Vil mykne opp reglene for uføre
Nyhet | Dato: 22.12.2023 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Uføre som jobber mye risikerer i dag å måtte betale tilbake trygd. Nå foreslår regjeringen mer fleksible regler slik at uføre på vei tilbake i full jobb ikke taper økonomisk.
– Jeg vil at så mange som mulig jobber, og at det skal lønne seg å være i arbeid. Derfor gjør vi unntaket med arbeidsforsøk mer fleksibelt. Uføre som allerede jobber litt og vil forsøke å jobbe mer, skal ikke måtte være bekymret for å få et urimelig krav om å betale tilbake trygd, og dermed en økonomisk smell. Dette er helt i tråd med målet om å gjøre overgang fra trygd til arbeid enklere for de som kan jobbe, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Flere uføre har tidligere opplevd å måtte betale tilbake trygd etter at de har kommet ut i jobb. Regelendringen skal bidra til at det ikke skjer. Endringen gjelder uføre som er i et såkalt arbeidsforsøk og tjener så mye at de står i fare for å måtte betale tilbake hele uføretrygden. I dag åpner reglene for ett arbeidsforsøk. Regjeringen utvider nå muligheten slik at uføre kan forsøke seg i arbeid flere ganger uten å måtte betale tilbake trygd.
Flere grenser for inntekt
Det er grenser for hva uføre kan tjene før de blir trukket i trygd. Tjener man mer enn fribeløpet på 0,4 G blir uføretrygden redusert. Det vil fortsatt lønne seg å jobbe, men ved et punkt mister man uføretrygden fullstendig til fordel for lønn. Det er gruppa med høyest inntekt, over 80 prosent av det man tjente før uførhet, som nå får utvidete muligheter til å prøve seg i jobb. Når inntektsøkningen er høy på grunn av at man har kommet seg fast tilbake i arbeid, eller gjort et forsøk på dette, skal ikke uføre betale tilbake uføretrygden de mottok før inntekten passerte grensen.
– Vi må være villige til å vurdere om det er rom for forbedringer i systemet vårt i dag, slik at vi kan få med enda flere. Ingen skal være bekymret for at man taper penger på å jobbe. Arbeid er det viktigste verktøyet vi har for å utjevne sosiale forskjeller. Det gir mestring og mening, og mulighet til å forsørge seg selv og familien sin. Samtidig er det viktig for fellesskapet vårt at så mange som mulig er med og finansiere velferdsordninger som kommer hver og en av oss til gode, sier Brenna.
Fakta om arbeidsforsøk og inntektsgrenser
- Man kan beholde en redusert uføretrygd så lenge den årlige inntekten ikke overstiger 80 prosent av inntekt før uførhet. Tjener man mer, må man som hovedregel betale tilbake uføretrygden.
- Unntaket er arbeidsforsøk. Når inntektsøkningen skyldes et arbeidsforsøk skal ikke uføretrygden kreves tilbake.
- Et arbeidsforsøk er når en ufør har økt inntekten sin over 80 prosent grensen som et ledd i å vende tilbake til arbeidslivet. Dette gjelder uavhengig av om forsøket fører fram eller ikke. Inntektsøkninger som ikke har sammenheng med tilbakevending til arbeidslivet, slik som sesongarbeid eller bonusutbetalinger, faller utenfor reglene om arbeidsforsøk.
- Dagens regelverk skal stimulere uføre til å vende tilbake til arbeidslivet
- Regjeringen vil gjøre det enda enklere å kombinere arbeid og uføretrygd, og foreslår derfor forenklinger og forbedringer i disse reglene
- For å unngå urimelige tilbakebetalingskrav, særlig for uføre som etter et mislykket arbeidsforsøk ønsker å prøve seg på ny, foreslås det at det ikke skal være begrensninger i hvor mange ganger man kan få unntak fra tilbakekreving, så lenge det er snakk om arbeidsforsøk.
- Uførepensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene bygger på folketrygdens regelverk, og forslaget gjelder derfor både for uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra lovfestede offentlige tjenestepensjonsordninger.