Svar til Thorbjørn Hansen på spørsmål nr. 2 vedrørende navnebruk i finansnæringen

Svar på spørsmål nr. 2 til spørretimen 28.05.2008 fra representanten Thorbjørn Hansen

Stortingets president
Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om særbestemmelser for navnebruk i finansnæringen som vil ha store konsekvenser for banker som tvinges til å skifte navn. Konkurransetilsynet påpeker at merkevarer er en viktig del av bankenes strategi, og at forslaget kan begrense utenlandske bankers mulighet til etablering i Norge. Kredittilsynet mener forslaget er et uforholdsmessig inngrep, og at det kan være i strid med EØS-avtalen. Ser ikke statsråden at det er på tide å skrinlegge dette forslaget?

 

President
Finansdepartementet har gjennomført høring av et utkast til nye lovregler om finansinstitusjoners navnebruk. Det er imidlertid ikke riktig at utkastet vil tvinge banker til å skifte navn, slik representanten Hansen legger til grunn for sitt spørsmål. Lovreglene som har vært på høring vil derimot forby banker og andre finansinstitusjoner å bruke andre navn enn det formelle foretaksnavnet i sin virksomhet. Sekundære forretningskjennetegn skal bare kunne brukes som tillegg til, og ikke i stedet for, foretaksnavnet. Videre kan slike kjennetegn ikke inneholde ordene ”bank” og ”forsikring”.

Dette er en forbrukerpolitisk sak av stor betydning. Bank- og finanstjenester er viktige for folks hverdag, og det er nødvendig å foreta en opprydding på dette området slik at vi unngår en tilsløring av markedsforholdene og forvirring av bank- og forsikringskundene.

Når man som kunde kjøper en finansiell tjeneste, er det viktig å vite hvem som faktisk er kontraktsmotpart. Dette er forhold som har stor betydning for kundens økonomi. Opplysninger om hvor en har plassert sitt bankinnskudd og hvilken institusjon som påtar seg å utbetale fremtidige pensjonsytelser er essensiell informasjon for en kunde. Dagens navnepraksis hos finansinstitusjoner bidrar til forvirring om hvilken finansinstitusjon en faktisk er kunde i. For innskuddskunder i bank er dette viktig i forhold til hvilken innskuddsdekning som gjelder for innskuddet. Villedende navnebruk kan tilsløre dette. For eksempel vil en kunde som har plassert 4 millioner kroner, med to millioner kroner i den delen av DnB NOR Bank som markedsføres som ”Postbanken” og 2 millioner kroner i den delen som markedsføres som DnB NOR Bank, kun ha innskuddsdekning i Bankenes sikringsfond for 2 millioner kroner fordi begge innskuddene er i en og samme bank. Dersom utenlandske finansinstitusjoner bruker merkenavn i Norge som gir inntrykk av at de er en norsk institusjon, vil dette også gi uklarhet med hensyn til hvilken sikringsordning som gjelder. Formålet med lovforslaget er å motvirke misforståelser og hindre at navn på finansinstitusjoner som ikke lenger eksisterer, brukes som merkenavn.

Forvirringen på dette området er stor, til tross for den oppmerksomhet som har vært rundt saken etter at jeg sendte lovforslaget på høring. Selv innsiktsfulle næringslivsjournalister har store problemer med å beskrive situasjonen korrekt. Det virker for eksempel som at mange tror at hhv. ”Postbanken” og ”Fokus Bank” er selvstendige banker. Realiteten er imidlertid at disse bankene opphørte å eksistere hhv. i 1999 og i 2007. Postbanken ble i 1999 kjøpt opp av, og fusjonert inn i, DnB. All virksomhet i Fokus Bank ble i 2007 overdratt til Danske Bank. Det eksisterer derfor ikke lenger noen norske banker som heter ”Postbanken” eller ”Fokus Bank”.

Høringen av departementets utkast til påbud om å bruke foretaksnavnet har vist at det er bred enighet om at nåværende merkevarebruk i mange tilfelle er uheldig, men en del høringsinstanser ønsker, i stedet for et generelt forbud, nye regler som legger til rette for at Kredittilsynet kontrollerer og godkjenner den enkelte finansinstitusjons egne retningslinjer for navnebruk.

Forbrukerrådet og Forbrukerombudet, som skal ivareta kundeinteressene, slutter seg imidlertid fullt ut til utkastet til nye lovregler. Forbrukerrådet viser til at det er en økende tendens til at finansinstitusjoner bruker særskilte merkenavn for deler av sin virksomhet.

Jeg mener det er behov for klare regler for å unngå at kundene villedes om hvilken finansinstitusjon de faktisk forholder seg til. Jeg vurderer nå høringsinnspillene, men ser ingen god grunn til å ”skrinlegge” en innstramming av finansinstitusjoners navnebruk, basert på et klart regelverk.

Til sist vil jeg påpeke at jeg med noe undring leste at representanten Hansen i Bergens Tidende 20. mai sammenliknet navnebruken i finansinstitusjoner med ølmerker. Det er nok i dag lettere å skaffe seg oversikt over utvalget i nærbutikken enn i bankmarkedet. Videre vil jeg understreke at forholdene til sikringsordningene og adgangen til å bruke personopplysninger er av særlig viktighet i vår vurdering, og stiller finansnæringen i en annen situasjon enn nytelsesmiddelbransjen.