Svar på spørsmål nr. 1288 fra stortingsrepresentant Anders B. Werp

Om finansiering av aktorat og spørsmål om informasjonen til Stortinget

Jeg viser til brev av 14. juni 2017 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Anders B. Werp:

På hvilken måte ble de 30 mill. kr og finansiering av aktoratet finansiert, ble Stortinget informert om finansieringen og på hvilken måte ble Stortinget informert om faktum i saken?

Begrunnelse:
Den 2. juli 2014 avsa Oslo tingrett dom i den såkalte Transocean-saken. Saken hadde da vært under etterforskning av Økokrim siden januar 2005. Tingretten frifant de tiltalte. Den 13. januar 2016 trakk Økokrim sin anke i saken. Den 18. januar 2016 sendte Økokrim-sjefen brev til Riksadvokaten, hvor han ba om en ekstern gjennomgang av saken i et lærings- og evalueringsperspektiv. Riksadvokaten oppnevnte 12. mai 2016 et utvalg for å foreta en eksterngjennomgang av saken. Rapporten fra utvalget forelå 13. juni 2017. Fra rapporten hitsettes (side 113): «Det første forholdet gjelder en særbevilgning fra Finansdepartementet som ble øremerket Økokrims utgifter i Transocean-saken. Den 5. februar 2007 sendte Økokrim brev via Politidirektoratet til Finansdepartementet med anmodning om finansiering av saken. Anmodningsbrevet er signert påtaleansvarlig og daværende Økokrim-sjef. Økokrims anmodning ble tatt til følge, og det ble gitt en særbevilgning fra Finansdepartementet til Økokrim på 30 millioner kroner.»

Videre står det på side 114:
«Det andre forholdet gjelder at kostnadene for de oppnevnte aktorene som prosederte skattespørsmålene i straffesaken, ble belastet Finansdepartementets budsjett etter forut­gående avtale. Rent praktisk skjedde dette ved at fakturaer ble attestert påtaleansvarlig og deretter videresendt Kemneren i Stavanger/Skatt Vest for utbetaling. Utvalget finner det betenkelig ut i fra et uavhengighetsperspektiv og tillit til påtalemyndighetens objektivitet at advokatene som var oppnevnt som aktorer for å prosedere de skatterettslige spørsmålene i straffesaken, ble finansiert på denne måten.»

Det er et grunnleggende prinsipp i norsk straffeprosess at påtalemyndigheten skal være uavhengig. Denne uavhengigheten underbygges av budsjettprosesser, lover og forskrifter som sikrer at påtalemyndighetens virksomhet finansieres på generelt grunnlag, og ikke på grunnlag av enkeltsaker. Utvalgets funn kan innebære et brudd på dette prinsippet, som kan indikere at staten har lagt til rette for ekstra finansiering av en straffesak hvor staten selv var part. Dersom dette er korrekt, kan det være et brudd på viktige prinsipper og rolleutøvelse i norsk strafferett. Og det kan svekke tilliten til rettsvesenets konstitusjonelle uavhengighet.

Svar:
Regjeringen Stoltenberg II foreslo i St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007 en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner til ØKOKRIM. I proposisjonen fremgikk det blant annet at «ØKOKRIM har i lengre tid arbeidet med en stor og omfattende straffesak om skattesvik. Saken gjelder en rekke forhold, og flere milliarder kroner kan være unndratt fra beskatning. Formålet med etter­forskningen blir å avklare skattyters straffansvar, straffansvaret for rådgiverne, samt å sikre skattekravet – direkte gjennom straffesaken og/eller indirekte ved gjenopptagelse av ligningssaken. ØKOKRIM samarbeider med lignings­myndighetene. Dette anses nødvendig for å finne hensiktsmessige løsninger. Det er behov for særskilte tilleggsbevilgninger for å kunne etterforske saken videre på en tilfredsstillende måte. Det er vanskelig å beregne hvilke kostnader etterforskningen vil medføre og når kostnadene vil komme.»

Stortinget fattet vedtak om bevilgning i tråd med regjeringens forslag. Videre ble det i statsbudsjettet for 2008 tilsvarende foreslått og bevilget ytterligere 20 mill. kroner til samme formål, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Justis- og beredskaps­departementet. Dette er ikke en «særbevilgning fra Finansdepartementet».

I den omtalte saken var staten ved Finansdepartementet «fornærmede» og representert av Regjerings­advokaten fordi det ble fremmet et sivilt rettskrav etter reglene i straffeprosessloven § 3, jf. §§ 427 og 428. Departementet var derved part i saken.

Saken reiste flere kompliserte skatterettslige spørsmål og skattevedtakene som retten måtte ta stilling til er truffet av ligningsmyndighetene. Skattevedtakene var ikke rettskraftig avgjort, og retten måtte derfor foreta en prejudisiell prøving av gyldigheten av vedtakene. Finansdepartementet ble av Økokrim gjort kjent med at Påtalemyndigheten fant det nødvendig, i medhold av straffeprosessloven § 76 og påtaleinstruksen § 24-1, å engasjere sivile advokater med høy skattekompetanse for å belyse de skatterettslige spørsmålene.

Skattekrav som innfordres og innfordrede erstatningskrav for unndratt skatt skal fordeles mellom de ulike skattekreditorene etter bestemmelsene i Stortingets årlige skattevedtak og skattebetalingsloven kapittel 8 om fordeling av skatt mellom skattekreditorene. Av forskrift gitt med hjemmel i skattebetalingsloven kapittel 8 følger det at, når Finansdepartementet eller Skattedirektoratet samtykker, kan «utgifter som det offentlige pådrar seg ved prejudisiell prøving av skattekrav i saker etter skatteforvaltningsloven § 14-12, straffeprosessloven § 427 og § 428» dekkes over skatteregnskapet. Med henvisning til nevnte bestemmelse samtykket Finansdepartementet i brev 5. juli 2012 til Økokrim i at kostnadene til de sivile skatteadvokater som ble innleid av Økokrim ble dekket over skatteregnskapet.

Det store antallet saker hvor staten pådrar seg kostnader ved rettslig prøving av skattekrav m.m. gjør at det ikke er praksis for at Stortinget orienteres særskilt når kostnadene dekkes over skatteregnskapet. Dette ble heller ikke gjort i denne saken.

Finansdepartementet har tillit til at Påtalemyndigheten vurderte hensynet til uavhengighet i straffesaken, men registrerer at granskningsutvalget nedsatt av Riksadvokaten i sin rapport reiser spørsmål ved påtalemyndighetens uavhengighet og objektivitet som følge av måten kostnadene til de oppnevnte advokater ble dekket. Jeg antar at Riksadvokaten ved sin forestående behandling og oppfølging av rapporten også vil vurdere denne problemstillingen, og det vil da være naturlig å vurdere ordningen i lys av dette.

Med hilsen

Siv Jensen