Tale ved åpning av Landslovjubileet 2024

(sjekkes mot framføring)

Da jeg som (ung) student hadde rettshistorie på jussen, hadde jeg aldri forestilt meg at jeg flere år etter skulle stå her på Nasjonalbiblioteket og ønske velkommen til feståpningen av Landslovjubileet 2024.

I kveld er vi nemlig samlet for å markere at Magnus Lagabøtes landslov er 750 år – en lov som er en sentral del av vår historie, men som likevel kanskje ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener. Det er bra at jeg fulgte godt med på undervisningen.

Noe av det som gjør Landslova av 1274 så viktig, er at Magnus Lagabøte samlet regler fra landskapslovene Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting i én felles nasjonal lovgivning, og ikke nok med det: Landslova var en av de første riksdekkende lovene i Europa. Med den fikk Norge for første gang en lov som gjaldt for hele kongeriket – faktisk i hele 400 år – og som dermed skapte en nasjonal rettsorden.

Som Aslak Sira Myhre, vår egen nasjonalbibliotekar, kan fortelle mer om, så var ikke loven bare forbeholdt sysselmennene, klostrene eller bispesetene i landet, men Landslova var også en bondelov som ble holdt og lest på storgårder rundt omkring i landet. Landslova markerer et paradigmeskifte, og var et startskudd for norsk stats- og nasjonsbygging. Dette startskuddet banet også vei for at norsk rettskultur og lovgivningstradisjon kunne utvikle seg til det rettssystemet vi har i dag.

En felles, nedskreven lovgivning setter også rammer for borgernes livsutfoldelse. På den måten kan lovgivningen bidra til å etablere en felles identitet, noe som er helt sentralt ved byggingen av en stat.

Landslova inneholder lovgivningsidealer vi fremdeles holder i hevd. I tillegg til forløperne til allemannsretten og odelsretten, et par kjenninger vi setter stor pris på i dag.

Generelt sett vil styringen og reguleringen av et samfunn gjennom en felles, nedskreven lovgivning ha en rekke fordeler. En lov som er lik for hele landet danner ikke bare grunnlaget, men kan også fastsette grenser for maktutøvelse. Den kan være et godt utgangspunkt for å sikre at alle behandles likt, og som et vern mot maktmisbruk. Dette bidrar til å skape tillit i et samfunn, både mellom borgere, men også mellom borgere og myndighetene: Alle er i utgangspunktet gitt de samme frihetene og underlagt de samme begrensningene.

Landslova innførte for alvor prinsippet om rimelighet som rettferdighetsideal, i motsetning til den gamle hevntanken, et øye for øye, som hadde dominert tidligere. Og som lenge dominerte andre steder i Europa og i verden. Landslova førte også med seg en noe mer ordnet struktur av den dømmende makten.

Magnus den sjette fikk tilnavnet «Lagabøte», det vil si en person som forbedrer loven – en lovforbereder – på grunn av sitt arbeid med Landslova. Selv om den norske lovgivningstradisjonen vi kjenner i dag må sies å være grundig, hvor forslag blant annet utredes og sendes på høring, kan vi ikke slutte å jobbe med å forbedre lovgivningen. Det er vår jobb å være lagabøter, en rolle som jeg vet både regjeringen, Stortinget og den dømmende makt tar på største alvor.

Selv om Landslova er et norsk prosjekt, er den også tuftet på et tankegods med lange røtter i europeisk historie. For Magnus Lagabøte var inspirert av europeiske ideer.  

Det er likevel all grunn til å være takknemlig for ­– og stolt av – at Magnus Lagabøte skapte en grunnstein som vi kan fortsette å bygge vårt rettssystem på den dag i dag.

For en av de store utfordringene vi ser med lovgivningen i dag, er omfanget. På ny kommer impulsene fra Europa og verden ellers, og vi møter en rettskildesituasjon som blir stadig mer kompleks, fragmentert og uoversiktlig. Denne internasjonale påvirkningen har medført at norsk rett lenge har vært – og fremdeles er – gjenstand for betydelige endringer.

I møte med disse endringene er det godt at vi kan lære av Magnus Lagabøte, og fortsette arbeidet med å videreutvikle en nasjonal særegen rett, som samtidig holder tritt med de store bevegelsene der ute i verden. Det er da en trøst at vi nå har 750 års erfaring med slikt lovarbeid.

Det er derfor en glede og ære å få åpne Landslovjubileet 2024.