Historisk arkiv

Statens pensjonskasse 100 år

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies tale ved festmiddagen.

Sjekkes mot fremføring

Stortingsrepresentanter

Gjester

Kjære alle sammen

Gratulerer med dagen, Statens pensjonskasse.

Gratulerer Finn Melbø.

Velkommen til festmiddag og markering av 100-årsjubilanten. 

Jubileet er en fin anledning til å se vår egen samtid i lys av historien. For sjelden har historien betydd så mye for samtidens ordninger og politiske debatt, som i det statlige tjenestepensjonssystemet.

De statlige tjenestepensjonene ble raskt et forbilde for de universelle pensjonene, som kom mye senere.

*

Selv om jeg styrer SPK, og kommer til å bli alderspensjonist en gang i framtiden, må jeg være ærlig: 

Jeg kommer aldri til å kjenne reglene for statlig tjenestepensjon til bunns. Selv ikke tariffestede skift- og turnusordninger kommer opp mot statlig tjenestepensjon i kompleksitet.

SPKs historie kan derfor sies å være et «forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige», for å låne Dag Solstads ord. 

Heldigvis har jeg tilgang til landets beste pensjonsekspertise i SPK, og i departementet. Jeg har ingen problemer med å forstå at de første direktørene som skulle få SPK til å stå på beina, var matematikere.

*

Plikt og tillit er kanskje de verdier som best beskriver de statlige pensjonsordningene:

Plikten til å avsette en viss andel av lønna hver måned gjennom hele yrkeslivet til pensjon, og tilliten til at staten vil innfri sine forpliktelser.

Per i dag utgjør forpliktelsene 500 milliarder kroner.

Men dette er ikke penger som kan utbetales i morgen. Derav tilliten. 

De statlige pensjonsordningene er ansett for å være gode.

Grunnen er åpenbar: SPKs medlemmer har trolig verdens sikreste pensjonsordning. Slik er det ikke i mange andre land.

Der ser vi brennende bildekk i gatene når staten forsøker å reformere pensjonsordningene. 

Bare statsansatte har lovregulert medlemskap i SPK, men i tillegg er det mange andre grupper som er medlemmer.

Lærerne er faktisk den største gruppen.

Jeg tror at svaret er at SPK skjøtter sin oppgave godt, og pensjonistene er trygge på at de får pensjonen de har krav på.

Det er ingen tvil om at SPK er ettertraktet!

Nøyaktig 50 år etter at SPK ble etablert - i 1967 - skrev en berømt, ung mann en sang - der han ga uttrykk for bekymring over hvorvidt han kom til å bli tatt vare på, og sørget for, når han i 2006 gikk av med pensjon: «Will you still feed me – when I'm Sixty Four?» Sangen toppet hitlistene, og ble utgitt på tidenes beste album. 

Sangen traff åpenbart en nerve her hjemme også, for visesangeren Ivar Medaas gikk straks i gang med levealders-justering i tråd med norske forhold, og da ble det: «Når eg er 67.» 

Etter mitt syn er det nettopp de unge som bør være opptatt av pensjon.

De finansierer de eldres pensjon.

De unges pensjoner ligger ikke i en pengebinge.

Det er dette bærekraft handler om. 

Et bærekraftig velferdssamfunn er regjeringens viktigste oppgave de neste fire årene – eller Carry that Weight – som Paul McCartney ville sagt. 

Det aller viktigste grepet for å sikre dette framover i tid, er å fullføre pensjonsreformen og sikre høy sysselsetting.

Det har jeg store forhåpninger til.

*

SPK har vært, og er, en viktig aktør i pensjons- og velferdspolitikken. SPK forvalter store verdier for svært mange – og på vegne av samfunnet. 

Jeg vil særlig trekke fram, at SPK har gjennomført flere omfattende IKT-moderniseringer - til rett tid, rett pris og rett kvalitet, som andre etater kan lære av – samtidig som dere har håndtert de viktige kjerneoppgavene. 

SPK har blitt en grunnleggende del av alle medlemmenes  arbeidsbetingelser, sikkerhets- og velferdsnett.

Det er minst like stort behov for SPK i dag som for 100 år siden. 

Det er altså mange gode grunner til å feire jubilanten.

Departementets gave til SPK, er et litografi av Nico Widerberg.

Gaven står på gavebordet.

Litografiet heter «Livslyst».

Bildet og tittelen passer godt til SPK!

*

Takk til historiker Harald Espeli og bok-komiteen for en flott jubileumsbok! 

Den viser ikke minst at historien om de statlige tjenestepensjonene og utbygging av velferdsstaten, er tett forbundet med historien om et selvstendig og moderne Norge. 

Gratulerer med jubileet!

***