Utfasingen av den ekstra arbeidsgiveravgiften er godt i gang

Ekstra arbeidsgiveravgift skal fases ut, og vi er allerede godt i gang.

Jeg registrerer at DN ofte kritiserer den ekstra arbeidsgiveravgiften, sist på lederplass 15. januar (dn.no). Jeg ønsker å oppklare noen misforståelser. Det er riktig at regjeringen i statsbudsjettet for 2023 innførte en ekstra arbeidsgiveravgift som et situasjonstilpasset og midlertidig tiltak, for å bidra til inndekning av de ekstraordinære store utgiftene i budsjettet.

Det er viktig å huske på at det kun er den delen av lønnen som er over innslagspunktet, som det beregnes ekstra arbeidsgiveravgift på.

For en ansatt med lønn på 1 million kroner, utgjør den ekstra arbeidsgiveravgiften 7 500 kroner i 2024. For en arbeidsgiver med fire lønnstakere med en lønn på 1 million kroner hver, utgjør samlet ekstra arbeidsgiveravgift 30 000 kroner for foretaket.

Antall sysselsatte økte med over 130 000 personer fra 3. kvartal 2021 til 3. kvartal 2023, og sysselsettingsandelen har de siste to årene vært på det høyeste nivået siden 2009. Og den registrerte ledigheten fortsatt lav – betydelig lavere enn gjennomsnittet i årene før pandemien.

Det antas derfor at den ekstra arbeidsgiveravgiften ikke har påvirket arbeidsmarkedet i stor grad.

Vi har hele veien vært tydelige på at avgiften skulle fases ut. Vi har nå startet utfasing av den ekstra arbeidsgiveravgiften ved å heve innslagspunktet fra 750 000 kroner i 2023 til 850 000 kroner i 2024. Og vi har varslet at vi fortsetter utfasingen i budsjettrundene i år.

Jeg har stor forståelse for at mange bedriftseiere gleder seg til avgiften er borte. Til dem kan jeg si tydelig at den skal fases ut, og vi er allerede godt i gang.