Tale ved utdelingen av Forsvarsbyggs arkitekturpris

-God arkitektur forandrer oss. Til det bedre. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide holdt denne talen ved utdelingen av Forsvarsbyggs arkitekturpris 6. desember 2013.

-God arkitektur forandrer oss. Til det bedre.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide holdt denne talen ved utdelingen av Forsvarsbyggs arkitekturpris 6. desember 2013.

*Sjekkes mot fremføring*

 

God arkitektur forandrer oss. Til det bedre.

Så hva er god arkitektur? Smak og behag, vil noen kanskje si, men jeg mener det er noen objektive kriterier som bør oppfylles for at man skal kalle arkitektur god. 

For det første skal arkitektur tilfredsstille brukeren. Har brukeren behov for tre rom og kjøkken, en verandadør ut mot hagen og en pipe, så er ikke det urimelige krav.

Men hvem som helst kan tegne et hus med fire vegger og en pipe. En arkitekt forventes å tenke på mer enn det.

En arkitekt skal gi bygningen eller prosjektet en tilleggsverdi. En arkitekt blir nødt til å tenke på helheten: på miljø, på energi og på kostnader. Han eller hun må forene brukernes kanskje utopiske ønsker og nødvendige behov med de fysiske begrensningene som finnes og komme opp med et resultat som rommer en visuell helhet og en form som vekker noe nytt i oss.

I tillegg forventes arkitekten også å tenke nytt, og å forme noe som symboliserer vår tid og vår måte å tenke på.

Det er ikke lett! Det er en kunst! For ikke å si: det er kunst.

Bygningsloven for Christiania ble vedtatt av Stortinget i 1827. Den krevde blant annet at man måtte ta hensyn til brannsikkerhet og atkomst til bygningen. På den tiden var også forebygging av sykdom viktig, så loven sa også litt om det.

At bygningen skal være solid, brannsikker, godt ventilert og ha tilfredsstillende sanitærforhold, er en selvfølge i dag. Hygienefaktorer, så å si.

Men den snart 200 år gamle loven sa også at byggemåten ikke skulle fornærme publikums estetiske sans, og det kunne jo være en utfordring når man tenker på at publikum aldeles ikke er en ensartet gruppe.

Det kreves altså ikke så rent lite av det ultimate bygget, og derfor er det så hyggelig å kunne påskjønne dem som har stått bak.

På 1800-tallet begynte man å skille mellom alminnelig bebyggelse og den skjønne bygningskunst. Den alminnelige bebyggelse var underlagt strenge regler, men den skjønne bygningskunst fikk utfolde seg under litt mer fleksible bestemmelser.

Det var nemlig bred enighet om at trekk ved en bygning som gikk ut over det helt nødvendige, var det som skulle gi det lille ekstra. Det som gjorde at en bygning ble noe mer, noe mer oppløftet enn en bygning.

X-faktoren, om dere vil.

Årets vinner har X-faktoren, og vi har allerede hørt juryens vurdering: et godt og gjennomtenkt svar på fysisk trening, øvelse og sertifisering for Sjøforsvarets mannskaper.

Jeg ber om at representantene fra vinnerprosjektet, Militært treningsanlegg på Haakonsvern, kommer frem for å motta prisen.

Jeg ber om at representanter fra det nominerte bygget befalsmessen med forlegning på Skjold kommer frem.

Jeg ber om at representanter fra det nominerte prosjektet ved skyte- og øvingsfeltet Mauken-Blåtind kommer frem.