Svar på spørsmål om asylsøkere strandet i Hellas

Skriftlig spørsmål nr. 1181 (2018-2019).
Datert 11.03.2019

Fra representanten Karin Andersen (SV) til utenriksministeren:
Norge har i flere år bidratt med penger til Hellas via EØS, penger som skulle brukes til asylsøkere som er strandet i Hellas. Forholdene i flyktningleirene er forferdelige og asylprossessene tar mange år. Det kan se ut som at Norge enten finansierer elendig håndtering eller at pengene ikke kommer fram.

Det bes om oversikt over de siste fire års bruk og anvendelse, om noen av pengene ikke er brukt, og hvordan norske myndigheter kan sørge for at pengene kommer formålet til gode.

Utenriksministerens svar:
Mottakssentrene på de greske øyene drives av greske myndigheter, og det er deres ansvar å påse at driften er i samsvar med UNHCRs standarder og retningslinjer. Situasjonen i enkelte av mottakssentrene gir grunnlag for bekymring.

Utenriksdepartementet har bistått Hellas gjennom å kanalisere EØS-midler til tiltak som skal forbedre flyktningers situasjonen.  Vi har lagt særlig vekt på enslige mindreårige og andre sårbare grupper. Midlene har bidratt til å forbedre situasjonen.

EØS-midlene har bidratt til etablering og kapasitetsbygging av et helhetlig, sivilt asylapparat i Hellas. Midlene har bidratt til et styrket mottaksapparat, der migranter og asylsøkere kan bli identifisert og få anledning til å søke asyl. Det er videre gitt støtte til frivillig botilbud og nødvendige tjenester til enslige mindreårige og andre sårbare grupper av asylsøkere. EØS-midler er også blitt benyttet til å styrke greske myndigheters kapasitet og evne til å behandle asylsøknader.

Det ble avsatt 24 millioner euro over EØS-midlene til to asylprogrammer i Hellas for perioden 2009-2014. Iverksetting startet i henholdsvis 2012/2013 og 2013/2014. Begge programmene ble avsluttet i 2017. Ett program ble styrt av giverne, og 98 prosent av budsjettet på om lag tolv millioner euro ble benyttet. Programmet styrt av greske myndigheter disponerte rundt 14 millioner euro, inkludert to millioner i nasjonal samfinansiering. Også dette programmet hadde til dels gode resultater. Blant annet ble over 13.000 migranter registrert og gitt opphold på mottakssenter. Det ble også fattet vedtak i mer enn 12.000 asylsaker. Blant annet på grunn av svak administrativ kapasitet ble imidlertid kun 51 prosent av midlene brukt. De resterende midlene er tilbakeført til giverne.

 

År	Gresk styrt program	Giverstyrt program	Totalt
2012-2014	237 941 EUR	5 016 912 EUR	5 254 853 EUR
2015	1 948 606 EUR	1 730 996 EUR	3 679 602 EUR
2016	2 960 242 EUR	3 413 615 EUR	6 373 857 EUR
2017	868 000 EUR	1 892 104 EUR	2 760 104 EUR
Totalt	6 014 789 EUR	12 053 627 EUR	18 068 416 EUR

 

I tillegg til faste årlige rapporteringer og møter mellom giverne og greske myndigheter, ble det iverksatt ekstraordinært tilsyn av det greske asylprogrammet. Utlendingsdirektoratet, som har vært giverlandspartner i begge asylprogrammene, har gitt veiledning i det faglige innholdet og til greske myndigheters programstyring. For å styrke det faglige innholdet har i tillegg internasjonale organisasjoner som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) og Flyktninghjelpen (NRC) vært involvert. Verken den nasjonale eller den uavhengige revisjonen har antydet korrupsjon eller misbruk.

Vi ser at det fortsatt er store og gjennomgående utfordringer knyttet til behandling av flyktninger og migranter i Hellas. Norge vil derfor, og etter samråd med greske myndigheter, prioritere videreutvikling av hele asylsystemet i den nye perioden med EØS-midler.

Av 116,7 millioner euro i støtte til Hellas gjennom den nye samarbeidsavtalen, er 33 millioner euro avsatt til to asyl- og migrasjonsprogrammer i årene frem til 2024. Som i forrige periode vil vi særlig prioritere enslige mindreårige og andre sårbare grupper. Ett program vil bli styrt av greske myndigheter og ett av giverne.

Det giverstyrte programmet vil involvere NRC, UNHCR og IOM i arbeidet for verdige og rettighetsbaserte mottaksforhold, kvalitetssikring av asylsaksbehandlingen, fri rettshjelp til sårbare grupper av asylsøkere, frivillig assistert retur og re-integrering av sårbare grupper. I regi av sivilsamfunnsorganisasjoner vil det også bli lyst ut midler til oppretting og drift av mottak for enslige mindreårige og andre sårbare grupper. Dette programmet er snart klart til å starte opp.

Målet for det greskstyrte programmet er å styrke hele asylkjeden. Sårbare grupper, som for eksempel enslige mindreårige, vil prioriteres. Norske og internasjonale partnere vil bidra. Utlendingsdirektoratet vil samarbeide med greske myndigheter om utvikling og iverksetting av programmet. Programmet vil bli fulgt tett i lys av den svake utnyttelsesgraden av EØS-midlene i forrige periode.