Politiske mål og ambisjoner for 2018

Tale på sektorvist styringsmøte på helse- og velferdsområdet med fylkesmennene og direktoratene, 2. november 2017.

Det er alltid kjekt å få mulighet til å møte dere.

Disse møteplassene er viktige og nødvendige for å nå målene som settes og få det til å fungere i praksis ute i kommunene.

Dere har en nøkkelrolle for å følge opp arbeidsområdene våre.

For BLDs del gjelder det arbeidet for sårbare barn og familier til likestilling og universell utforming.

Dere er det viktigste verktøyet for å påse at kommunene gjør jobben sin.

Dere vet også om de mest sårbare kommunene og de beste eksemplene på godt arbeid.

Jeg vil konsentrere innlegget mitt om det som dreier seg om sårbare barn og familier.

Bedre psykisk helsehjelp til barn i barnevernet

I fjor da jeg var her, snakket jeg en del om Idas historie og tilsynsrapporten som ble skrevet om hennes sak.

Jeg vet at rapporten har ført til at dere er langt mer oppmerksomme på å se helheten i sakene – som sammenhengen mellom skole, helse og barnevern.

Dere, sammen med Helsetilsynet, har ansvar for at tilsyn blir gjennomført på en god måte.

For et par måneder siden møtte jeg Ida ansikt til ansikt.

Det var et sterkt møte som føltes både godt og vondt på samme tid. 

Vondt fordi hun ikke har fått god nok hjelp fra barnevernet og psykisk helsevern, og det har gjort oppveksten hennes vanskelig.

Godt fordi det er en historie vi kan lære av og fordi hun har mot til å fortelle sin historie.

Og jeg kan si – med hånda på hjertet – at hun har bidratt til at vi har fått enda større fart på arbeidet vi startet i 2015 med bedre psykisk helsehjelp til barn i barnevernet.

I rundt 25 år er samarbeid mellom barnevernet og psykisk helsevern løftet som en utfordring.

Barn i barnevernet får ikke et godt nok tilbud eller blir nedprioritert av psykisk helsevern. 

Når det offentlige overtar omsorgen for et barn, må barnet få god oppfølging og omsorg.

I juni vedtok Stortinget barnevernsreformen.

Gjennom barnevernsreformen forsterker vi innsatsen for å gi bedre psykisk helsehjelp til barn i barnevernet.

Direktoratene arbeider med å utvikle modeller og systemer som sikrer at barn i barnevernet tidlig blir utredet for psykiske helseplager, slik at de får nødvendig helsehjelp.

Barnevernsinstitusjonene har nå en egen helseansvarlig, og psykisk helsevern for barn og unge får nå egne barnevernsansvarlige.

De ambulante barne- og ungdomspsykiatriske tjenestene i barnevernsinstitusjonene skal styrkes.

Jeg er veldig glad for at helseministeren og jeg har et så tett og godt samarbeid om dette.

Etter 25 år går vi nå sammen om egne omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn i barnevernet som må bo utenfor hjemmet og som trenger samtidig hjelp fra psykisk helsevern.

I statsbudsjettet for neste år foreslår vi 40,7 millioner kroner til de to første omsorgs- og behandlingsinstitusjonene som skal ligge i Søgne og Bodø.

Jeg har stor tro på at de nye tiltakene til sammen gir et langt bedre tilbud til dem som trenger det!

Kompetansestrategien

Gjennom barnevernsreformen får kommunene et større ansvar for tilbudet til barn som trenger hjelp fra barnevernet.

Økt ansvar skal gi kommunene større handlingsrom og sterkere motivasjon til å bygge opp forebyggende tilbud der barn og familier bor.

Det kommunale barnevernet har blitt styrket de siste årene gjennom friske midler.

Det var 5 787 stillinger i det kommunale barnevernet ved utgangen av 2016, en økning på 16 prosent (932 stillinger) fra 2013.

