EØS-midlene: Vergeordning for asylsøkere i Hellas

– Jeg tegnet et tre... Jeg skrev navnet hans på gresk, og han skrev navnet sitt på arabisk. Ti minutter senere lo vi når han gjorde narr av min aksent på arabisk.

Stadig flere mindreårige asylsøkere finner veien til Hellas. Foto: Ekathimerini

Gjennom en tilvenningsprosess forsøker Nefeli Bami å kommunisere med den ni år gamle syriske gutten. Den tredve år gamle sosialantropologen har meldt seg som frivillig verge for enslige mindreårige asylsøkere som ankommer Hellas. Det er den frivillige organisasjonen METAction som står bak vergeordningen. Etter å ha gjennomført en rekke intensive kurs er Bami klar for å stille opp som verge:

– Jeg er ansvarlig for to barn, en ni år gammel gutt fra Syria og en 15 år gammel gutt fra Afghanistan, og i løpet av et par dager får jeg et tredje barn, forklarer hun.

     Les mer: Flere detaljer om prosjektet

Viktig rolle

En verge skal ivareta den mindreåriges juridiske interesser fra det øyeblikket barnet krysser grensen. Gjennom ordningen er hver verge ansvarlig for tre til fire barn. Jenter, uavhengig av alder, gis prioritet, sammen med gutter under 15 år og barn med spesielle behov.  

Det var i 2011 at behovet for en vergeordning for alvor meldte seg, forklarer visepresident i METAction, Laura Pappas. Før ordningen kom på plass var politi- og grensestasjoner i Hellas fulle av unge barn som måtte flyttes til trygge overnattingssteder. Som en følge av den dramatiske økningen i antall asylsøkere er det begrenset med slike plasser i Hellas.

– De hadde ankommet landet ulovlig, men siden de var mindreårige kunne de verken anholdes eller løslates. Utenfor politistasjonen ventet smuglere, sier Pappas.

En vergeordning for mindreårige tilfaller automatisk statsadvokaten, men som en følge av kapasitetsbegrensninger måtte denne rollen delegeres til kvalifisert personell.

– Ansatte i lokal administrasjon og på sosialkontoret viste til sikkerhetshensyn, og nektet å påta seg ansvaret. Det er årsaken til at vi etablerte ledsagerteam som kan følge opp barna gjennom denne prosessen, sier Pappas.

Teamet består alltid av en sosialarbeider og en oversetter, avhengig av barnas nasjonalitet. Det ble også tidlig klart at det var nødvendig med en kontaktperson som kan ledsage barna gjennom oppholdet deres i Hellas, og fungere som et bindeledd mellom ulike etater og støttetjenester.

Innhentet norske erfaringer

I forkant av prosjektet dro METAction til Belgia, Nederland og Norge. Til tross for at tallet på asylsøkere er lavere i disse landene, har alle tre en velfungerende vergeordning.

Norge finansierer prosjektet med om lag 200 000 euro gjennom EØS-midlene.

     Les mer: EØS-midlene i Hellas

Vergens ansvar starter i det barnet krysser grensen til Hellas. Vergen skal ivareta og ledsage barnet gjennom alle innledende screening- og identifikasjonsprosesser med myndighetene, og gjennom proseseen med å finne en ledig plass på et mottakssenter. Hvis nødvendig skal de ledsage barna til asylmottak, sykehus, registrere barna på en gresk skole og til og med sette i gang familiegjenforeningsprosesser i de tilfeller der foreldrene er lokalisert eller bor i et annet europeisk land.

Strenge krav

Selv etter at alle nødvendig proseydrer er avsluttet, forventes det at vergen fortsetterå være til stede i barnets liv, med minst to besøk per måned.

For å kunne melde seg som verge krever METAction at vergen oppfyller visse krav: en grad innen humaniora, tre års erfaring fra arbeid med barn, gode engelskkunnskaper og at kandidaten er over 27 år gammel.

– Responsen var overveldende. Vi mottok 220 CV’er, sier Pappas. 80 kandidater ble valgt ut, hvorav 25 fikk opplæring. De 12 første vergene har startet; ni i Athen og en i Orestiada og på Samos og Lesvos. – Vi ble rørt av responsen vi fikk. Mange søkte uten å i det hele tatt være klar over at vi faktisk tilbyr en symbolsk betaling, sier Pappas.

 

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Ioanna Fotiadi, og ble opprinnelig publisert i den greske dagsavisen Kathimerini.