Historisk arkiv

Pressemelding:

Barnevernsreformen: Bedre hjelp der barna bor

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) la fredag 31. mars fram barnevernsreformen, som skal gi mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet. Endringene skal styrke kommunenes forebyggende arbeid og tidlig innsats.

- Barn som lever under dårlige oppvekstvilkår får ikke god nok og tidlig nok hjelp der familiene bor. Derfor vil vi gi økt ansvar til kommunene for at de skal forebygge mer og at de ulike tjenestene skal samarbeide bedre. Det gjør at flere beslutninger kan tas av dem som er nærmest barna, sier Horne. 

Tidlig hjelp

I dag er ansvaret for barnevernet delt mellom stat og kommune. Enkelte viktige beslutninger tas langt fra barna og familiene, koordinering av ulike tjenester for barn og familier er for svak, og kommunene har for lite valgfrihet.

- Forebygging av omsorgssvikt handler i stor grad om å gi familiene støtte og hjelp som bidrar til å styrke barns omsorgssituasjon. Bedre samordning av tjenestene som møter barn og familier vil bidra til helhetlig støtte og hjelp. Slik vil flere barn og familier få rett hjelp til rett tid, sier statsråden.

Det foreslås å gi kommunene et større økonomisk ansvar for tiltak i barnevernet. Kommunene vil med dette disponere større deler av ressursene i barnevernet, men de må også betale mer for kostbare og inngripende tiltak som fosterhjem og institusjon. Dette gir økt økonomisk handlingsrom til å bygge opp gode lokale tilbud til familier som trenger tett oppfølging, samtidig som det gir kommunene sterke insentiver til å prioritere dette arbeidet.

 

Hjelp der barna bor

Forslaget som fremmes gir kommunene økt ansvar på fosterhjems- og institusjonsområdet og for hjemmebaserte tiltak.

Kommunene får ansvar for all veiledning av fosterhjemmene. Kommunens ansvar for oppfølging av fosterhjemmet og fosterbarnet lovfestes. Denne oppfølgingen inkluderer også fosterforeldrenes egne barn. Kommunens plikt til å søke etter fosterhjem i familie og nettverk skal forsterkes.

- Barnevernsbarn som vokser opp hos personer de har en nær tilknytning til, sjeldnere må flytte fra fosterhjemmet og dermed har en mer stabil hverdag. Derfor vil vi lovfeste kommunens plikt til å vurdere om det finnes egnet fosterhjem i barnets slekt eller nære nettverk. Kommunene skal også dokumentere at dette er gjort, sier barneministeren.  

Valgfrihet ved bruk av institusjon

Også barn som bor på institusjon skal ha et godt tilbud. For å opprettholde god kvalitet i institusjonstilbudet vil staten fortsatt ha ansvar for at det til enhver tid er et tilgjengelig og differensiert institusjonstilbud. Kommunene skal få økt valgfrihet ved bruk av institusjon og ha mulighet til å velge mellom tilgjengelige og forsvarlige plasser, uavhengig av om institusjonsplassen er statlig eller privat. En portal med oversikt over alle institusjonene skal gjøre kommunene i stand til å gjøre gode valg for barna.

- Kommunenes økte valgfrihet vil bidra til at det legges større vekt på deres vurderinger og kjennskap til barnet. Det kan også bedre ivareta barnets rett til medvirkning, sier statsråden.

 

Lovfestet utredning av de minste barna

Regjeringen foreslår å lovfeste et statlig tilbud om spesialiserte utredninger av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0 – 6 år. Dette kan gis når det er stor usikkerhet om barnets omsorgssituasjon er god nok. Tilbudet skal bygge videre på dagens sentre for foreldre og barn, men Barne-, ungdoms- og familieetatens bistand kan også foretas ambulant eller hjemmebasert.

- Dette vil bidra til at vi bedre fanger opp barn og familier som er i en vanskelig livssituasjon, og gir dem tilpasset hjelp på et tidlig tidspunkt, sier Horne.

Det foreslås også en ny plikt for kommunen til å gi melding til barnevernstjenesten ved tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige i en helseinstitusjon. Formålet med forslaget er bedre beskyttelse av ufødte barn. Barnevernstjenesten kan ha stor nytte av å få vite om barnets situasjon før fødsel. 

Bedre kompetanse

Det er i dag et stort behov for å heve kompetansen i det kommunale barnevernet. Nødvendig kompetanse er en forutsetning for å overføre ansvar og oppgaver fra stat til kommune. I dag er det for store kvalitetsforskjeller mellom kommunene.

- Barnevernstjenestene har selv etterspurt økt kompetanse, og med dette setter vi i gang et historisk kompetanseløft. Vi vil legge frem en egen kompetansestrategi for det kommunale barnevernet til høsten. Hovedelementene i strategien skal være etablering av nasjonale utdanningstilbud for ansatte, veiledningsteam og lokale kompetansemiljøer som kan bidra med praktisk veiledning til kommunene, sier Solveig Horne.

Tjenestene skal få betydelig bedre mulighet enn i de har i dag til å tilegne seg oppdatert kompetanse og spisskompetanse i arbeid med krevende barnevernssaker. Kompetansestrategien skal gjelde for perioden 2018 – 2024. 

 

Sterkere ledelse

Et godt forebyggende arbeid og samarbeid på tvers av tjenester stiller krav til ledelsen i barnevernet, til kommunenes styring av barnevernet og til det samlede, familiestøttende arbeidet.

- God ledelse er avgjørende for et godt barnevern. Vi må ha dyktige barnevernsledere og kommunenes øverste ledelse må engasjere seg i barnevernet. Tiltak for å styrke lederkompetanse i barnevernet har derfor høy prioritet. Jeg er glad for at vi i fjor fikk på plass en ny barnevernlederutdanning, sier barneminister Horne.

Jevnlige tilstandsvurderinger om barnevernet i kommunestyrene er blant tiltakene som foreslås. Det skal vurderes å endre dagens bestemmelse om barnevernsleders myndighet slik at kommunens styringsansvar blir tydeligere. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal utrede behovet for å stille mer formelle kompetansekrav til ledere i barnevernet.