Svar på skriftlig spørsmål om Matkastelov

Landbruks- og matminister Sandra Borch har svart på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Lan Marie Nguyen Berg (MDG) om Matkastelov.

Spm nr 2386 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Lan Marie Nguyen Berg - Matkastelov

Jeg viser til brev av 17. juni fra Stortingets president med spørsmål til landbruks- og matministeren fra stortingsrepresentant Lan Marie Nguyen Berg. 

Spørsmålet lyder:

«450 000 tonn mat kastes hvert år. Litt over halvparten kastes i dagligvarehandelen, industrien, grossistleddet, servering og offentlig sektor. Økte priser gjør at mange i Norge som fra før har lite har fått enda mindre å rutte med. En matkastelov ville bidratt til å redusere sløsingen av dyrebar mat, samtidig som de som har minst ville fått bedre tilgang til mat. En undersøkelse fra TooGoodToGo viser at 84 % av forbrukere ønsker seg en matkastelov. Hvorfor prioriterer ikke regjeringen arbeidet med matkastelov høyere?»

Svar:

Bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn er vårt viktigste virkemiddel for å nå FNs bærekraftsmål nr. 12.3 om at Norge skal halvere matsvinnet per innbygger innen 2030. Avtalen er undertegnet av politikere fra fem departementer og 12 organisasjoner som representerer hele matverdikjeden fra primærnæringen til matindustrien. Det gode samarbeidet mellom det offentlige og private har sikret resultater, selv om vi ikke er i mål ennå.

Bransjeavtalens første hovedrapporteringen på matsvinn ble lagt frem i desember 2021. Den viste at i Norge ble det i 2020 kastet nesten 10 prosent mindre mat enn i 2015.

Nå som det er rapportert på matsvinnet fra primæringen til forbrukeren, gir det oss bedre mulighet til å finne årsakene til matsvinnet i hele verdikjeden. Hvis vi finner årsakene, kan vi identifisere og gjennomføre tiltak mot matsvinnet i hele verdikjeden. Det er viktig at hele verdikjeden samarbeider for å finne ut av dette. Erfaringen så langt er at god dialog på tvers av bransjer og sektorer, og et tett samarbeid mellom det offentlig og private, er avgjørende for å lykkes. Eksempelvis har avtalepartene i jordbruksoppgjøret gitt Landbruksdirektoratet et oppdrag å utarbeide mer utfyllende kunnskapsgrunnlag om årsaker til matsvinn og foreslå tiltak for å redusere matsvinnet innen grøntsektorens primærledd.

Når det gjelder matkastelov, er det fortsatt behov for å vurdere hvordan en eventuell matkastelov bør innrettes for å bidra til måloppnåelse. Her har vi ikke konkludert ennå. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om arbeidet på egnet måte.

Med hilsen

Sandra Borch