk for Kvinnelig Befal står for, bidrar til at Forsvaret rekrutterer, inspirerer og beholder dyktige kvinner i Forsvaret. 

-I den forbindelse er 2015 er et banebrytende år. Vi skriver rett og slett historie. Aldri før har vi kalt inn kvinner på lik linje med menn for å avtjene verneplikten. Aldri før har verneplikten virkelig vært allmenn.

Statssekretæren peker på særlig to begrunnelser for en universell og allmenn verneplikt.

-For det første skal rettigheter og plikter være jevnt fordelt i befolkningen. Dette er del av samfunnskontrakten vår, der alle – kvinner og menn – bidrar, og begge kjønn stilles forventninger til. For det andre er den kompetansen vi søker jevnt fordelt. Kvinner og menn deltar i utdanning og arbeidsliv. Det gir oss en unik mulighet. Skal verneplikten gjennomgå den moderniseringen og Forsvaret foreta den kompetansereformen som vi ønsker er det selvsagt at både kvinner og menn kalles inn.

 

Les talen her:

Tale av statssekretæren ved åpningen av Nettverk for kvinnebefals (NVKBs) årsmøte 29. januar 2015

Kjære alle sammen,

Innledning

Det er en stor glede for meg å være til stede ved åpningen av årsmøtet 2015 for Nettverk for kvinnelig befal. Dere spiller en viktig rolle i Forsvaret, som et nettverk med et helt unikt nedslagsfelt. For det første, i en organisasjon med en tung overvekt av menn representerer dere et slags fristed og viktig kollegastøtte. For det andre: Dagens og morgendagens seminar tydeliggjør at dere tilfører Forsvaret faglig tyngde og kompetanse. Seminaret omhandler kvinner, fred og sikkerhet, og den merverdien et kjønnsperspektiv gir til militære operasjoner. Akkurat det er dagsaktuelt, siden regjeringen om få uker lanserer en ny handlingsplan om kvinner, fred og sikkerhet.  Og sist, men ikke minst, har dere en viktig rolle å spille for at vi skal rekruttere og beholde kvinner i vår organisasjon. Forsvaret skal rekruttere bredt og godt, og i konkurransen om kompetansen som finnes i hele samfunnet, stiller kvinner sterkt, både på grunn av utdanningsbakgrunn og liv- og yrkeserfaring. For eksempel er 60 prosent av alle studenter kvinner. På videregående skole er skoleresultater for jenter jevnt over høyere enn for gutter, og frafallet blant jenter er lavere. Her må Forsvaret kjenne sin besøkelsestid, og søke å rekruttere bredt. Jeg ser at morgendagens program vektlegger det å fremheve de gode kvinnelige forbildene i Forsvaret. Det gir inspirasjon for dere yngre i Forsvaret. Og Forsvaret trenger dere til å forsvare Norge og norske interesser.

Kvinnenettverk?

Er det kunstig med et nettverk av kun det ene kjønn i Forsvaret? Mange vil kanskje stille seg det spørsmålet i en organisasjon som vektlegger det å arbeide i team på tvers av kjønn for å hente ut de synergiene og det samholdet vi ønsker oss. Denne integreringen er en naturlig utvikling. Vi ser at etter hvert blir balansen mellom kvinner og menn blant personellet i større grad normalisert. Og vi skal ikke ha nettverk som bevisst ekskluderer eller til og med demoniserer de som er utenfor organisasjonen. Men jeg oppfatter på ingen måte at Nettverk for kvinnelig befal gjør det. Jeg tror det er fornuftig å invitere menn inn, slik dere nå gjør, for å bygge flest mulig broer og forebygge mistenksomhet mellom kvinner og menn i Forsvaret. Jeg tror også det er fornuftig at dere gir kvinner positive budskap og inspirasjon, slik jeg vet at dere vektlegger.

Samtidig må vi erkjenne at vi har noen utfordringer med holdninger, adferd og kultur. Det at Forsvaret har bestått hovedsakelig av menn, og kanskje for menn, har gjort noe med organisasjonen. Det er fortsatt ting å jobbe med. Forskning har bekreftet akkurat dette. Noen av dere har kjent på å bli utsatt for negativ adferd, og dette er viktig å få på bordet. Først da kan vi gjøre noe med det. I den innsatsen vil vi ha dere med på laget.

Allmenn verneplikt

2015 er et banebrytende år. Som forsvarsministeren skrev i et innlegg rett over nyåret: Vi skriver rett og slett historie. Aldri før har vi kalt inn kvinner på lik linje med menn for å avtjene verneplikten. Aldri før har verneplikten virkelig vært allmenn. Vi vektlegger særlig to begrunnelser for en universell og allmenn verneplikt. For det første skal rettigheter og plikter være jevnt fordelt i befolkningen. Dette er del av samfunnskontrakten vår, der alle – kvinner og menn – bidrar, og begge kjønn stilles forventninger til. For det andre er den kompetansen vi søker jevnt fordelt. Kvinner og menn deltar i utdanning og arbeidsliv. Det gir oss en unik mulighet. Skal verneplikten gjennomgå den moderniseringen og Forsvaret foreta den kompetansereformen som vi ønsker er det selvsagt at både kvinner og menn kalles inn.

Så vet dere like godt som jeg at ikke alle vil avtjene verneplikt. Dere vet også at vi er opptatt av at motivert ungdom skal gjennomføre førstegangstjenesten. Prosenttallene er ikke avgjørende, og vi er ikke på jakt etter den rette «kvoten» kvinner. Men at vi ønsker flere kvinner er intuitivt forståelig, basert på den kompetansen de besitter.

