Strukturen i finansnæringen - statlig eierskap

Det vises til brev datert 29. februar 2000 vedrørende DnBs kjøp av aksjeopsjoner og aksjeterminer i Kreditkassen.

Spørsmål a):
Som jeg meddelte Per-Kristian Foss pr. telefon mandag 28. februar, og som jeg senere har meddelt til pressen ble Finansdepartementet informert av Statens Bankinvesteringsfond om DnBs oppkjøp først mandag morgen, ca. kl. 9.45. Jeg formidlet da til Bankinvesteringsfondet at DnB snarest burde gjøre saken kjent, noe som skjedde i en børsmelding kl. 11.23 samme dag.

Spørsmål b):
Brevet av 29. februar har vært forelagt Statens Bankinvesteringsfond. Bankinvesteringsfondet sier i sitt svarbrev av 1. mars 2000, vedlagt, at de ikke var orientert om at DnB hadde planer om eller ville beslutte å erverve aksjeopsjoner og aksjeterminer, før etter at kjøpene var gjennomført. Det opplyses videre at Bankinvesteringsfondet således heller ikke på noen måte var engasjert i eller informert om oppkjøpet før i ettertid.

Spørsmål c):
Som jeg tidligere har gitt uttrykk for, er jeg overrasket over DnBs oppkjøp. Jeg anser dette som lite hensiktsmessig i den nåværende fasen, hvor Bankinvesteringsfondet, på bakgrunn av Stortingets behandling av Kredittmeldinga, er i ferd med å vurdere mulige aktuelle strukturelle løsninger for DnB og Kreditkassen.

Spørsmål d):
Når det gjelder spørsmålet om jeg vil bidra til å fremskynde regjeringens avklaring av de strukturspørsmålene som Stortinget tok opp i forbindelse med Kredittmeldinga 1998, vil jeg vise til mitt innlegg i Stortingsdebatten 7. desember 1999:

"Dette er en svært viktig sak med store økonomiske dimensjoner. Det vil derfor ikke være forsvarlig å pålegge arbeidet et tidspress som kan svekke mulighetene for å oppnå de beste løsninger. Jeg vil derfor ikke sette noen bestemt tidsfrist for ferdigstillelse av arbeidet. Jeg forutsetter likevel at Bankinvesteringsfondet ikke bruker unødig lang tid, men gjennomfører oppdraget så raskt som et grundig og forsvarlig arbeid tillater."

Jeg har senere ved kontakt med Bankinvesteringsfondet forsikret meg om at arbeidet skjer i tråd med nevnte forutsetning.

Spørsmål e):
Mitt (og Regjeringens) syn på en sammenslutning på DnB og Kreditkassen er klart uttrykt i Kreditmeldinga 1998, side 33, høyre spalte:

"Med dagens marknadssituasjon synes det ikkje vere aktuelt å tillate at dei to største forretningsbankane blir slått saman."

Jeg viser imidlertid også til innstillingen til meldingen, hvor flertallet i komiteen på side 13 uttaler:

"Mellom anna på denne bakgrunnen meiner flertalet at dei strukturpolitiske retningslinene ikkje bør utelukke at dei to største forretningsbankane kan slåast saman."

Jeg viser videre til at flertallet i finanskomiteen i innstillingen til Kredittmeldinga gikk inn for at staten må medvirke til å etablere en sterk norsk løsning i finansmarkedet, slik at det nasjonale eierskapet ikke blir svekket. På denne bakgrunnen fikk Bankinvesteringsfondet i brev av 9. desember 1999 i mandat å vurdere mulige strukturelle løsninger for DnB og Kreditkassen. Når Bankinvesteringsfondets tilrådning foreligger, vil Regjeringen ta stilling til hvilken løsning som skal velges.

Jeg vil for øvrig minne om at retningslinjene for hvordan staten gjennom Bankinvesteringsfondet skal utøve eierskapet er lagt av Stortinget. Det er lagt til grunn at Bankinvesteringsfondet skal utøve sin eierfunksjon i generalforsamlingen, herunder medvirke ved valg til de styrende organer. Det er også lagt til grunn at fondet ikke skal gripe inn i forhold til den løpende bankdrift, og heller ikke være direkte representert i bankenes styre. Regjeringen foreslo i Kredittmeldinga 1998 at staten som eier skulle kunne nominere representanter til styret i samsvar med sin eierandel. Flertallet i finanskomiteen gikk i mot dette ved behandlingen av Kredittmeldinga.

Med hilsen
Gudmund Restad