Usaklige påstander fra Greenpeace

Olje- og energiminister Tina Bru hadde dette svarinnlegget til Greenpeace på trykk i Dagens Næringsliv 2. mars 2021.

I svar til meg 26. februar ønsker Frode Pleym og Halvard Raavand enda en gang å tegne et bilde av ukultur i Olje- og energidepartementet. Slike påstander vitner mest om manglende argumenter hos ledelsen i Greenpeace.

Det er riktig som forfatterne skriver at jeg har lest dommen fra Høyesterett i «klimasøksmålet». Den ga staten medhold på alle punkter. Når Høyesterett i sin grundige dom avviste påstandene om saksbehandlingsfeil i departementet, er det skuffende at Greenpeace gjentar uriktige påstander om petroleumsforvaltningen.

Greenpeace legger ansvaret for Equinors resultater i utlandet og gjennomføringen av utbyggingsprosjekter på norsk sokkel på Olje- og energidepartementet.

Det er riktig at departementet har ansvaret for eieroppfølgingen av statens aksjer i Equinor. Det er imidlertid Equinors styre som er ansvarlige for selskapets investeringer og forretningsdrift, ikke departementet.

 

Det er også riktig at departementet godkjenner utbyggingsplaner på norsk sokkel, og orienterer Stortinget årlig om status for pågående utbygginger. Men det er eierne av de ulike feltene som har ansvaret for å utbygging og drift på norsk sokkel, ikke departementet. Dette er en rollefordeling Stortinget har besluttet, og som i flere tiår har fungert godt for Norge.

Ved å utnytte kompetansen i petroleumsnæringen har oljeforvaltningen bidratt til at store verdier er hentet opp og plassert i en enorm felles formue i Oljefondet. Dette er en suksesshistorie nesten uten sidestykke.

Artikkelforfatterne påstår at petroleumsforvaltningen preges av «vanskjøtsel satt i system» og «systemiske problemer». Dette er en underlig påstand, gitt at Oljefondet har 11.000 milliarder kroner på bok.

Greenpeace burde være ærlige på at det virkelige «systemiske problemet» for dem, er at Norge skaper verdier, arbeidsplasser og bosetning i hele landet gjennom å utvinning av olje og gass.