Utviklingsministerens innlegg under innspillsmøte om ny Afrika-strategi

– Norge har i flere tiår ført en bred og helhetlig politikk overfor Afrika, med stadig økende vekt på gjensidig interessepolitikk og politiske partnerskap, sa utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereims under innspillsmøtet om ny Afrika-strategi.

(Sjekkes mot framføring)

Kjære alle sammen,

På de fleste av våre kart ser USA og Afrika jevnstore ut.

I virkelighetens verden er Afrika tre ganger større.

Afrika er enormt – og du finner større språklig og menneskelig mangfold på en markedsplass der enn i et middels europeisk land. 

Derfor holder det ikke med kart.

Vi må ha våre øyne og ører på bakken – og lære av andre som også har øynene og ørene festet til det afrikanske terrenget.

Vi må lære av dere – og vi må først og fremst lytte til afrikanerne selv.

Det er ikke lenge siden de fleste pilene pekte riktig vei for Afrika.

Men antallet som sulter – og opplever mat-usikkerhet – har vært voksende hvert år siden 2014. 

Nå har de fleste afrikanske land fått tilbakeslag i den økonomiske og sosiale utviklingen.

Men mens Tanzania er selvforsynt og nær matsuverent – og legger ambisiøse planer for å bli et regionalt eksport-nav for matprodukter – må det kuttes i matrasjonene i Ugandas flyktningleire.

Afrikas horn har ikke opplevd verre tørke siden Live Aid og Band Aid på 80-tallet.  

De globale virkningene av Ukraina-krigen, matkrisen, energikrisen og klimakrisen har forverret utsiktene.

Vi sto allerede midt oppe i en global matkrise før et av verdens kornkamre gikk til angrep på et annet.  

Fra før ledet væpnet konflikt og klimaendringer til ekstremvær, naturkatastrofer og ødelagte avlinger.

Krigen i Ukraina forhindrer forsyninger til mange afrikanske land.   

Afrika står for 65 prosent av verdens uutnyttede dyrkbare areal – og verden burde heller se på hvordan dette enorme potensialet kan utløses – heller enn å sette i gang en ny krig.

Norge har lagt fram en strategi for en kraftsamling mot sult – og en politikk for økt selvforsyning.

Mer enn 600 millioner afrikanere mangler tilgang til elektrisitet. 

Krisen har styrket interessen for energisamarbeid med afrikanske land – men også kastet grelt lys over det afrikanske kontinentets egen energikrise.

Norske bedrifter og fagmiljøer har sterk kompetanse og kan bidra til å fremme løsninger.

Over tid vil det bli økende utfordringer med tilgang til finansiering og økende gjeldsbyrde.

Effektene av klimaendringene slår nå merkbart inn.

Afrikanske land er sentrale aktører i klimaforhandlingene.  

De fortjener ikke å få regningen for skader som stort sett er skapt av andre. 

Det er både rett at Norge skal bidra til å takle disse utfordringene – og det er i vår interesse at vi gjør det.

Klima, miljø og energi kommer stadig høyere på dagsorden – og klimatilpasning og matsikkerhet, likestilling, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er hovedsaker for regjeringen.

Pandemien var en kraftig påminnelse om betydningen av samarbeid og kriseberedskap på helseområdet.

Gjennom kunnskapssamarbeid bidrar vi til å styrke lokale miljøer og institusjoner og miljøer – og til gjensidig forståelse.

Stabiliseringsstøtte og humanitær assistanse forblir nødvendige og sentrale redskaper.

Samtidig får handel og investeringer stadig økende betydning i forhold til tradisjonell bistand.

Norge har i flere tiår ført en bred og helhetlig politikk overfor Afrika – med stadig økende vekt på gjensidig interessepolitikk og politiske partnerskap.

Formålet med strategien er å forankre, videreutvikle og synliggjøre hvordan vi jobber med afrikanske land – og vorfor dette er viktig.

Å tegne kartet slik at det ligner mer på terrenget.

Sammen skal vi innhente innspill, analysere og konsultere bredt med afrikanske land og organisasjoner – og sammen skal vi lage en strategi som treffer både IT-ingeniøren i Lagos, småbrukeren i Malawi og den homofile i Uganda.

Mens norsk landbruk i sin tid skiftet ham – er Afrika snart klar for sitt store rolleskifte.