Ansvarsendringene i barnevernsreformen skal tidligst tre i kraft i 2020.

Vi skal bruke tiden godt på å forberede kommunene.

Utvidet ansvar forutsetter økt kvalitet i tjenestene.

Kompetansestrategien for det kommunale barnevernet er et av de viktigste virkemidlene for å heve kvaliteten i tjenestene.

Vi la nylig frem denne strategien, og i forslaget til statsbudsjett for neste år er 82,6 millioner kroner satt av til dette historiske kompetanseløftet.

Midlene skal brukes på etter- og videreutdanninger, opplæringsprogram og støtte til lokale utviklingsprosjekter i kommunene.

Egne veiledningsteam skal gi hjelp til kommuner der det er størst risiko for svikt.

Det er bred enighet om behovet for å heve kompetansen i barnevernet.

Mange ansatte har vært tydelige på at de trenger mer kunnskap i arbeid med krevende barnevernssaker.  

Vi vet samtidig, slik blant andre FO har pekt på, at barnevernstjenesten i en del kommuner har en stor arbeidsbelastning.

Dette kan gjøre at det er vanskelig å prioritere kompetanseheving og kvalitetsutvikling.

Små fagmiljøer i mange kommuner gjør det også krevende å bygge opp nødvendig kompetanse. 

Vi ønsker at Fylkesmannen skal ha en sentral rolle i arbeidet med kompetansestrategien, og være en støttespiller for både direktoratet og kommunene.

Dette omfatter blant annet å ha dialog med både barnevernstjenesten og ledelsen i kommunene, informere om tiltakene og legge til rette for lokalt utviklingsarbeid.

Mer kunnskap gir et bedre barnevern.

Målet er at barn i barnevernet skal få tidligere og bedre hjelp.

Særlig er vi opptatt av å styrke kvaliteten på utredninger og tiltaksvalg, og å utvikle tiltak som møter barna og familienes behov. 

Vi ønsker også å redusere kvalitetsforskjellene mellom kommunene.

Strategien skal bidra til at både små og store kommuner kan håndtere krevende saker og tilby tilpassede tiltak som virker.

Vi vil også stille tydeligere krav til kompetansen i barnevernstjenestene.

Vi foreslår mer ressurser til kommunene. 200 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter er begrunnet i å styrke det forebyggende arbeidet overfor utsatte barn og familier.

Vi foreslår også tilskudd til videreutdanning og stimuleringsmidler til tiltaksutvikling. 

Dette skal gi kommunene bedre mulighet og kapasitet til å prioritere kompetanseheving og kvalitetsutvikling i barnevernet.

Den største satsingen skjer på etter- og videreutdanning.

Tilbudet skal rettes mot fagområder der mange ansatte har etterlyst mer kunnskap. 

Tilbudet om etterutdanning vil først og fremst bestå av praksisnære opplæringsprogrammer – der flere ansatte og store deler av tjenesten blir involvert.

Vi mener dette er viktig for å skape endring av praksis.

I budsjettet for 2018 foreslår vi å bruke 22 millioner på opplæringstilbud i undersøkelses- og hjelpetiltaksarbeid.

Dette fordi økt kvalitet i undersøkelser og hjelpetiltak er avgjørende for at barn skal få tidligere og bedre hjelp. 

Hovedsatsingen er "Tjenestestøtteprogrammet".

Det er både et opplæringsprogram og et utviklingsarbeid, og skal bygge på de praktiske erfaringene som de som jobber i barnevernet har.

Målet er at alle kommuner som har behov skal få tilbud om å delta på dette i løpet av strategiperioden.

En kartlegging som NIFU har gjennomført viser at mange barnevernsledere ønsker flere ansatte med videreutdanning.

Vi vet at noen kommuner er flinke til å satse på dette.

Oslo og Bærum har for eksempel gått sammen om en videreutdanning for å styrke den gode saksbehandleren.

Den utvikles i samarbeid mellom kommunene og Høgskolen Innlandet.

