Kart og statistikkressurser for planlegging etter plan- og bygningsloven
Artikkel | Sist oppdatert: 09.03.2026 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Statistikk, geografiske data og analyser er viktig som kunnskapsgrunnlag for planlegging etter plan- og bygningsloven. Denne siden gir en oversikt over relevant statistikk, karttjenester og verktøy som kan støtte i arbeid med samfunns- og arealplanlegging. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder både grunnkart og temadata som informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven.
Bruk av geografisk informasjon fra DOK bidrar til en kunnskapsbasert forvaltning og effektive planprosesser.
Planlegging etter plan- og bygningsloven (www.planlegging.no) gir en samlet introduksjon til planlegging etter plan- og bygningsloven, med veiledning om plansystemet, nasjonale føringer og ulike fagtema som skal ivaretas i arealplanlegging. Den fungerer som et kunnskapsgrunnlag for både prosesser, verktøy og krav i offentlig planlegging.
Kart og eiendomsdata gir oversikt over statens kart- og geodatapolitikk, inkludert geodata, tinglysing, matrikkelen og det offentlige kartgrunnlaget. Den forklarer hvordan geografisk informasjon brukes i plan- og byggesaksarbeid og gir tilgang til veiledning, data og aktuelle rapporter. Kartverket
Bygg-sidene beskriver statens arbeid med byggesaksprosesser, byggkvalitet og regelverk som skal sikre gode, trygge og bærekraftige bygg. Den presenterer også nyheter, veiledere og tiltak som effektiviserer byggesak og utvikling av bygd miljø. Direktoratet for byggkvalitet (DIBK)
Temasiden om boligmarkedet tar for seg regjeringens boligpolitikk, inkludert mål om trygge, rimelige boliger, økt boligbygging og tiltak for et velfungerende leie- og eiemarked. Den belyser også politiske strategier og initiativer for å møte nasjonale boligbehov. Husbanken
By- og stedsutvikling (www.stedsutvikling.no) gir veiledning og ressurser for planlegging og utvikling av byer og tettsteder, med fokus på attraktive, bærekraftige og funksjonelle steder. Den samler verktøy, eksempler, tilskuddsordninger og faglige råd som støtter kommuner og andre aktører i stedsutviklingsarbeid. Design og arkitektur Norge (DOGA) og Distriktssenteret.
Det offentlige kartgrunnlaget
Geodata fra det offentlige kartgrunnlaget er en viktig del av informasjonsgrunnlaget for kommune- og reguleringsplanlegging, konsekvensutredninger, risiko- og sårbarhetsanalyser og byggesak.
Kommunene skal i samarbeid med staten organisere ajourføring og tilgang til det offentlige kartgrunnlaget. Kommunen, utbyggere, statlige etater og Kartverket må følge det som står i kart- og planforskriften.
| Definisjon av det offentlige kartgrunnlaget i kartforskriften f) det offentlige kartgrunnlaget, en samling geodata som kommunene, Statens kartverk og andre offentlige etater har ansvar for og som består av et representativt, systematisk og tematisk ordnet utvalg geodata knyttet til administrative, juridiske, fysiske, miljøfaglige og infrastrukturmessige forhold. |

Eldre veiledere til kart- og planforskriften.
Grunnkart, matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart) inngår i det offentlige kartgrunnlaget. Nytteverdi, dekning og fullstendighet; og teknisk kvalitet og dokumentasjon er kriterier for utvelgelse av temadata. Plandata som kommune- og reguleringsplaner ligger ikke under det offentlige kartgrunnlaget men skal inn i planregisteret.
Endringer i det offentlige kartgrunnlaget for 2026
I forbindelse med denne revisjonen har kommuner, statlige etater og plan- og temadatautvalg i fylkene foreslått endringer. Forslagene er vurdert av fagmyndighetene og Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), med bistand fra Kartverket.
Det blir også endringer i DOK-listen for 2026. Tre datasett er nye på listen.
- Kart over grå arealer
- Nettanlegg utbygd
- Nasjonalt grunnkart for arealanalyse
Datasett som får nye navn i 2026:
|
Nåværende navn |
Nytt navn |
|
Steinsprang – Aktsomhetsområder |
Aktsomhetskart for steinsprang |
|
Skredfaresoner |
Faresone for skred i bratt terreng |
|
Flomsoner |
Faresonekart for flom |
|
Kvikkleire |
Faresonekart for kvikkleireskred |
Se listen med datasett som inngår i det offentlige kartgrunnlaget (DOK) per januar 2026 (pdf) (excel) for detaljer.
Gjennom prosesser i hvert fylke blir kommunene involvert i å velge ut hvilke DOK-datasett som er aktuelle for oppgaver etter plan- og bygningsloven i kommunen. Det er etablert verktøy i Geonorge der hver kommune logger inn og bekrefter de nasjonale data som de ønsker å definere som sitt DOK, og i verktøyet kan de også definere egne lokale DOK-tilleggsdata. Listen skal skal revideres en gang per år. Prosessen med å gjennomgå DOK i kommunen omtales fra og med 2019 som å «velge DOK».
