Svar på spørsmål om EØS-avtalen

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Tobias Drevland Lund (Rødt) om hvordan har regjeringen tenkt å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen.

Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 482
Datert  26.11.2021

Fra representanten Tobias Drevland Lund (Rødt):

Hvordan har regjeringa tenkt å bruke det påståtte handlingsrommet i EØS-avtalen i inneværende stortingsperiode og i hvilke saker mener statsråden at det er riktig å bruke handlingsrommet?

Utenriksministerens svar:

Bruk av handlingsrommet i EØS-avtalen vil være en sentral del i regjeringens arbeid for å sikre og forsvare norske interesser overfor EU. Dette framkommer også tydelig i Hurdalsplattformen.

Under avsnittet Norden og Europa slås det uttrykkelig fast at «handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk med særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane».

Bestemmelser knyttet til arbeidsliv, energi og jernbane er særlig viktige for Norge. Men denne listen over viktige sektorer er ikke uttømmende. Utnyttelse av EØS-avtalens handlingsrom er også omtalt andre steder i Hurdalsplattformen.

Blant annet når det gjelder maritim sektor vil regjeringen «utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen med sikte på at en større del av verdiskapingen fra offentlige kontrakter skal komme den norske maritime næringen til gode».

Når det gjelder finanssektoren vil regjeringen «legge til rette for et mangfoldig bankmarked med kjennskap til lokalt næringsliv, blant annet gjennom å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen og utvide rabatten for små og mellomstore bedrifter».

Under avsnittet Handel og eksportfremme er det i Hurdalsplattformen fastslått at handlingsrommet i EØS-avtalen «skal utredes og brukes aktivt, og det skal jobbes målrettet for å forsvare norske interesser overfor EU».

Handlingsrommet i EØS-avtalen blir av enkelte forstått som bruk av reservasjonsretten, EØS-avtalens artikkel 102. For Regjeringen er handlingsrommet imidlertid mye mer enn reservasjon mot innlemmelse i EØS-avtalen av EU-rettsakter. Det inkluderer alle de kanaler og muligheter vi har for å påvirke utformingen av regelverket i EU, og ikke minst hvordan EU-rettsakter tas inn i norsk regelverk.

En slik bredere forståelse av begrepet handlingsrom omfatter også norske eksperters rett til å delta fullt ut i EUs ekspert- og arbeidsgrupper når EØS-relevant regelverk utvikles. Aktiv deltakelse av erfarne og kompetente norske eksperter i den tidlige fasen av regelverksutviklingen er kanskje det beste inntaket vi har i EØS-avtalen for å ivareta norske interesser.

Videre omfatter handlingsrommet blant annet vår rett til å gi innspill i EUs beslutningsprosess gjennom skriftlige EØS-/EFTA-kommentarer, vår mulighet til å få unntak gjennom tilpasningstekster når EU-regelverk innlemmes i EØS-avtalen, vår mulighet til gjennomføre EØS-regelverk i norsk lovgivning på en måte som ivaretar norske interesser, vår rett til å bruke de unntaks- og overgangsbestemmelser som allerede finnes i EU-regelverket, og vår mulighet til å påvirke utviklingen i EØS-retten ved å gi innlegg til EFTA- og EU-domstolen.

Regjeringen vil utnytte EØS-avtalens handlingsrom, i bred forstand, for å sikre og forsvare norske interesser på alle områder omfattet av EØS-samarbeidet. Den varslede Europa-utredningen vil også omhandle handlingsrommet og vil kunne peke på hvordan vi best mulig prioriterer og hvordan vi best mulig utnytter de ressurser og virkemidler vi har til rådighet.