Svar på spørsmål om oppgjøret etter krigen mot tamiltigrene på Sri Lanka

Skriftlig spørsmål nr. 554 (2014-2015).
Datert 05.02.2015

Fra representanten Bård Vegar Solhjell (SV) til utenriksministeren:
På hvilken måte vil regjeringen ta opp prosessen for å sikre sannhet og et rettferdig oppgjør gjennom FNs menneskerettighetsråd (UNHRC) rundt krigsforbrytelsene og massedrapene av sivile i slutten av krigen mot tamiltigrene med den nye regjeringen på Sri Lanka? 

Begrunnelse: Sri Lanka har nylig gjennomført valg med et resultat som overrasket mange. Valget beskrives av analytikere som det viktigste på flere tiår. En av de vanskeligste utfordringene for den nye regjeringen vil være forsoning med tamilene. President Sirisena, som har bred støtte i den tamilske befolkningen, har en unik mulighet til å starte en prosess å skape varig fred. Mye kan gjøres med en gang. Språklige rettigheter til tamilene kan gjenopprettes. Hæren kan fjernes fra noen av de landene det opptar i nord. Politiske samtaler kan starte. Etterforskning av de mest opprørende forbrytelsene og brudd på menneskerettighetene som for eksempel drapet på avis­redaktør Lasantha Wickrematunge eller parlamentariker Joseph Pararajasingham kan starte. Selv om den nye regjeringen trenger et visst pusterom er det svært viktig at det inter­nasjonale samfunnet over tid spiller en rolle i å fortsette å presse for ansvarlighet for de unevnelige grusomheter under krigen, for brutale mord for voldtekter, for drap på uskyldige sivile. 

Utenriksministerens svar:
Presidentvalget på Sri Lanka 8. januar var et historisk eksempel på et fredelig maktskifte. Det srilankiske folk skal gratuleres for å ha benyttet seg av stemmeretten og på den måten ha bidratt til en demokratisk endring. Valget har gitt den nye regjeringen i Sri Lanka et viktig grunnlag for å skape et inkluderende demokrati basert på godt styresett og rettssikkerhet. 

Jeg snakket umiddelbart etter regjeringsskiftet med landets nye utenriksminister, Mangala Samaraweera. I samtalen ga jeg uttrykk for at Norge vil støtte den nyvalgte regjeringen i gjennom­føringen av dens positive reformagenda. Statsminister Solberg har også sendt gratulasjons­brev til president Maithripala Sirisena og statsminister Ranil Wickremesinghe og gitt uttrykk for den historiske muligheten Sri Lanka nå har til å sikre et fredelig, inkluderende og demokratisk Sri Lanka. 

Den nye srilankiske regjeringen har presentert et lovende og ambisiøst 100-dagers program som er en klar kursendring fra den forrige regjeringens politikk. Den omfatter en rekke viktige demokratiske reformer. Regjeringen har lagt vekt på behovet for forsoning. Og den har satt fokus på etablering av en troverdig nasjonal mekanisme for rettferdighet etter borgerkrigen. Det er positivt at regjeringen synes å være seg bevisst sitt ansvar og sin unike mulighet til å arbeide for forsoning og rettferdighet, noe som står sentralt i arbeidet for varig fred i landet. Noen første grep er allerede tatt, som regjeringens utnevnelse av sivile guvernører i Nord- og Øst-provinsene og løftet om samarbeid med FN om Sri Lanka-resolusjonen som planlegges behandlet i mars-sesjonen i FNs menneskerettighetsråd. 

Som part til en rekke sentrale menneskerettighetskonvensjoner, og i henhold til internasjonal sedvanerett, har Sri Lanka en forpliktelse til å etterforske alvorlige menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser. En vellykket langsiktig forsoningsprosess på Sri Lanka må omfatte en form for rettsoppgjør for alvorlige forbrytelser som er begått i løpet av den lange konflikten. Norge vil spille en konstruktiv rolle overfor den nye regjeringen, også når det gjelder dette spørsmålet. 

Den nye srilankiske regjeringen er i dialog med FN, inkludert med høykommissæren for menneskerettigheter, om hvordan den best kan samarbeide med FN i oppfølgingen av mulige krigsforbrytelser og brudd på humanitærretten under borgerkrigen. Dette samtidig som den får rom til å konsolidere en sårbar demokratisk prosess. Norge vil støtte opp om en enighet mellom srilankiske myndigheter og FN om håndteringen. 

Den nye srilankiske regjeringen har så langt gitt nye og positive signaler, og har vist evne til handling på viktige områder. I likhet med andre inter­nasjonale partnere, er vi fra norsk side i god dialog med den nye regjeringen om deres arbeid for demokratiske reformer, forsoning og rettferdighet. Vi bruker Norges nettverk, som er opp­arbeidet gjennom mange år, til å støtte opp politisk og diplomatisk om en krevende prosess, som utenriks­minister Samaraweera kaller Sri Lankas «Burma-øyeblikk». Videre planlegger vi norsk bistands­støtte til sårbare grupper, kapasitetsbygging innen rettsstat og demokratibygging, forsoning, og styrking av menneskerettighetene. Her spiller det sivile samfunnet i Sri Lanka en sentral rolle.