Historisk arkiv

Svar til Svein Flåtten på spørsmål nr. 1 vedrørende Etikkrådets mandat

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Denne våren vil vi legge fram for Stortinget våre konklusjoner på den evalueringen av de etiske retningslinjene som vi er i ferd med å gjennomføre. Jeg kan love en grundig gjennomgang av både uttrekksmekanismen, grunnlaget for den og spørsmål som vedrører de etiske retningslinjene mer generelt. Jeg ser da fram til å kunne diskutere disse viktige problemstillingene med Stortinget på et bredt grunnlag.

Svar på spørsmål nr. 1 til spørretimen 14.01.2009 fra representanten Svein Flåtten


Stortingets president
”I forbindelse med gjennomgang av de etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond - Utland (SPU) uttaler finansministeren 6. januar til Dagsavisen: "Dette handler ikke om hva selskapet har gjort i fortid, men om det er en fare for at selskapene i framtida vil medvirke til brudd på menneskerettigheter.” Etikkrådet har tidligere konkludert med at det er umulig å dokumentere hva enkeltselskaper vil gjøre i fremtiden.

Hvilke endringer i Etikkrådets mandat tenker statsråden å foreslå for at politiske antagelser om fremtidig virksomhet skal gi tilråding av uttrekk?”

 

President
De etiske retningslinjene for Pensjonsfondet fikk tilslutning fra et samlet Storting da de ble innført i 2004. I retningslinjene heter det bl.a. at fondet ikke skal foreta investeringer som utgjør en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til uetiske handlinger. Bakgrunnen for dette er grundig beskrevet i både Graver-utvalget som utredet retningslinjene og i dokumenter til Stortinget fra både forrige og denne regjering.

Det ligger altså til grunn at utgangspunktet er en vurdering av hvilken risiko vi løper for å medvirke til uetiske handlinger – altså en framoverskuende vurdering. Et uttrekk er ikke ment som en straff for noe galt et foretak har gjort i fortiden. Men selvsagt vil det i mange tilfeller være slik at selskapets tidligere og nåværende opptreden gir en god pekepinn også om framtidig opptreden. Dette er en del av den vurderingen Etikkrådet gjør, og er godt dokumentert i deres tilrådinger. Som eksempel nevner jeg en tilrådning så langt tilbake som 2005, hvor Etikkrådet drøftet selskapet Totals virksomhet i Burma og anbefalte at selskapet ikke ble utelukket fra fondets investeringsunivers. Etikkrådet uttaler i denne saken:

”Retningslinjene legger opp til at man i utgangspunktet ikke skal ekskludere selskaper på bakgrunn av tidligere handlinger. Det er ønsket om å unngå medvirkning til uetiske handlinger i nåtid og framtid som er begrunnelsen for utelukkelse av selskaper. Spørsmålet i saken er dermed i hvilken grad Totals tidligere handlingsmønstre kan forventes å fortsette i nåtid og framtid.”

Jeg har altså ikke introdusert noe nytt prinsipp for vurdering av uttrekk. Jeg har beskrevet et system som har vært praktisert på samme måte også under forrige regjering og hatt bred tilslutning i Stortinget gjennom flere år.

Systemet legger for øvrig ikke opp til at man skal gjennomføre uttrekk basert på politiske antakelser om et selskaps fremtidige virksomhet. Etikkrådet er et uavhengig råd som besitter faglig ekspertise for å kunne vurdere selskapers atferd nå og framover sett opp mot kriteriene i de etiske retningslinjene. Men det er selvsagt ikke slik at Etikkrådet kan uttale seg med hundre prosent sikkerhet om framtidig atferd. Derfor foretas det en risikovurdering basert på ulike faktorer, herunder selskapets nåværende opptreden og ev. tiltak selskapet måtte iverksette for å bøte på de aktuelle problemene.

Denne våren vil vi legge fram for Stortinget våre konklusjoner på den evalueringen av de etiske retningslinjene som vi er i ferd med å gjennomføre. Jeg kan love en grundig gjennomgang av både uttrekksmekanismen, grunnlaget for den og spørsmål som vedrører de etiske retningslinjene mer generelt. Jeg ser da fram til å kunne diskutere disse viktige problemstillingene med Stortinget på et bredt grunnlag.