Praksisfeltet preger videreutdanningen.

Studentene sier de får koblet teori med praksis, og at nyansene kommer frem i det viktige arbeidet de skal gjøre hver eneste dag.

Vi vil legge til rette for at barnevernet i alle kommuner kan prioritere videreutdanning, og vi styrker derfor tilbudet betydelig.

I budsjettet for neste år foreslår vi 32 millioner kroner til drift av videreutdanninger og tilskudd til arbeidsgivere.

Tre nye videreutdanninger for barnevernet på masternivå blir etablert fra neste høst. Temaene for disse skal være relasjonskompetanse og samarbeid med barn og familier, vurderinger av barns beste og juss i barnevernsfaglig arbeid.

Målet vårt er å få på plass et utdanningstilbud som svarer bedre på barnevernets kompetansebehov.

Da må vi også jobbe for å forbedre grunnutdanningene som leder til arbeid i barnevernet.

NOKUT har i sine tilsyn av sosialfagutdanningene pekt på flere forbedringsområder.

Vi har satt i gang arbeidet med å utvikle nye nasjonale retningslinjer for barnevernspedagog- og sosionomutdanningen. De skal gi føringer for hvilket læringsutbytte utdanningene skal gi.  

Retningslinjene utvikles i samarbeid mellom universitets- og høgskolesektoren og praksisfeltet, og i dialog med brukergrupper og profesjonsorganisasjoner.

Dette skal bidra til at utdanningene blir mer relevante for arbeid i barnevernet.

Vi setter også i gang utredninger for å vurdere hva som bør være innholdet i, og omfanget av, masterutdanninger i barnevern.

De masterutdanningene som allerede finnes, eller er under utvikling, vil gi oss nyttig kunnskap om innhold og etterspørsel.

Disse utredningene skal gi grunnlag for å etablere nye utdanningstilbud.

Vi vil samarbeide med Kunnskapsdepartementet for å følge opp de anbefalingene vi får.

Flere forskningsrapporter de siste årene har vist at mange kommuner mangler gode nok tiltak for barn i barnevernet.

Dette er også en tilbakemelding jeg får i møter med kommuner.

Flere etterlyser mer støtte til tiltaksutvikling, ikke minst for å få på plass gode hjelpetiltak.

Vi ønsker at ny kunnskap omsettes til gode tilbud for barn og familier i kommunene.

Gjennom kompetansestrategien vil vi legge til rette for dette.

Tettere samarbeid mellom kommuner er viktig for å få på plass sterkere fagmiljøer og bedre tilbud lokalt.

Fylkesmannen får derfor ansvar for å etablere læringsnettverk som omfatter kommunene i fylket.

Læringsnettverkene skal bidra til at kommunene samarbeider om kvalitetsutvikling.

Dette kan også redusere sårbarheten i små fagmiljøer.

Vi har også foreslått å bevilge midler til fylkesmennene og deres arbeid med læringsnettverkene.

Tiltaket er inspirert av erfaringene fra kommunene og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Her har kommunene etablert et lignende nettverk, og Fylkesmannen har vært en pådriver for at kommunene skal samarbeide om tiltaksutvikling.

Etablering av felles barnevernsvakt er et godt eksempel på dette.

Også i andre fylker finnes det kommunesamarbeid eller lederforum som Fylkesmannen kan bygge videre på.

Målet er at de kommunale læringsnettverkene blir etablert tidlig i 2018.

Vi ønsker at læringsnettverkene legger til rette for mer samarbeid på tvers av kommunegrensene, for eksempel i form av kollegaveiledning.

Vi ønsker også at læringsnettverkene planlegger utviklingsprosjekter som flere kommuner kan samarbeide om, med utgangspunkt i lokale planer og behov.

Utviklingsprosjektene kan handle om å ta i bruk nye hjelpetiltak, eller utvikle andre tjenester og tilbud som det er stort behov for i kommunene.

