Tale ved Jon Michelets bisettelse

Kjære familie og venner av Jon Michelet.

På vegne av regjeringen vil jeg uttrykke min dypeste medfølelse.
I dag er vi samlet i respekt og takknemlighet.

Respekt for et menneske som ga mye til mange gjennom et langt og rikt liv.
I takknemlighet for en forfatter og eventyrer som satte varige spor.

"Nattoget fra Trondheim rullet langsomt gjennom Gamlebyen inn mot Oslo Ø".

De første ordene i Jon Michelets første publiserte bok. Gjennom årene skulle det bli flere setninger og flere bøker. Om krimgåter, fotball-VM og krigsseilere.

Bredden i Michelets forfatterskap satte dype spor, og for det vil vi alltid være takknemlige. Jon Michelet ga oss Vilhelm og Halvor, og han ga av seg selv.

Med engasjement og vidd traff han oss alle sammen, og ble en av våre mest folkekjære forfattere.

Fordi han så hele mennesker.
Han så ulike mennesker.
Og han klarte å beskrive dem så sammensatt som et menneske er.

Med treffsikkerhet formidlet Michelet følelser, lengsler og savn, og vi følte at det var mye av ham – også i det.

Michelet brukte litteraturen til å formidle levd liv – fordi han selv hadde levd.

Og uredd hevet han stemmen for dem som hadde opplevd urett.

Jon Michelet talte for de ufrivillig tause.
Den arven står igjen og minnene bærer vi med oss.
Jon Michelets fortellinger sa noe om verden vi lever i.

Og med det store verket om krigsseilerne brukte han pennen til å løfte dem vi aldri bør glemme. Helt inn i det siste.

Sjøl om toget nå har ankommet stasjonen,
Skipet har ankret opp,
Og Jon Michelet har satt sitt siste punktum.
Så lever fortellingene videre.

Jeg vil takke Jon Michelet for alt han var, og alt han skapte, og lyser med det fred over Jon Michelets minne.