Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Hvordan skal vi oppfylle FNs bærekraftsmål?

Statsminister Erna Solbergs tale til Kommunalpolitisk toppmøte, der FNs bærekraftsmål var tema.

                                                                                       Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen,
Det er hyggelig å være sammen med dere på kommunalpolitisk toppmøte.

Mange av dere har gått inn i nye og større kommuner ved årsskiftet. Det betyr at dere har en gyllen mulighet til å sette bærekraft på dagsorden.

Barn som kommer til verden i Norge i dag, møter et samfunn der de fleste opplever at det er godt å leve.

Vi har et samfunn preget av høy tillit, vi har utviklet gode offentlige tjenester og et sosialt sikkerhetsnett, og det går bra i økonomien.

Slik er det fordi vi har vært villige til å fornye og forbedre oss etter hvert som tidene har endret seg.

Regjeringens viktigste prosjekt er å trygge Norge og utvikle et bærekraftig velferdssamfunn.

Vår evne til omstilling er avgjørende for om vi lykkes med det.

Det trenger vi i møtet med demografiske endringer, der eldrebølgen treffer distriktene raskere enn mer sentrale strøk.

Det er fem år siden FNs bærekraftsmål ble vedtatt, så nå er det gjennomføring som gjelder.

Målene er verdens felles plan for å sikre sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft.

Det handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge mulighetene for fremtidige generasjoner til å få dekket sine behov.

Bunnplanken i bærekraftsmålene er at ingen skal havne utenfor.

Leave no one behind.

Ingen skal havne utenfor utviklingen, utenfor fremgangen.

Som leder av FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene, sammen med Ghanas president, er jeg opptatt av at vi må jobbe systematisk og godt for å nå målene både i Norge og i resten av verden.

Målene er delt inn i 3 hovedbolker:

  • Grunnleggende velferd
  • Rettferdig samfunn, som jobbskaping og økonomisk vekst
  • Klima og miljø, der vi må få ned utslippene og finne grønne løsninger.

For å løse målene må vi jobbe sammen.

I møtet med utfordringene, ikke minst i velferden, må vi også satse på innovasjon og nyskaping. Her vil jeg løfte frem privat sektors innovative kraft, med sin evne til å finne nye løsninger og gjøre ting på en annen måte.

Vi må huske at vi i offentlig sektor trenger impulser fra privat sektor for å kunne gjøre vår jobb bedre.

Kommunene har åpenbart store roller innenfor alle tre temaene, og FN peker også på at 2/3 av alle mål må løses lokalt.

Samhandling vil bli enda viktigere enn før, spesielt innad i kommunene.

Noen eksempler på områder der kommunenes innsats er særlig viktig: 

  • Offentlige innkjøp og det å støtte opp om prosjekter og initiativ for verdiskaping gjennom grønn omstilling.

  • Sikker vannforsyning. Vi liker å tro at vi har verdens reneste vann i Norge, men blant annet Askøy-saken har vist noe annet. Det er et viktig område for kommunene å ta tak i.

  • Klimatiltak må ses sammen med arealplaner, transporttilbud og næringsutvikling.

  • Håndtering av avfall er en integrert del av transportkjeder, gjenbruk, ressursutnyttelse og forretning.

  • Kunnskap om konsekvensene av uvær, flom og skred må enda bedre inn i kommunenes planer og planlegging. Skredet i Jølster i fjor sommer er et eksempel på hvor alvorlig det kan være.

  • Skole og helsevesen må snakke sammen, og hele bredden av velferdstilbud må være tilgjengelig og godt.

Når vi skal sikre oppfølging av målene har staten på en rekke områder både et tydelig og avgrenset ansvar i samfunnet, mens resten av det offentliges ansvar stort sett ligger i kommunene.

Kommunene ender i praksis opp med ansvar for hvordan summen av alle tiltak møter de som sliter eller har utfordringer.

Det gjør at mange av de utfordringene vi har når det gjelder grunnleggende velferdstjenester, der vi ikke når bærekraftsmålene i dag, handler om hvordan kommunene evner å se enkeltmennesket i møtet med systemene og hvordan vi bygger samhandling mellom oss.

