Uttalelse fra utenriksminister Espen Barth Eide:

Seks måneder siden Hamas angrep Israel, et halvt år med krise

Sjelden har seks måneder vært fylt med så mye ufattelig smerte, sinne og sorg som tiden etter terrorangrepet 7. oktober i fjor. I seks måneder har israelske familier sørget over tapene de ble påført da Hamas drepte 1100 israelere og tok 250 gisler. Familier lever fortsatt med frykt for hva som har skjedd med de av gislene som fortsatt er i Gaza.

I seks måneder har palestinerne levde i det som må kunne beskrives som et helvete på jord. Over 33.000 palestinere er drept, mer enn 13.000 av disse er barn. Dag etter dag har folk i Gaza vært vitne til at familier er tilintetgjort, hele nabolag jevnet med jorden og et ufattelig antall mennesker er påført de mest grufulle skader. Skader de skal leve med livet ut.

I seks måneder har verdenssamfunnet vært vitne til at hjelpearbeidere i Gaza har forsøkt å lindre smertene, forsøkt å stilne sulten til barn truet av hungersnød. Også de har operert i konstant livsfare. Få konflikter har krevd så mange liv blant de som er satt til å hjelpe.

I seks måneder har vi sagt tydelig ifra at partene må følge krigens regler. Vi har hele tiden gitt klart uttrykk for at selvforsvarstiltak må være nødvendige og forholdsmessige, og at alle militæroperasjoner må gjennomføres i tråd med krigens folkerett. Norge var blant landene som tidlig advarte Israel mot å gå for langt.

Nå, seks måneder senere, er det et tragisk faktum at altfor lite er gjort for å skille mellom sivile og stridende. Alt for lite er gjort for å få humanitær hjelp inn i Gaza. Når vi trodde det ikke kunne bli verre, har krise blitt erstattet av katastrofe.

I seks måneder har vi vært vitne til et fullstendig sammenbrudd i etterlevelse av humanitærrettens regler. Krigen vi har vært vitne til det siste halvåret undergraver sikkerheten og er svært ødeleggende for både israelere og palestinere. Og det truer stabiliteten i hele Midtøsten.

Krigen kan ikke løses ved bomber og terror. Sammen med likesinnede og flere arabiske land arbeider vi for å få dette over på et annet spor – nok humanitær hjelp inn til Gaza, våpenhvile og frigivelse av gislene, forhandlinger og så en to-statsløsning som gir palestinerne en egen stat og sikkerhet for begge folkene. At vi lykkes med dette vil være avgjørende, ikke bare for folk i Israel og i Palestina, men for oss alle.