Undertegnet historisk frihandelsavtale med Storbritannia

Næringsministeren undertegnet frihandelsavtalen med Storbritannia i London i dag. Avtalen er den mest omfattende frihandelsavtalen Norge noensinne har inngått, utenom EØS-avtalen.

Næringsminister Iselin Nybø signerer på vegne av Norge frihandelsavtale

- Jeg er glad for å være i London for å undertegne frihandelsavtalen på vegne av Norge. Mange nordmenn har et nært forhold til Storbritannia, både i hverdagslivet og i næringslivet. Vi har jobbet på spreng for at det skal fortsette slik. Dagens undertegning er historisk og et viktig steg videre i vårt forhold til Storbritannia etter brexit, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Gir forutsigbarhet for norske bedrifter og forbrukere

Frihandelsavtalen sikrer at norske bedrifter får minst like god tilgang til det britiske markedet som EU-landene. Norske industribedrifter får blant annet videreført tollfriheten som har vært inn til Storbritannia i mer enn 60 år. Norge har også oppnådd videreføring av alle tidligere tollpreferanser for sjømat og forbedret markedsadgang for enkelte viktige sjømatprodukter.

- Det har vært viktig å få på plass en avtale som skaper forutsigbarhet for næringslivet og sikrer frihet for den enkelte. Den sørger for at Norge fortsatt har muligheten til å opprettholde, og konkurrere om markedsandeler i ett av våre viktigste eksportmarkeder, samtidig som enkelte viktige rettigheter for forbrukerne blir ivaretatt, sier Nybø.

Frihandelsavtalen favner bredere enn frihandelsavtalene vi har gjennom EFTA-samarbeidet. Den inneholder blant annet egne kapitler om små og mellomstore bedrifter, yrkesgodkjenning og digital handel. Frihandelsavtalen etablerer et viktig rammeverk for å støtte opp under og videreutvikle et økonomisk samarbeid til en samlet verdi av over 500 milliarder kroner. Samhandelen, investeringene og næringssamarbeidet bidrar til økt verdiskaping, sysselsetting og innovasjon i Norge.

- Samtidig er det viktig å understreke at avtalen ikke fullt ut erstatter ut den tilknytningen vi hadde til Storbritannia gjennom EØS-avtalen. Vi mister den dynamiske utviklingen av felles regelverk som kjennetegner EØS-avtalen. Når det oppstår nye handelshindre i fremtiden, må vi løse dem i løpende dialog med Storbritannia, sier Nybø.

Frihandelsavtalen gir forutsigbarhet for norske forbrukere etter brexit. Vi får fortsatt tilgang til britiske varer og tjenester på gunstige vilkår. 

Avtalen legger også til rette for:

  • At norske forbrukere kan bruke roaming i Storbritannia uten store ekstrakostnader.
  • At norske studenter som utdanner seg i Storbritannia til yrker som er regulert i Norge, kan få sin britiske yrkeskvalifikasjon godkjent når de ønsker tilgang til å utøve det samme yrket i Norge.
  • At Storbritannia forplikter seg til et rammeverk for digital handel som legger til rette for at forbrukerrettigheter ved kjøp av varer eller tjenester digitalt opprettholdes.

    I tillegg kan den enkelte:
  • Som ønsker å etablere virksomhet i Storbritannia oppholde seg inntil tre måneder for å gjennomføre etableringen.
  • Som er forretningsreisende få opphold inntil tre måneder i Storbritannia. Dette gjelder for spesifikke aktiviteter som f.eks. forskere, installatører, artister mv.

Møter næringslivet for å diskutere eksport

Siden brexit i 2016 har norske bedrifter med aktiviteter i Storbritannia hatt en høyst usikker situasjon. Storbritannias uttreden av EU har hatt konsekvenser for Norge, norske borgere og norsk næringsliv. Regjeringen har nå fremforhandlet en historisk frihandelsavtale med Storbritannia, som gir forutsigbarhet og muligheter til å legge rammer for fremtidig samarbeid.

- Jeg ser frem til å møte representanter for norsk næringsliv i London, og diskutere hva frihandelsavtalen vil bety for dem. Nå som avtalen er på plass kan vi drøfte hvordan norske bedrifter best bør posisjonere seg for å utnytte potensialet for eksport til det britiske markedet, sier næringsministeren.

1. juli opprettet regjeringen en ny eksportfremme enhet, Eksportstrategirådet, som skal bygge et sterkere samarbeid mellom statlige aktører og næringslivet om eksport. Dette skal de gjøre gjennom å tilrettelegge for at næringslivet og virkemiddelapparatet i fellesskap beslutter, finansierer og gjennomfører noen utvalgte større strategiske eksportsatsinger i markeder hvor norsk næringsliv har særlige konkurransefortrinn.

Næringsministeren skal ha bilaterale møter med britiske motparter. Hun møter blant annet den britiske ministeren for næringsliv, energi og industriell strategi, Kwasi Kwarteng.

 

Om handelen med Storbritannia

  • Storbritannia er det landet i verden Norge eksporterer mest til. I 2020 eksporterte norske bedrifter varer for nærmere 135 milliarder kroner til Storbritannia, tilsvarende 22 prosent av all norsk eksport, mens importen var på nesten 42 milliarder kroner.
  • Olje og gass, metaller og sjømat utgjør den største andelen av norsk eksport til Storbritannia.
  • I tillegg selger Norge årlig tjenester til britene for nærmere 40 milliarder kroner. Storbritannia er blant de største og viktigste enkeltmarkedene for norske skipsfartstjenester, ingeniørtjenester og finansielle tjenester.
  • Storbritannia er også et av de største enkeltmarkedene for norske direkteinvesteringer
  • Ifølge siste tilgjengelige tall, fra 2018, importerte Norge varer og tjenester for 85 milliarder kroner. Industrimaskiner, biler og medisiner utgjør en betydelig andel av importen.

Om forhandlingene om en frihandelsavtale

  • Storbritannia forlot EU 31. januar 2020, og samtidig startet det en overgangsperiode som varte frem til 31. desember 2020. Storbritannias uttreden av EU har medført at Norges forhold til Storbritannia ikke lenger er regulert av EØS-avtalen.
  • Forhandlingene startet i august 2020 og ble avsluttet i juni 2021. Norge har opptrådt som talsperson på vegne av Norge, Island og Liechtenstein.
  • Det har blitt holdt løpende forhandlingsmøter, både på ekspert- og forhandlingsledernivå, samt politiske møter.
  • Avtalen trer i kraft etter at både Storbritannia og Norge har gjennomført sine interne prosedyrer.