Vi legger opp til at kommunene i nettverkene kan komme i gang med utviklingsprosjekter mot slutten av 2018.

I budsjettet for neste år har vi foreslått 9,5 millioner kroner til dette.

Fylkesmennene skal forvalte disse stimuleringsmidlene, som kan dekke noen av kostnadene ved tiltaksutvikling og bidra til at kommunene kommer i gang.

Det er viktig med kunnskapsbasert utvikling.

Vi vil derfor at Fylkesmannen legger til rette for samarbeid mellom kommunene og kompetansemiljøer i barnevernet, for eksempel de regionale kunnskapssentrene.   

Private aktører – brev

Så har dere sikkert fått med dere saker i media om barnevernet som gjelder innleide barnevernsledere, habilitet og dobbeltroller.

I et brev til Bufdir, som vi sendte for to uker siden, med kopi til blant annet kommunene og fylkesmennene, går vi gjennom bruken av private aktører i det kommunale barnevernet.

Vi går nå lenger enn tidligere i å gi konkret veiledning om hvordan kommunene kan bruke private aktører på barnevernsfeltet på en lovlig og god måte.

Vi er tydelig på at oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet ikke kan delegeres eller legges til private aktører.

Vi understreker samtidig at kommunene under visse forutsetninger kan la seg bistå av private aktører.

Jeg forventer at direktoratet, kommunene og tilsynsmyndighetene vil følge opp føringene i brevet, og tror at det blir et nyttig virkemiddel for kommunene.

Brevet kan også bidra til forutsigbare rammer for private aktører som ønsker å tilby bistand og tjenester på barnevernsområdet.

Endringer i barnevernloven – barns medvirkning

Samtidig med kompetanseløftet arbeider vi med ny barnevernslov for å sikre barns rett til omsorg og beskyttelse.

Å utarbeide forslag til ny barnevernslov er et omfattende arbeid som det tar tid å gjennomføre.

Vi er utålmodige, derfor gjør vi noen endringer i barnevernloven allerede nå som særlig vil styrke barnets og foreldrenes rettigheter.

Det vi fremmet for Stortinget 1. september er forslag som i særlig grad styrker barns rettssikkerhet og som barna selv har vært opptatt av.

Målet om at barnevernet skal møte barna med trygghet, kjærlighet og forståelse skal gå fram av lovens formålsparagraf.

Vi vil lovfeste barnets rett til nødvendige barnevernstiltak, slik at barnevernsloven blir en rettighetslov.

Rettighetsfesting fremhever at det er barnet som er hovedpersonen i barnevernssaker.

Forslaget kan bidra til at flere barn og foreldre blir bevisst at barnet har rettigheter og derfor oppsøker hjelp.

Vi foreslår å lovfeste barnets rett til å medvirke i barnevernssaken og å tydeliggjøre barnevernstjenestens ansvar for samarbeid med og oppfølging av barn og foreldre.

Vi foreslår lovendringer som skal bidra til bedre dokumentasjon i barnevernet.

Henleggelser av bekymringsmeldinger skal begrunnes, og henleggelser av undersøkelsessaker skal begrunnes og kan påklages.

Det skal fremgå av barnevernstjenesten og fylkesnemndas vedtak hva som er barnets synspunkt, hvilken vekt de har tillagt barnets mening og hvordan barnets beste er vurdert.

Flere og flere barn som trenger fosterhjem får bo hos slektninger eller andre i familiens nære nettverk.

Slike fosterhjem gir ofte mer stabilitet og kan gjøre det enklere for barnet å fortsette på samme skole, drive med fritidsaktiviteter og holde kontakt med vennene sine.

Kommunens plikt til å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk blir nå lovfestet.

Her har mange kommuner, som for eksempel Kongsberg, gjort et veldig godt arbeid.

Vold og overgrep mot barn -  Svik og svikt

For å understreke mitt poeng om at vi ikke snakker nok med barna, så vil jeg si litt om barnevoldsutvalgets utredning Svikt og svik, som ble lagt frem i juni.

