Nasjonalt topplederforum for digitalisering av helsetjenesten

Vi har en helsetjeneste vi skal være stolt av.

Men vi vet at helsetjenesten vår står overfor store utfordringer.

Vi får ikke mindre behov for helsetjenester med det første. Folk vil være sjuke også i fremtida. Vi vet at befolkninga blir eldre.

Vår felles helsetjeneste skal være der for oss. Det starter og slutter alltid med innbyggeren. Men skal vi sikre vår felles helsetjeneste fremover, må den utvikles. Vi må finne løsninger som gir de dyktige fagfolkene våre muligheten til å jobbe smartere og mer effektivt. Sånn at helsetjenesten vår blir bærekraftig, og kan ta vare på også de neste generasjonene.

Det viktigste vi må gjøre nå for å få til det her, er å utnytte mulighetene som finnes i helseteknologi.

Teknologi kan bidra til helt nye måter å yte tjenester på. Utviklingen går rasende fort. Hvem vet hvilke muligheter vi har om ett, fem, eller ti år.

Samtidig vet jeg at det også er helt grunnleggende ting fagfolkene våre spør etter.

Vi har lenge snakket om pasienter som må gjenta historiene sine gjennom forløpet. Viktig pasientinformasjon som må tas på husken.

Skal fagfolkene våre trenge å bruke tid på å dobbeltsjekke eller trippelsjekke legemiddelinformasjon?

Gravide går fortsatt med helsekort av papir i veska. Det papiret inneholder viktig informasjon om henne og fosteret, og det blir stadig mer fillete etter hvert som fødselen nærmer seg. Er det her virkelig den beste løsningen?  

Mange av dere er utålmodige og mener digitaliseringen går for tregt. Mange av dere er utålmodige etter å kunne ta i bruk teknologi som kan gi en enklere hverdag for fagfolk, innbyggere, pasienter og pårørende.

Jeg deler den utålmodigheten. Jeg vil at vi skal få satt fart på utviklingen.

Jeg vil få til et tettere samarbeid mellom tjenesten, sentrale helsemyndigheter, næringsliv, akademia og fag- og interesseorganisasjoner. Sånn at vi får tatt ut gevinsten av investeringene vi har gjort på e-helseområdet.

 

****

Den her regjeringen er tydelig på hva vi ønsker å oppnå på e-helseområdet.

Vi skal sikre gode overganger mellom de ulike nivåene i tjenesten. Pasientene skal oppleve en sammenhengende helsetjeneste og ta større del i eget behandlingsopplegg.

Fagfolkene skal ha gode og riktige verktøy for å gi best mulig helsehjelp.

Og for å kunne gi best mulig helsehjelp, må helseinformasjon følge pasienten gjennom hele forløpet. Det gjør det også bedre og enklere for pasientene og dem sine pårørende.

Målet er vi alle enige om. Men, så er spørsmålet hva som er den beste måten å komme dit på.

Hvordan kan vi få samsvar mellom kartet og terrenget?

Tre behov skiller seg ut.

Vi må ha mer digitalisering.

Vi må jobbe smartere og mer ressurseffektivt.

Vi må ha god digital sikkerhet.

Vi har etablert viktige bærebjelker i vår felles helsetjeneste.

Helsenettet, nasjonal kjernejournal, e-resept, grunndata og helsenorge.no.

De her bidrar hver dag til god samhandling.

Med strammere budsjetter må vi også bruke pengene der de får størst nytte. Da må vi fullføre arbeid som allerede er satt i gang.

Jeg tenker på felles legemiddelinformasjon,
dokumentdeling gjennom nasjonal kjernejournal
og laboratorie- og radiologisvar som vises i kjernejournal.

Vi har gjort store e-helseinvesteringer – nå må vi hente ut gevinsten.

Det her er prioriteringer sektoren står samlet om.

 

****

For å få til den gode og samordnete utviklingen, må vi utnytte styrken i fellesskapet.

Da er det viktig at det er tydelig hvem som gjør hva, hvilke aktører som har hvilke roller og hvilket ansvar.

Det er helsemyndighetene sitt ansvar å legge til rette for helheten og samle sektoren om felles mål og retning.

Vi vil bort fra de lange utredningene og de omfattende, kostbare statlige prosjektene hvor det tar lang tid før nytten realiseres.

Tiden for store pengesluk er forbi.

Vi vil legge til rette for en kunnskapsbasert utvikling. Og kortere vei fra behov til testing hvor fagfolkene er med på realiseringene. På den måten får vi et kunnskapsgrunnlag som passer godt med virkeligheten.

