Svar på skriftlig spørsmål om bærekraftige matsystemer

Svar på spørsmål nr. 1383 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland

Jeg viser til spørsmål nr. 1383 fra stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland:

«Jeg registrerer at over 120 land har igangsatt arbeid med nasjonale, helhetlige handlingsplaner for mat, for å sikre bærekraftige matsystemer innen 2030, i forbindelse med fjorårets FN-toppmøte om bærekraftige matsystemer. Norge er ikke blant disse. Hvorfor ikke?»

Jeg vil innledningsvis vise til at Hurdalsplattformen har et økt ambisjonsnivå på flere sentrale områder som skal sikre bærekraft i vår nasjonale matproduksjon, for eksempel et oppdatert jordvernmål, klimatilpasning, økt bruk av utmarksbeite osv. Regjeringens arbeid på dette området vil også bygge på tidligere politikk som har hatt økt bærekraft i matsektoren som mål. Målbildet for landbrukspolitikken bygger på de tre bærekraftsdimensjonene, økonomisk, sosialt og mlijømessig, der målene er gjensidig avhengige av hverandre. Regjeringen vil jobbe aktivt med økt bærekraft i matsektoren innenfor rammen av ny regjeringsplattform.

Regjeringen vektlegger en helhetlig oppfølging av FNs bærekraftsmål frem mot 2030. Dette er bakgrunnen for at Meld. St. 40 (2020-2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030 er fremmet for Stortinget. Meldingen gjennomgår FNs 17 bærekraftsmål og 169 delmål, og beskriver utfordringene for Norge i en nasjonal kontekst.

Regjeringen vil legge vekt på å videreføre engasjementet om bærekraft i matsystemet som ble skapt forbindelse med FN-toppmøtet, og med vekt på en god dialog med hele sektoren. Vår nasjonale dialog som ble avholdt 15. juni 2021, hadde bred deltagelse fra hele matsektoren, næringsorganisasjoner, forskningsmiljøer, sivilt samfunn m.fl. Rapport fra denne dialogen er publisert på FN-toppmøtets hjemmesider, og tydeliggjør våre nasjonale utfordringer og muligheter i et matsystemperspektiv. Som ansvarlig departement for landbruks- og matpolitikken har statssekretæren i LMD vervet som nasjonalt kontaktpunkt for dialogen om matsystemer i forbindelse med toppmøtet, og vil følge dette arbeidet også videre fremover.  

Planene som andre land har utarbeidet og som stortingsrepresentant Linda Hofstad Helleland viser til, er for mange land mer overordnede nasjonale prioriteringer for bærekraft i matpolitikken, og har i mindre grad karakter av mer operative handlingsplaner. Flere av disse ble også fastsatt før toppmøtet ble avholdt. Dette viser også at ulike land har ulike måter for tilnærming til det nasjonale bærekraftsarbeidet.

I tråd med FN-toppmøtets ambisjoner om en bred forankring blant aktørene i matsystemet, vil regjeringen jobbe videre med slike spørsmål på tvers av sektorene, og der privat sektor også trekkes inn. Klimaavtalen med jordbruket og bransjeavtalen om redusert matsvinn er eksempler på hvordan løsninger må bygge på eierskap og medvirkning blant aktørene i sektoren.  Arbeidet med En helse, dvs. sammenhengen mellom human helse, dyrehelse og plantehelse og miljø, er et annet eksempel på samarbeid på tvers av sektorene.    

Det er nylig igangsatt flere store tverrfaglige forskningsprosjekter på området bærekraftige matsystemer. Disse vil kunne bidra med verdifull kunnskap om bærekraft, og da gjennom hele verdikjeden. Kunnskapen som fremskaffes gjennom denne typen prosjekter, er viktig for at vi skal kunne treffe de riktige politiske beslutningene i andre enden.

På jordbruksområdet er de årlige jordbruksoppgjørene en sentral del av det planmessige bærekraftsarbeidet for den landbaserte primærproduksjonen. I jordbruksforhandlingene vurderer man den økonomiske-, sosiale- og miljømessige utviklingen for jordbrukssektoren, og ser de tre elementene i sammenheng. Ut fra dette utformes jordbrukspolitikk og tiltak i dialog med næringens organisasjoner. 

Jeg vurderer slik sett at føringene fra FN-toppmøtet om en helhetlig tilnærming ivaretas på en god måte nasjonalt, og at måloppnåelsen kan skje innenfor allerede etablerte systemer. Samlet sett mener jeg derfor regjeringen har et meget godt utgangspunkt for å følge opp toppmøtets ambisjoner nasjonalt.

Med hilsen

Sandra Borch