Det er en vond og viktig rapport.

En av de mest alvorlige truslene mot en trygg barndom, er vold og overgrep.

Vold er ødeleggende for barns fysiske og psykiske helse og livskvalitet.

Mange blir merket for livet, og sliter som voksne med traumer fra barndommen.

Barnevoldsutvalget har gått gjennom saker der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep eller alvorlig omsorgssvikt.

Oppgaven til utvalget var å avdekke om og hvordan det offentlige har sviktet.

De fant ut at mange kunne ha sett og gjort noe for å forhindre vold og overgrep i disse sakene.

Noe av det som kjennetegnet sakene var at samtale med barn ofte manglet og at tjenestene ikke samarbeidet godt nok.

Symptomer og tegn på vold ble ofte misforstått i tjenestene, og plikten til å melde fra og forhindre vold ble ikke overholdt.     

Utvalget anbefaler blant annet å gjennomføre et kompetanseløft i tjenestene om å samtale med barn og å innføre en fast undersøkelsesordning i saker der barn har blitt utsatt for vold og overgrep.

Utredningen er nå på høring med frist 30. november.

Jeg håper at alle fylkesmannsembetene leser denne utredningen og kommer med innspill i høringen.

Utredningen har også et eget kapittel om tilsyn som embetene bør merke seg.

De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTSene) har i 2017 i oppdrag å utarbeide et opplæringsprogram i å samtale med barn og unge om vold og overgrep.

Vi vil nå vurdere nærmere hvordan Fylkesmannen kan bidra til at kommunene tar i bruk programmet.    

Vårt mål er at ingen barn skal oppleve vold og overgrep.

Høsten 2016 la vi fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep.

De viktigste satsingsområdene i opptrappingsplanen er forebyggende arbeid, kompetanseheving i ulike etater og institusjoner, oppfølging av ofre og behandling av unge som har begått overgrep.

Oppfølgingen av tiltakene har høy prioritet.

I år bruker vi 530 millioner kroner på den samlede satsingen, og neste år vil vi bruke 584 millioner kroner.

Opptrappingsplanen blir en del av budsjettforhandlingene, men la meg legge til at satsingen på opptrappingsplanen kommer i tillegg til én milliard kroner til skolehelsetjeneste og helsestasjoner, og økningen i frie midler til kommunene som skal styrke det forebyggende arbeidet overfor utsatte barn og familier.

Så hva er mine politiske ambisjoner og mål for i 2018?

Da vil jeg rett og slett være så freidig å avslutte med det samme som jeg sa i fjor, for det kan faktisk ikke sies for mange ganger.

Vi fortsetter og forsterker innsatsen for de sårbare barna og familiene.

Det forebyggende arbeidet skjer i kommunene: på oppvekstområdet, i barnevernet, i familievernet, på helsestasjonene, i skolehelsetjenesten, og gjennom arbeidet som gjøres for å hindre vold og overgrep.

Innsatsen for å redusere barnefattigdom er også sentralt i et forebyggingsperspektiv.

For meg handler helhetlig tenkning om å se hele barnet og hele ungdommen i de familiene som bor ute i kommunene.

Kommunen er ansvarlig for mange av tjenestene, mens staten setter rammene for mye av arbeidet som gjøres.

At vi sammen klarer å tenke og handle helhetlig rundt barn og unge er helt avgjørende.

Kommunen må sørge for at de kommunale tjenestene har et godt samarbeid på tvers.

Kvalitet og kompetanse i tjenestene er sentralt, og barns medvirkning er helt avgjørende.

Dere skal på hver deres måte sørge for faglig hjelp, veiledning og føre tilsyn.

Jeg avhengig av dere for at vi skal lykkes med dette viktige arbeidet.

Vi må alle ha de utsatte sårbare barna og familiene i tankene når vi gjør jobben vår.