Vi må også ta ned risiko og gjøre ting enklere. Sørge for at utviklingen går smidig, og etablere og videreutvikle rammene som legger til rette for akkurat det. 

Vi skal stimulere til samarbeid mellom det offentlige og næringslivet, og legge til rette for at det blir enkelt og forutsigbart for leverandørmarkedet å investere.

Sånn får vi – steg for steg – digitale løsninger som gir gevinster for både fagfolk og innbyggere i hele landet. Og veien dit må vi gå sammen. Det er et fellesprosjekt.

 

****

Mange av dere har sikkert fått med dere at vi istedenfor en ny nasjonal helse- og sykehusplan vil lage en Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Dere lurer kanskje på hva det egentlig betyr.

Gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester uavhengig av bostedsadresse er et av regjeringens fem overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken.

Samhandlingsreformen pekte på fragmenterte tjenester, og for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Den viste også presset på bærekraften i tjenesten som følge av endringer i demografi og sykdomsbyrde.

Disse utfordringene står vi fortsatt overfor i dag.

Samtidig har det skjedd mye siden 2009 som gjør at både utfordringene – og ikke minst hva vi kan gjøre med dem – ser litt annerledes ut nå.

Da tenker jeg særlig på utfordringene og mulighetene som ligger i digitalisering.

I nasjonal helse- og samhandlingsplan – som kommer neste år – vil jeg presentere den helhetlige digitaliseringspolitikken til Støre-regjeringen. Jeg håper den vil inspirere og motivere. For vi kan ikke stikke under stol at vi har store utfordringer foran oss. Men det er mulighetene vi strekke oss etter. Og vi trenger alle med på laget.

 

****

Kommunene har de siste årene samlet seg om å beskrive hva slags behov de har for journalløsninger og samhandlingsløsninger. Sånne løsninger er utrolig viktige, men de er også kompliserte. De må tilfredsstille krav til sikkerhet og personvern, samtidig som de har nytteverdi og gir god samhandling både internt i kommunene, og mellom kommunene og helseforetakene.

Arbeidet har blant annet skjedd gjennom de nasjonale programmene for digital samhandling og i arbeidet med Felles kommunal journal. Det er gode arbeid som vi ønsker å bygge videre på innenfor rammene av en ny helseteknologiordning.

Målet med ordninga er å styrke kommunene sine evne til å etablere gode journalløsninger, stimulere til bruk av velferdsteknologi, og bidra til nettopp den gode samhandlinga mellom kommuner og helseforetak.

Mange av kommunene og helseregionene våre har tatt gode grep allerede. At det bygges kompetanse og selvtillit hos dere er utrolig viktig. Jeg vil at dere skal vite at regjeringen fortsatt vil støtte opp under det her arbeidet..

 

****

I Norge har vi muligheten til å bygge et innovativt hjemmemarked. Det har jeg sterk tro på.

For å få til det må helsetjenesten – både i stat og kommune – bruke innkjøpsmakta si klokt, ha en god markedsdialog, og åpne for innovative anskaffelser.

Leverandørene skal også få økt forutsigbarhet og tydelige rammebetingelser.

Helseteknologiordningen skal bidra til at hjemmemarkedet aktiveres, og vil kunne levere gode e-helseløsninger til både pasienter og fagfolk.

Regjeringa har flere ambisjoner for norsk helsenæring og Norge har et stort potensial for næringsutvikling innen helse- og livsvitenskap. Helse er også ett av de prioriterte områdene i den nye langtidsplanen for forskning i Helsenæringsmeldingen. Den ble lagt fram etter et initiativ fra Arbeiderpartiet på Stortinget.

Jeg vil jobbe med å følge opp meldingen i samarbeid med min gode kollega næringsministeren.

Målet vårt er at helsetjenesten og myndighetene skal være en god utviklingspartner for næringslivet, som møtes med samarbeidsvilje og leveranser av høy kvalitet.

Vi har allerede i oppdragsdokumentet for året vi er inne i, gitt de regionale helseforetakene en klar marsjordre: det skal legges økt vekt på bruk av helsedata og det skal stimuleres til kliniske studier, innovasjon og næringslivssamarbeid.

 

***

Mulighetene er store. Det er også våre ambisjoner på e-helse.

Vi trenger et taktskifte. For fagfolkene og pasientene. I vår felles helsetjeneste.

Vi vil utfordre næringslivet til å gripe den muligheten.

Sammen med deres kloke hoder og initiativ skal vi ta vår felles helsetjeneste inn i den digitale fremtiden sammen.