Historisk arkiv

VG 24. januar 2008

Voldtekt – det store mørketallet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Av justisminister Knut Storberget og Rita Sletner, leder av Voldtektsutvalget

Voldtekt er et av de mest traumatiserende overgrep et menneske kan utsettes for. Få saker anmeldes og under én prosent av overgriperne blir domfelt, skriver justisministeren og lederen av Voldtektsutvalget.

Voldtekt er et av de mest traumatiserende overgrep et menneske kan utsettes for. Få saker anmeldes og under én prosent av overgriperne blir domfelt.

Voldtektsutvalget legger i dag frem nye tall som viser at mellom 8000 og 16000 personer hvert år blir voldtatt eller forsøkt voldtatt i Norge. Mange vegrer seg for å anmelde, i frykt for at møtet med politi og rettsapparat skal oppleves som et nytt overgrep.

Mørketall – ute og hjemme
I 2006 ble 974 voldtekter og voldtektsforsøk anmeldt. Samtidig vises det i utvalgets utredning til at 8 av 10 anmeldelser blir henlagt av politiet. Dette er en enorm utfordring. Vi kan ikke akseptere at om lag 90 prosent av alle voldtekter og voldtektsforsøk aldri blir kjent for politiet, og at så få av sakene som anmeldes blir oppklart. Til tross for at voldtekt foregår i et så stort omfang og rammer ofrene hardt, forblir gjerningsmennene nærmest usynlige i straffesakssystemet.

Overfallsvoldtekter i Oslo skaper usikkerhet blant unge kvinner. Likevel er mørketallene for voldtekter størst der offeret og gjerningspersonen kjenner hverandre. Mørket er størst der kvinner skal være aller tryggest for voldtekt, nemlig hjemme.

Voldtekt er svært alvorlig kriminalitet. Vi står overfor to fundamentale utfordringer. For det første må vi redusere mørketallene og oppklare mer. For det andre må vi bedre omsorgen for ofrene. Vi har en strafferett som i for stor grad har vært laget av og for menn. I tillegg kommer vi til kort med strengere straff alene – sivile tiltak for ofrene kan gi bedre hjelp og omsorg til alle som rammes.

Regjeringen oppnevnte høsten 2006 et utvalg som skulle utrede årsaker til at voldtekter ikke blir anmeldt. I tillegg skulle utvalget se på voldtektsofrenes situasjon, foreslå hjelpetiltak og se på hvordan voldtekter kan forebygges. Voldtektsutvalget legger frem sine forslag til tiltak på en pressekonferanse i dag. Innspillene vil være avgjørende for en mer kraftfull og målrettet innsats for å bekjempe voldtekt. 

For mange blir rammet
Voldtektsutvalget mener det er et konservativt anslag at mellom 8000 og
16000 personer opplever voldtekt eller voldtektsforsøk hvert år. Virkeligheten kan være verre.

Tall fra politiet viser at voldtektsanmeldelsene har økt kraftig de siste fem årene. Antallet steg med 9,6 prosent fra 2006 til 2007 og med 28,6 prosent fra 2003 til 2007. Økningen i anmeldelser kan være et uttrykk for at omfanget av voldtekt øker. Men det kan også være et uttrykk for at flere av ofrene velger å anmelde nå enn før.

Det er ikke tilfeldig hvem som er offer og hvem som er overgriper. Et av de mest iøynefallende trekkene ved voldtekt er at det nesten utelukkende er menn som forgriper seg. De fleste ofrene er kvinner. Man ser et klart kjønnsperspektiv.

Flere må anmelde
Mange voldtektsofre føler skyld og skam over det som har skjedd. Det kan i seg selv være en årsak til at de ikke ønsker å anmelde det de har opplevd. Noen føler kanskje at de burde ha oppført seg annerledes og tar på seg skylden for det som skjedde.

Vi må få flere til å anmelde. Flere oppklarte saker og flere domfellelser vil trolig føre til at flere velger å anmelde. Og det er viktig. For det første fordi det bidrar til bedre forebygging, i forhold til at potensielle overgripere ser at det har strafferettslige konsekvenser å begå voldtekt og dermed lar det være. For det andre fordi det vil forsterke de negative holdningene og fordømmelsen av voldtekt generelt i samfunnet.

Flere saker skal oppklares
Dersom politiet skal greie å oppklare flere voldtektssaker, må kompetansen og de nødvendige ressursene være på plass. Regjeringen har derfor økt politiets driftsbudsjett og gjennomført rekordhøye opptak til politihøyskolen de to siste årene. 

Men det viktigste grepet vi har tatt, er å få DNA-reformen på plass i budsjettet. For å oppklare flere saker, må mange flere straffedømte enn i dag registreres i DNA-registret. For politiet er DNA-reformen trolig ett av de viktigste redskapene for oppklaring av kriminalitet, fordi registret vil være med på å effektivisere etterforskningsarbeidet. For publikum vil det bety at langt flere anmeldelser ender med oppklaring og dom.

Hvert politidistrikt har egne familievoldskoordinatorer i full stilling som skal jobbe med seksuelle overgrep, og i de største politidistriktene etableres det egne team som arbeider med denne type saker. I Oslo og Agder er dette allerede på plass.

Bedre hjelp til ofrene
Regjeringen er opptatt av å styrke voldtektssofres rettssikkerhet. Den som blir utsatt for voldtekt har rett til bistandsadvokat, også før saken anmeldes.

Helsetjenestens behandlingstilbud til personer som har blitt utsatt for voldtekt og andre seksuelle overgrep er styrket. Regjeringen vil i 2008 få på plass tilgjengelige voldtekts- og voldsmottak over hele landet og sikre at legevakt/akuttmottak har kompetanse og utstyr til å ivareta ofrene og sikre bevis.

Videre er det etablert fem regionale ressurssentre på volds- og traumefeltet.  Sentrene skal bistå tjenesteapparatet med informasjon, veiledning og kompetanseutvikling og etablere nettverk mellom alle relevante samarbeidsparter i regionen.

Handling – nå
Selv om vi har fått viktige tiltak på plass, gjenstår mye i forhold til å hjelpe ofrene og hindre at voldtekter skjer. Voldtektsutvalget vil gi oss ny kunnskap gjennom sin utredning i dag. Nå vil vi bruke denne kunnskapen til å styrke innsatsen ytterligere.

 

Til toppen