Svar på spørsmål om bruk av atomvåpen

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) om utenriksministeren er enig i at vi av hensyn til menneskehetens overlevelse må sikre at atomvåpen aldri blir brukt igjen under noen omstendighet.

Skriftlig spørsmål nr. 2709 (2021-2022).
Datert 24.08.2022

Fra representanten Dag-Inge Ulstein (KrF) til Utenriksministeren:
Er utenriksministeren enig i at vi av hensyn til menneskehetens overlevelse må sikre at atomvåpen aldri blir brukt igjen under noen omstendighet?

Utenriksministerens svar:
Enhver kjernefysisk detonasjon vil ha katastrofale konsekvenser for liv, helse og miljø. Vi kan derfor ikke tillate at terskelen for bruk av atomvåpen senkes. Disse sentrale poengene ble framhevet i Norges hovedinnlegg og i forhandlingene under Ikkespredningsavtalens (NPT) 10. tilsynskonferanse, som nylig er avsluttet.

Under NPT-tilsynskonferansen ble Norge invitert til å slutte seg til et fellesinnlegg om humanitære konsekvenser. Fra regjeringens side kunne vi i utgangspunktet slutte oss til innholdet i innlegget, men norske sonderinger viste at ingen øvrige Nato-land ville slutte seg til innlegget. I lys av dette valgte vi å ikke slutte oss til. Heller ingen av de andre nordiske landene sto tilsluttet. At Hellas i etterkant har sluttet seg til innlegget, endrer ikke denne vurderingen.

Norge er en pådriver for nedrustning og prosesser som kan engasjere kjernevåpenmaktene og oppnå resultater. Norsk innsats under NPTs tilsynskonferanse er et godt eksempel på dette. Vi jobber langsiktig for en verden uten kjernevåpen. Dette målet deles av Nato, slik det også er reflektert i det nylig vedtatte strategiske konseptet. Norsk arbeid med å vektlegge de humanitære konsekvensene av bruk av kjernevåpen fortsetter.

Blant annet for å unngå ytterligere polarisering av det internasjonale nedrustningsarbeidet, deltok Norge i juni som observatør på statspartsmøtet til forbudstraktaten mot kjernevåpen (TPNW), en traktat det ikke er aktuelt for regjeringen å slutte seg til. Etter at regjeringen i oktober i fjor offentliggjorde at Norge ville delta som observatør, ble det klart at Nato-landene Tyskland, Nederland og Belgia, i tillegg til Sverige og Finland, også deltok som observatører.