Innledning på toppmøte om mobbing

Statsministeren, kunnskapsministeren og helse- og omsorgsministeren inviterte til toppmøte om mobbing i Regjeringens representasjonsanlegg i Parkveien 45 i Oslo 30. januar 2015. Dette er statsministerens innledning på møtet.

Noen av dere har selv følt på kroppen hva mobbing kan føre til. Andre av dere har sett noen dere er glad i bli mobbet.

Flere av dere som er her i dag er forskere som har gått i dybden på hva mobbing er og hvordan vi kan forhindre, noen av dere arbeider i skoler og barnehager, dere representerer organisasjoner og enkeltpersoner.

Hver på deres måte bidrar dere i kampen mot mobbing.

Velkommen til hver enkelt av dere!         

De siste månedene har vi blitt med kjent mange sterke historier fra barn og unge som har blitt utsatt for mobbing. Utestenging og mobbing kan ta fra barn og unge viktige år. Noen har tatt sitt eget liv etter år med mobbing.

Dette er historier som gjør sterkt inntrykk. Vi ser at historiene har skapt engasjement hos mange.

Dette engasjementet tar vi med oss videre når vi nå skal utforme en ny og bedre politikk for å forebygge og hindre mobbing. Derfor arrangerer vi også dette toppmøtet. Regjeringen ønsker innspill fra ulike miljøer.

Om noen uker mottar vi utredningen fra Djupedalutvalget, som blant annet skal se på virkemidlene vi bruker for å bekjempe og forebygge mobbing i dag.

Opplæringsloven slår fast at alle elever har en lovfestet rett til et godt og trygt psykososialt miljø.

Loven pålegger også skolene en undersøkelses- og varslingsplikt ved kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger. Skolene er også pålagt å ta stilling til oppfordringer fra elever eller foreldre om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet. Spørsmålet er om lovverket virker i praksis? 

Det er mye godt arbeid ute på skoler og i kommuner for å bekjempe mobbing. Men potensialet for forbedring er stort. 

Regjeringen har fremmet et lovforslag som klargjør at det er mobberen som skal bytte skole – ikke mobbeofferet – i saker der skolebytte er eneste løsning. Forslaget fikk bred støtte i høringsrunden, og det ligger nå til behandling i Stortinget. 

Regjeringen satser også på dyktige lærere og rektorer. Det er viktig for god læring.

Regjeringen skal gjøre 2015 til et viktig år i arbeidet med å forebygge og hindre mobbing. Regjeringen skal ta med seg innspillene vi får på dette møtet. Vi skal ta med oss Djupedalutvalgets utredning når den kommer. Og vi skal ta med oss det engasjementet som fakkeltogene mot mobbing over hele landet har skapt.

Når jeg lytter til mobbeofrenes historier, er det spesielt to viktige fellestrekk: De opplever at de ikke blir trodd når de forteller om mobbingen til voksne. Og de opplever at de ikke når fram når de selv, eller deres foreldre, forsøker å ta saken videre i systemet. 

Dette er uakseptabelt.

Den viktigste enkeltfaktoren for å redusere mobbingen er dyktige lærere og rektorer: Tydelige voksenpersoner som forstår hva mobbing handler om, som aktivt griper inn nå de ser mobbing og som arbeider systematisk og langsiktig for å nå resultater.

Vi må alle bidra til å stanse mobbing og utestengning – både barn, ungdom og voksne. Men voksne har et særlig ansvar. Det skal nytte og si fra til en voksen. 

Tirsdag denne uken var jeg til stede på markeringen av 70-års dagen for frigjøringen av Auschwitz i Polen. Der holdt en av de overlevende – 85 år gamle jødiske Roman Kent – et sterkt innlegg. Han ba om at det må føyes ett ellevte bud til dagens ti hellige bud: Du skal ikke være en som ser på.

Vi skal ikke se på!

Vi må ikke stå og se på!