Historisk arkiv

Svar på spørsmål om nordmenn i økonomisk nød i utlandet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Mímir Kristjánsson (Rødt) om hva utenrikstjenesten foretar seg for å hjelpe syke og uføre nordmenn i økonomisk nød hjem fra utlandet.

Skriftlig spørsmål nr. 1498 (2022-2023).
Datert 24.02.2023

Fra representanten Mímir Kristjánsson (R) til utenriksministeren:
Hva foretar utenrikstjenesten seg for å hjelpe syke og uføre nordmenn i økonomisk nød hjem fra utlandet?

Utenriksministerens svar:
Tjenestene utenrikstjenesten tilbyr norske borgere i utlandet kalles konsulær bistand. Denne hjelpen gis innenfor rammer slått fast i Meld. St. 12 (2010-2011), Bistand til nordmenn i utlandet.

Bakgrunnen for meldingen er bl.a. beskrevet som følger: «Stortinget har vært opptatt av at de konsulære tjenester må holde et høyt og jevnt nivå, men samtidig gjort det klart at norske borgere ikke kan forvente at den norske velferdsstatens tjenester holder samme nivå og omfang utenfor landets grenser som på norsk territorium».

Norske myndigheter dekker ikke kostnader ved medisinsk behandling i utlandet eller hjemtransport. Utenrikstjenesten kan gi råd og veiledning om helsesystemet i det aktuelle landet. Utenrikstjenesten kan også i noen tilfeller gi et nødlidenhetslån for hjemreise. Lånet krever at mottaker er norsk borger, har fast bostedsadresse i Norge og hever lønn, trygd eller pensjon i Norge.

Til grunn for den konsulære bistanden ligger blant annet prinsippene om personlig ansvar og hjelp til selvhjelp. Reisende bør derfor kjøpe reiseforsikring som sikrer hjelp, og eventuell transport hjem, ved sykdom eller ulykker. Mange som flytter til utlandet, velger å inngå private helseforsikringsavtaler eller å opprettholde frivillig medlemskap i Folketrygden.

Det er viktig for alle norske borgere som flytter til utlandet å være klar over at de ikke har krav på eller kan forvente å få den samme hjelpen fra norske myndigheter, som de ville ha fått hvis bosatt i Norge.