Svar på spørsmål om nedrustningsforhandlinger

Skriftlig spørsmål nr. 71 (2022-2023).
Datert 11.10.2022

Fra representanten Ingrid Fiskaa (SV):
Vil utenriksministeren ta initiativ til nye forhandlinger om kjernefysisk nedrustning?

Utenriksministerens svar:
Regjeringen vil øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning, ta initiativ for å framheve de humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeide sammen med land i og utenfor Nato for en verden uten atomvåpen. Ikkespredningsavtalen (NPT) er grunnmuren for det globale arbeidet med nedrustning, og er helt sentral for norsk innsats.

Gjennom NPT har 191 stater påtatt seg juridisk bindende forpliktelser om nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk av kjernekraft og -teknologi. Fem av statene – USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina – er anerkjent som kjernevåpenstater. De har påtatt seg klare forpliktelser om å arbeide for å ruste ned. De øvrige landene har forpliktet seg til ikke å ha kjernevåpen. Alle landene har forpliktet seg til ikke å bidra til spredning av kjernevåpen og tilhørende teknologi og kunnskap. NPTs betydning for global sikkerhet siden 1970 kan ikke overvurderes. Antall land med kjernevåpen er holdt nede, og de store kuttene i antall atomstridshoder vi så mot slutten av og etter den kalde krigen kunne vanskelig funnet sted uten rammeverket NPT gir.

Norge var i likhet med de fleste andre land svært skuffet da Russland blokkerte enighet under tilsynskonferansen for NPT i august. Dette undergraver ikke avtalen som sådan, men viser med klarhet hvilken vanskelig situasjon verden befinner seg. Russlands invasjon og krigføring i Ukraina er et massivt overgrep, det utfordrer vår felles sikkerhet, og hindrer enighet i multilaterale fora. Vi må likevel ikke la Russlands handlinger påvirke vårt syn på helt grunnleggende traktater for vår sikkerhet, som NPT.

Russlands krigføring påvirker uomtvistelig våre rammer for handling. Til tross for dette arbeider regjerningen langs flere konkrete spor for å fremme nedrustning. Det er et langsiktig arbeid rettet mot å berede grunnen for fremtidige nedrustningsavtaler, bygge gjensidig tillitt og bidra til å dempe polarisering.

Det er viktig at USA og Russland gjenopptar den strategiske dialogen om stabilitet og rustningskontroll, ikke minst med sikte på å forlenge og utvide Ny Start-avtalen. Norge oppfordrer også Kina til å engasjere seg i denne type dialog. Det er avgjørende for vår felles sikkerhet at statene med kjernevåpen har dialog, og gjennomfører konkrete tiltak for å redusere risikoen for bruk av kjernevåpen. I dagens situasjon er dette særskilt viktig. Målet er at kjernevåpenstatene igjen skal kutte i antall kjernevåpen.

Norge vil selvsagt støtte aktivt opp om slike forhandlinger når de finner sted. 

Regjeringen framhever de humanitære konsekvensene av kjernevåpen. Gjennom det humanitære perspektivet utvides oppmerksomheten fra rent strategiske analyser til menneskers liv og vårt miljø – og de konsekvenser enhver bruk faktisk vil medføre. Regjeringen støtter flere prosjekter som ser på disse spørsmålene. I det norske hovedinnlegget under FNs 1. komité for nedrustning og internasjonal sikkerhet, sa vi følgende (oversatt fra engelsk):

«Enhver bruk av kjernevåpen vil ha globale følger. De humanitære og miljømessige konsekvensene ville være katastrofale. Ja, det er i interessen av selve menneskehetens overlevelse at kjernevåpen aldri blir brukt igjen. En kjernevåpenkrig kan ikke vinnes, og må aldri utkjempes. Vi kan derfor ikke tillate at terskelen for bruk av kjernevåpen senkes. Vi må fortsette å jobbe med å redusere risikoen [for bruk] og bane vei for framtidige nedrustnings- og rustningskontrollavtaler.»

Regjeringen viderefører også det norske lederskapet innen nedrustningsverifikasjon, hvor Norge leder en ekspertgruppe i FN bestående av 25 land. Her deltar syv land med kjernevåpen og flere land som støtter forbudstraktaten mot kjernevåpen (TPNW). Gjennom dette arbeidet bidrar vi i praksis til å bygge tillit og å motvirke polarisering. Det er også helt avgjørende arbeid for å være forberedt når det neste mulighetsvinduet for konkrete nedrustningsinitiativ åpner seg. At vi vi makter å involvere landene som har kjernevåpen er maktpåliggende, det blir ikke rustet ned et eneste stridshode uten deres samarbeid.

Regjeringen støtter også tiltak for å senke risikoen for at kjernevåpen brukes, for bedre å forstå hvordan nedrustning vil kunne være irreversibel og framhever betydningen av rustningskontrolldialog og -avtaler mellom kjernevåpenstatene.

Regjeringen vil fortsette innsatsen for nedrustning gjennom det globale rammeverket og de avtaler som møysommelig er bygd opp gjennom etterkrigstiden. Dette regimet utfordres, ikke bare av Russland, men også andre stater. Det er nå mer enn noen gang avgjørende å hegne om det globale nedrustnings- og ikke-spredningsregimet.