Jeg er opptatt av at Forsvaret har hatt mange kvinner i sine rekker lenge. Mange av dere har lang fartstid i Forsvaret. Det har vært ikke bare ønskelig men helt nødvendig for Forsvaret. Dere bidrar til at jobbene blir gjort. Dere er nettopp dem vi søker, og vi vil at dere skal bli. Dere bidrar til å sikre at andre kvinner kommer inn og blir her.

 Man skal på ingen måte generalisere omkring hva kvinner og menn kan, eller hva de representerer. Men vi ser samtidig at kjønnsblandede team gir positiv effekt, og endrer på holdninger, adferd og, ikke minst kvalitativ effekt i andre enden. Militære ledere på ulike nivåer har erfart at det å ha kvinnelige soldater og befal i rekkene gir nye perspektiver, verktøy og muligheter.  Dette er noe ikke bare det norske Forsvaret har erfart. Snakk med militære ledere i andre land. De har samme budskap: vi trenger flere kvinner for å løse oppgavene. NATO er entydig i sitt budskap på dette området. 

Som dere kjenner til, har regjeringen nedsatt et utvalg for å foreslå en ytterligere modernisering av verneplikten. Det er svært positivt at allmenn verneplikt for begge kjønn er en inngangsverdi i dette arbeidet. V gjør oss erfaringer med begge kjønn i verneplikten, og disse erfaringene legges til grunn for videreutviklingen. Det er den riktige rekkefølgen, og fra nå av vil vi høste unike erfaringer andre land bare kan misunne oss.

Kvinner, fred og sikkerhet

Tema for dagens seminar er hvordan bruke gender som operativ faktor. Dette handler om å ha et bevisst forhold til at Forsvaret består av ulik og mangfoldig kompetanse, der både kvinner og menn inngår. I en verden der kjønn spiller en rolle, og kjønn ofte er del av konflikter, er det fornuftig ikke bare å akseptere at vi mennesker er to kjønn, men å bruke kompetansen som to kjønn representerer som ressurs. Dagens tema fanger opp nettopp dette perspektivet. Og dagens tema er et eksempel på et moderne kompetanseperspektiv.

Jeg er stolt over å kunne opplyse om regjeringens satsing for kvinner, fred og sikkerhet. 16. februar samler statsminister Solberg både utenriksministeren, forsvarsministeren, justisministeren og barne- og likestillingsministeren for å lansere en ny handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet. Rammeverket er stadig FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og tilhørende FN-resolusjoner.

Det er dessverre ingen tegn som tyder på at angrep på og undertrykkelse av kvinner i konfliktområder har avtatt. Tvert imot angripes kvinner og jenter stadig, ofte bare fordi de krever rett til skole og helse, eller rett og slett tilgang til det offentlige rom. Barbariske handlinger utføres for å skremme og kue. Vi ser at ytterliggående grupper ofte har kvinneangrep som første punkt på agendaen. At kvinner får leve sine liv og utvikle seg blir selve symbolet på alt som er galt.  Slik blir kvinner straffet og ofret på vegne av alle.

For effektivt å motarbeide og bekjempe slike handlinger skal organisasjoner, ikke bare kvinner i organisasjoner, ha eierskapet til agendaen for kvinner, fred og sikkerhet. Det er noe denne regjeringen understreker i den nye handlingsplanen. Det er meget positivt at Nettverk for kvinnelig befal engasjerer seg.  Men kvinner i organisasjonen skal ikke målbære dette alene. Norge – og deriblant Forsvaret – skal bære denne agendaen. Mange av tiltakene som må til handler om operasjoner, og hvordan vi kan greie å anvende kjønnsperspektivet i operasjoner. Da trenger vi hele organisasjonens innsats.  Først da blir det vi foretar oss av tiltak helhetlig og systematisk.

En annen vektlegging i den nye handlingsplanen handler om å følge opp det NATO pålegger oss. Det har skjedd mye i NATO de siste årene. Arbeidet for å implementere FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 er blitt systematisert. Ingen i NATOs kommandostruktur tror lenger at arbeidet er noe for spesielt interesserte. Ingen NATO-operasjoner planlegges nå uten at kjønnsperspektivet er med. I 2014 ga NATOs militærkomite sin tilslutning til at kvinnerekruttering er et kjerneanliggende innen kompetansepolitikken. Her må vi følge opp og følge med. Slik kjønnsperspektivet er i ferd med å bli del av NATOs «DNA», må det like mye bli del av Forsvarets «DNA». Norge har i mange år gått foran når det gjelder likestilling og arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet. Vi har bidratt sterkt til å utvikle NATOs direktiv innen 1325, og NATOs handlingsplan på området. I to år var NATOs spesialrepresentant innen kvinner, fred og sikkerhet norsk. Vi har startet arbeidet i Forsvaret ved å deployere genderrådgivere og utvikle kompetanse.

Med NATOs nye forventninger til oss har vi mange grunner til å skjerpe oss ytterligere. Evalueringer så langt viser at det er et forbedringspotensial i Forsvarets innsats, spesielt når det gjelder å anvende kjønnsperspektivet i operativ planlegging. Den utfordringen tar vi. Handlingsplanen er svært målrettet innen Forsvarets rolle, og Forsvaret selv skal konkretisere oppdragene ytterligere – og selvsagt utføre dem. Her har dere viktige pådriverroller. Dere sitter alle i nøkkelposisjoner i Forsvaret, enten det er på «grasrota» eller høyere oppe i hierarkiet. Bruk den kompetansen dere tilegner dere i dag for å skjerpe arbeidet med kvinner, fred og sikkerhet i Forsvaret. Vi trenger deres kompetanse!

Avslutning

Jeg vil ønske dere lykke til med dagens og morgendagens seminar, og med arbeidet deres. Vi gleder oss til å samarbeide med dere, som nettverk og som kompetansepersoner, i tiden fremover!

Takk for meg!