Det handler blant annet om helseproblemer, barnefattigdom, rusomsorg og tidlig innsats i skolen, så henger utfordringene ofte tett sammen.

Dette er helt i kjernen av bærekraftsmålene, selv om det ikke alltid blir oppfattet slik. Men dette er å levere på velferdsmålene blant bærekraftsmålene.

Ikke alle har utfordringer som passer inn i én boks eller ett system.

Bærekraftsmålene skal inspirere oss til å se helheten, og ikke bare tenke sektorvis.

I Høyre snakker vi ofte om #helheten, og på velferdsområdet er det kommunene som har ansvaret for #helheten for den enkelte.

Stat og kommune må derfor arbeide sammen. 

  • Ta for eksempel det som handler om barn. Vi har lagt frem en stortingsmelding om tidlig innsats. Vi skal ha en barnehage og skole som gir muligheter for alle barn og unge – uavhengig av sosial, kulturell og språklige bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller. Det krever inkluderende fellesskap og tidlig innsats, og tverrfaglighet står sentralt.
  • Vi har levert en sterk satsing mot barnefattigdom. Blant annet har vi fokusert på at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier skal ha muligheter for å delta på ferie- og fritidsaktiviteter på lik linje med alle andre.
  • Vi må øke gjennomføringsgraden i utdanningen. Vårt mål er at 5000 flere skal fullføre videregående skole hvert år innen 2025. I fjor la vi frem 50 steg for å nå målet.

  • På helseområdet er regjeringen opptatt av at kommunene og sykehusene skal se på hverandre som partnere. Derfor har vi inngått en avtale med KS om å etablere 19 helsefellesskap som skal få sykehusene og kommunene til å samarbeide bedre om pasientene. De mest sårbare pasientene skal prioriteres.

  • Det er behov for bedre samhandling i hele helsetjenesten. Fagfolk i kommunene bruker mye tid på å innhente og sjekke informasjon med hverandre. Det stjeler tid fra pasienter og brukere. Det er feil bruk av viktig kompetanse.

    Vi har lyttet til kommunene og jobber nå sammen for at helsepersonell i kommunene skal få bedre arbeidsverktøy, for eksempel ved at legevakt, fastleger, sykehjem, hjemmetjenesten og helsestasjoner skal bruke samme journalløsning. 

  • For noen år tilbake la vi frem en opptrappingsplan for rusfeltet, med intensjon om at vi skal bli flinkere til å oppdage og hjelpe tidlig, vi skal ha kortere ventetider og bedre kvalitet i rusbehandlingen og vi skal sørge for god oppfølging etter behandling.

For noen dager siden meldte regjeringen inn Norges forsterkede mål for reduksjon i klimagassutslippene fremover. Vi har sagt at vi vil følge EU, men vi har også sagt at det betyr at vi skal forplikte oss til 50-55 prosent kutt. Det er en enorm utfordring de neste årene, og det vil bety store endringer.

Klima og hav er to fellesgoder hele verden nyter godt av, og derfor må alle gjøre en innsats.

Vi må jobbe sammen mellom stat og kommune. Det er vårt felles ansvar å sørge for at det jobbes godt på tvers av forvaltningsnivåene.

Mange av dere er allerede i gang, og jeg er imponert over hvordan mange av dere jobber med bærekraftsmålene.

Det aller viktigste vi må huske, er at vi har dårlig tid.

Vi må gå fra plan til handling.

Vi kommer ikke til å løse utfordringene, dersom vi ikke samtidig klarer å skape jobber og et inkluderende samfunn. Det er det bærekraftsmålene handler om. At vi må se helheten.

Til slutt vil jeg si at det går rett vei på mange områder.

Færre lever i ekstrem fattigdom.

Flere mødre og nyfødte overlever.

Norske utslipp av klimagasser går ned.

Flere fullfører skolen.

Men tempoet må opp, og vi må samarbeide mer.

Takk for meg.

Til toppen