Det er Kartverkets fylkeskartkontor som organiserer arbeidet med å velge DOK. Fylkeskartkontorene holder informasjonsmøter om DOK og arbeidet organiseres sammen med annen geodataplan-aktivitet.
Velge det offentlige kartgrunnlaget (DOK) i kommunen (Geonorge)
Mange brukere har savnet en oversikt over hvilke områder som er kartlagt, og ikke kartlagt, i de enkelte datasettene. Fra og med 2019 kom det krav om dekningskart som skal gi bruker bedre informasjon om kvaliteten, fullstendigheten og dekningen for datasettene. Kartverket skal sammen med utvalgte DOK-dataeiere komme frem til en metode for etablering og distribusjon av slike dekningskart. Det legges derfor opp til to års innføringstid for dette kravet. Dekningskartet som ligger på Geonorge i dag, viser hvilke datasett som har data i hvilke kommuner, men sier ingenting om hvor det er kartlagt og ikke kartlagt.
Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Datasett i det offentlige kartgrunnlaget er beskrevet i statusregisteret på den nasjonale geoportalen, geonorge.no. Kartverket har en generell informasjonsside om det offentlige kartgrunnlaget på kartverket.no.
Selv om et datasett tilfredsstiller de tekniske kriteriene for å godkjennes i DOK kan selve innholdet ha ufullstendig dekning eller andre mangler. Dataeier er ansvarlig for innholdet og forslag om endringer i datainnhold rettes til dataeier.
Det er laget en oversikt over kommunens valgte DOK-data som viser hvilke datasett kommunene har valgt.
Kommunal- og distriktsdepartementet har egne sider om fremstilling av arealplaner, planregister og plandialog.
- Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) per januar 2021 (pdf) (excel)
- Veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister
- Brev om igangsetting og frister - det offentlige kartgrunnlaget (19. desember 2014)
- Høring (2017) - forslag til endringer i kart- og planforskriften
- Høring (2012) - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget
- Kart- og planforskriften (Lovdata)
Fra SSBs hovedside finner du sentral samfunnsstatistikk nyttig i planlegging, blant annet om befolkning, arbeid, transport, klima, helse og utdanning. I statistikkbanken kan du utforske et bredt utvalg statistikk og tidsserier, samt lage egne uttrekk og lagre dem i ulike filformater. For å gi landsdekkende kunnskap om arealer har SSB etablert statistikk over arealbruk og arealressurser, tilgjengelig under Natur og miljø: areal.
Nedenfor er noen kilder til arealrelatert statistikk som er relevant i planleggingsarbeid:
Arealbruk og arealressurser: Viser dagens arealbruk, inkludert bruksformål for bebygd areal og markslag i ubebygde områder. Publiseres årlig.
Kommunenes arealplaner: Inneholder statistikk om planlagt arealbruk på kommuneplannivå og reguleringsplannivå, med arealformål og arealreserver. Publiseres årlig.
Arealbruk i tettsteder: 80 % av tettstedsarealet er bebygd, halvparten til bolig. Statistikken viser formål og grad av utbygging i hvert tettsted. Publiseres årlig.
Befolkning og areal i tettsteder: Over 80 % bor i tettsteder, hvor veksten også er størst. Statistikken viser utvikling og befolkningstetthet. Publiseres årlig.
Aktivitet i sentrumssoner: Viser hvor mange som bor og jobber i sentrumssoner, i takt med økende urban bosetting. Publiseres årlig.
Byggeaktivitet i strandsonen: Strandsonearealet er under press, og en tredjedel er påvirket av inngrep. Statistikken viser bygging og tilgjengelig strandsone, også langs vassdrag. Publiseres årlig.
Kommunenes arealplaner: Statistikken inneholder tabeller som beskriver planlagt arealbruk i Norge, og er basert på data fra kommunenes arealplaner lastet ned fra Geonorge.
Kommunal forvaltning av landbruksarealer: Viser hvor mye dyrka og dyrkbar jord kommuner planlegger å omdisponere, særlig i pressområder. Publiseres årlig.
Fritidsbyggområder: Norge har over 450 000 fritidsbygg. Statistikken viser om bygging skjer i større områder eller som spredt bebyggelse. Oppdateres årlig.
Rekreasjonsareal og nærturterreng: Over halvparten av tettstedsbefolkningen har trygg tilgang til rekreasjonsområder, særlig i mindre tettsteder.
Plan- og byggesaksbehandling: Viser antall planer, innsigelser og saksbehandlingstid. Mye statistikk er tilgjengelig i SSBs kartportal.
KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering): Nasjonalt system for styringsinformasjon om kommunenes aktiviteter og ressursbruk, med årlige publiseringer i mars og juni. Gir tidsserier som er nyttige i planlegging.
KDD samarbeider med SSB om å utvikle og tilgjengeliggjøre arealstatistikk, og Arealprofiler for alle norske kommuner publiseres hvert år på ssb.no.
«Indikatorer for arealprofiler» og «Kommuneareal» formidler statistikk og informasjon for å bidra til et åpent og bredt kunnskapsgrunnlag om arealbruk.
Målet er enkel, brukervennlig tilgang til statistikk som kan brukes i overordnet planlegging og som støtte for arealregnskap, samt oppfølging av nasjonale forventninger og FNs bærekraftmål.
Arealprofilene gir kommunene rask tilgang til relevante indikatorer, med mulighet for fordypning via ssb.no.
Tableau public SSB Arealprofiler
Fra 2026 forvaltes og distribueres NAP gjennom Direktoratet for byggkvalitets Fellestjenester plan og bygg, noe som skal styrke tilgangen til oppdaterte plandata i landet.NAP er et nasjonalt digitalt register som samler og distribuerer nær alle arealplankart i Norge, basert på felles spesifikasjoner for digital arealplanlegging. Plankart synkroniseres og deles fra kommunenes planregistre for både vedtatte plankart og planforslag slik at de blir tilgjengelige på tvers av sektorer og forvaltning. Som en nasjonal kopi av plankart fra kommunale planregistre legger NAP til rette for effektivt innsyn, analyser, statistikk og ulike typer planfaglige vurderinger. Løsningen støtter også muligheter for planregnskap ved at dataene er ensartede, maskinlesbare og kan kobles mot andre datakilder for å beregne arealbruk og endringer over tid..
DiBK, Kartverket og KS samarbeider om å sikre en løsning som opprettholder gode tjenester rundt NAP.
Får ansvar for deling av plandata (Direktoratet for byggkvalitet)
Nasjonale plandata på Geonorge
Det nasjonale grunnkartet for arealanalyse har som mål å gi et enhetlig og kvalitetssikret datagrunnlag som kan brukes i ulike typer arealanalyser og ulike arealregnskap – enten det er lokale, regionale eller nasjonale analyser. Kartet er basert på eksisterende data fra det offentlige kartgrunnlaget, og gir kommunene et felles og oppdatert datagrunnlag for å vurdere arealbruk. Det samler standardiserte datasett om bygninger, infrastruktur, naturtyper og arealdekke. For saksbehandlere i plan- og byggesaker gir dette mer presise vurderinger og bedre beslutningsstøtte. Nasjonalt grunnkart for arealanalyse er et samarbeid mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet, og de vil også videreutvikle og forvalte grunnkartet framover.
Nasjonalt grunnkart for arealanalyse
Nasjonalt grunnkart på Geonorge
Denne siden gir deg oversikt over viktige statlige og regionale karttjenester som gir som støtter planlegging og arealforvaltning. Geonorge.no er den nasjonale geoportalen i Norge for kartdata og annen stedfestet informasjon. På Geonorge kan du få direkte tilgang til blant annet nasjonale, regionale og lokale plandata.
Statlige og regionale kartinnsynsløsninger gir tilgang til et bredt spekter av geografisk informasjon som er viktig for planlegging, forvaltning og beslutningsstøtte. Løsningene samler data fra mange sektorer blant annet samferdsel, miljø, kulturminner, sikkerhet, landbruk, energi, arealbruk og statistikk. Gjennom kartportalene får brukere innsikt i alt fra infrastruktur, natur- og miljøverdier og kulturminner til støysoner, tilgjengelighet, droneforbudssoner og arealressurser. Løsningene er sentrale verktøy for kommunal og regional planlegging, konsekvensutredninger, beredskap, saksbehandling, analyser og strategisk utviklingsarbeid – og bidrar til bedre beslutninger basert på oppdatert og kvalitetssikret kart- og statistikkgrunnlag.
|
Agder fylkeskommune |
|
|
Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner |
|
|
Artsdatabanken |
|
|
Avinor |
|
|
Bane NOR |
|
|
Direktoratet for mineralforvaltning |
|
|
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb.no) |
|
|
Fiskeridirektoratet |
|
|
Kartverket |
|
|
Kommunal- og distriktsdepartementet |
|
|
Kystverket |
|
|
Miljødirektoratet |
|
|
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) |
|
|
Norsk institutt for bioøkonomi |
|
|
Nye Veier |
|
|
Riksantikvaren |
|
|
Statens vegvesen |
|
|
Statens vegvesen, Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO) og Statens kartverk |
|
|
Statistisk sentralbyrå |
|
|
Statistisk sentralbyrå |
|
|
Statistisk sentralbyrå |
|
|
Statistisk sentralbyrå |
|
|
Statsforvalteren i Innlandet, Statens vegvesen, Innlandet fylkeskommune og Kartverket Innlandet |
|
|
Statsforvalteren i Nordland og Nordland fylkeskommune |
|
|
Statsforvalteren i Rogaland, Rogaland fylkeskommune, Kartverket Rogaland |
|
|
Statsforvalteren i Troms og Finnmark |
|
|
Statsforvalteren i Trøndelag Møre og Romsdal fylkeskommune Trøndelag fylkeskommune |
|
|
Statsforvalteren i Vestland og Vestland fylkeskommune |